Derimot: 19.august er årsdagen for CIA-kuppet i Iran i 1953. Det er ikke uten grunn at USA ansees som en djevel av mange iranere.
derimot.no:
Det kan være nyttig å minne om historien som har ledet opp til det som utspiller seg i dag. Handlingene vi kan observere i verden skjer ikke løsrevet men i en bestem historisk kontekst. Dette gjelder alle land og situasjoner, f.eks i Ukraina – eller Iran.
Det er ikke mange som i dag som er klar over at en del av den historisk bakgrunnen for det som nå utspiller seg i Iran vanskelig kan forståes uten å ta med at landet ble utsatt for et statskupp i 1953 organisert av USAs og Storbritannias hemmelige tjenester for å forhindre at befolkningen i Iran fikk kontroll over sine store oljekilder.
Mosaddeq var valgt av et flertall av befolkningen for å gjennomføre denne viktige reformen men ble avsatt til fordel for den upopulære sjahen (keiseren) som var helt i lommene på de vestlige stormaktene.
Det som kjer i Ukraina har visse likhetstrekk med denne historien, men en skal ikke alltid trekke parallellene for langt. Det som er felles er imidlertid dette. Statskupp er historisk et av verktøyene i USAs politiske verktøykasse når de står overfor en gitt uønsket politisk situasjon.
Av den grunn er også dette en historie å lære av.
Knut Lindtner
Redaktør
CIAs kupp mot Mosaddeq i 1953 er fortsatt kilden til Irans mistillit til USA.
Nesten syv tiår har gått siden et amerikansk-orkestrert kupp styrtet Irans daværende statsminister Mohammad Mosaddeq. Denne beryktede handlingen gir fortsatt næring til iranernes dype mistillit til Amerika i dag.
I anledning årsdagen for det USA-ledede kuppet i Iran sa Ali Bahadori Jahromi, talsmannen for den iranske regjeringen, fredag at det å stole på USA i internasjonale relasjoner er «meningsløst», og siterer det som en av de tre leksjoner for Iran fra statskuppet i 1953.
I august 1953 veltet American Central Intelligence Agency (CIA), i ledtog med det britiske spionbyrået, den folkevalgte regjeringen til Mosaddegh i Iran.
Det er en utbredt oppfatning at Washington og London ble rasende over Mosaddeghs kampanje for å nasjonalisere Irans oljeindustri, som var under kontroll av utenlandske selskaper.
Denne nasjonaliseringen fratok vestlige land enorme fortjenester, og kunne føre til lignende ideer i andre regionale land, sa analytikere.
Bahadori Jahromi tvitret at lærdommen fra kuppet forblir for alltid i hodet til det iranske folket og utgjør bakteppet for iranske politikeres beslutninger.
«USA er redd for et uavhengig og mektig Iran. Å stole på USA i internasjonale relasjoner er meningsløst. Måten å forholde seg til USA på bør være med styrke, verdighet og tilstrekkelige garantier,» sa han og utdypet de tre leksjonene. .
På samme måte kritiserte talsmann for det iranske utenriksdepartementet, Nasser Kanaani, fredag Washingtons «mørke historie» mot uavhengige land.
«Den amerikanske regjeringen har rekord i intervensjoner, invasjoner og kupp mot uavhengige land og regjeringer,» sa han, og la til at «1953-kuppet mot Irans demokratisk valgte regjering var et flagrant eksempel på denne mørke historien.»
«Vil USA endre sin mangelfulle og mislykkede politikk mot Iran og respektere det iranske folks legitime rettigheter?» spurte Kanaani.
Irans engelske Daily Tehan Times forklarte hvorfor Kanaani tok til orde for et slikt spørsmål i en artikkel med tittelen «1953-kupp: Amerika er fortsatt det samme.»
Seksti-ni år etter kuppet som endret løpet av Irans moderne historie, «fortsetter den amerikanske regjeringen sin dårlige Iran-politikk», heter det.
Etter Irans islamske revolusjon i 1979, som helt eliminerte USAs tilstedeværelse i Iran, fortsatte Det hvite hus sin innsats for å få ned den revolusjonære regjeringen i Iran, bemerket Tehran Times, og sa at amerikanerne sendte militære tropper til Iran, støttet anti-iransk kupp-makere, og innførte sanksjoner mot Iran. Og dette er noe som fortsetter til i dag.
Ettersom kuppet i 1953 bringer tilbake mørke minner for iranerne enda en gang, gjør de involverte landene et siste forsøk på å redde den iranske atomavtalen, formelt kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), mens mistilliten mellom de to landene ser ut til å være et hovedhinder for gjenoppliving av JCPOA.
Som Kanaani spurte, vil Washington endre presspolitikken sin mot Iran og gjenoppta etterlevelsen av den nå nedlagte atompakten som de ensidig trakk seg fra?
Iran og verden venter på svar.
https://english.news.cn/20220821/dae85d80f9594d1dbc866a325a18b5d1/c.html
Forsidebilde: Hasan Almasi. Fra ruinene til Persepolis, Shiraz, Iran.
2 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 2 ganger.
Post Views: 20