Derimot: Klimamålet vårt er latterlig! Kina kan øke sine utslipp med 50 ganger vår reduksjon! – Derimot
derimot.no:
Av Erik Bye
Norge skal kutte 55% i våre CO2-utslipp innen 2030
Norge har meldt inn til FN at vi skal fjerne 55% av vårt fossile utslipp av CO2 innen 2030. Til nå har Norge fjernet ca. 5% siden 1990, så det er et stykke å gå! Siste året fjernet vi noe under 1% av utslippet, så dette ser ikke lyst ut.
Dette har noe med en treg start på «Det grønne skiftet», å gjøre, bl.a. i mangel på planer, økonomi og ikke minst arbeidskraft!
Paris-avtalen
I Paris-avtalen fra 2016 var det en rekke land som fikk tillatelse til å øke sine CO2-utslipp frem mot 2030. Dette til tross for at hele denne prosessen ble sett på som en dugnad, «alle skal med». Faktisk var det bare omlag 40 land som lovet redusere utslipp øyeblikkelig, mens da nær 160 medlemsland fortsatte med sine økende utslipp. Begrunnelsen var kort og godt: vi trenger mer energi for å overleve. I stor grad ble dette gjennomført ved utbygging av kullkraftverk, dette gjaldt land som hverken kunne bruke atomkraft, vannkraft eller noen form for fornybar energi. Til tross for denne tillatelsen til å øke utslippene, var FN samlet meget godt tilfreds med Paris-avtalen, alle jublet. Mindre snakk ble det om tillatelsen til å øke utslippene: Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om
Er Paris-avtalens innhold glemt her hjemme?
Det som er litt påfallende er at det er klimaforskere, ikke minst her hjemme, som i MSM påpeker at CO2-nivået ikke synker, men øker. De må ha glemt at nær 160 land har fått tillatelse av bl. a. Norge til å øke utslippene. Hva slags tilstand er undertegnerne i, når denne lille detaljen blir «ønskeglemt»?
Bare Støre tror på måloppnåelse
Regjeringen er selvfølgelig fast bestemt på at klimamålet skal nåes i 2030, et nederlag her vil være katastrofalt for vårt internasjonale renommé. Ikke desto mindre er det stor uenighet her hjemme om målet vil bli nådd. Mange husker nok spørsmålet under avslutningen av Arendalsuka i fjor høst. Under partilederdebatten ble lederne spurt om de trodde klimmålet ville ble nådd. Det var det bare Jonas Gahr Støre som trodde på. Selv ikke makkeren Trygve Slagsvold Vedum trodde på måloppnåelse. Er det da troverdig, at vi vil nå målet om 55% ned i CO2-utslipp?
Skogen skal ikke med
Men det er jo en liten politisk knallperle i dette CO2-regnskapet…. Erna Solberg tvang Høyre i kne og fikk trumfet gjennom omstemming, om skogens deltagelse i CO2-måltidet. Erna fikk viljen sin, skogen ble – og blir utelatt fra CO2-regnskapet her i Norge. Ikke i andre land, der tar de dette med i CO2-regnskapet.
Så, til tross for at skogen i Norge absorberer store mengder CO2, er det politisk bestemt at dette bryr vi oss ikke noe om. Og det er nok ikke så rart, hadde skogen blitt med i dugnaden, ville Langskipet til Erna vært unødvendig. Den fadesen ville det bli for pinlig å bli minnet om med jevne mellomrom, så skogen ble – og blir utlatt fra CO2- regnskapet i Norge. Dette vekker oppsikt i andre land i Europa. Hvorfor benytter ikke Norge de naturlige CO2-slukene?
Hvorfor sa Erna nei til skogen?
Onde tunger vil ha det til at Norge ikke vil inkludere skogen i regnskapet, nettopp fordi da er klimamålet oppnådd allerede. Noen er redde for at EU dermed skal tro at Norge avstår fra den internasjonale CO2-dugnaden. Og dette altså samtidig som andre EU-land inkluderer skogen. Kan dette være riktig, norsk redsel for utenforskap? Nei, neppe, det må være noe annet enn anklager om unnaluring i dugnadsarbeidet som ligger bak. Men, får vi noen gang vite hva som var den egentlige grunnen til at Erna tvang Høyre i kne?
2030: Oppgjørets time
Om seks år skal CO2-fangsten gjøres opp. Totalt slippes det nå globalt ut ca. 50 Gigatonn fossilt CO2. Norge slipper ut 50 Megatonn, altså 1/1000 del, ikke akkurat noe å skrive hjem om. Så innen 2030 skal altså 55% av utslippene våre kuttes, regnet fra året 1990. Akkurat i øyeblikket er det selvfølgelig en del spenning knyttet til om vi kutter mer enn 0.7% i år, enn det vi klarte i 2023.
Men, da kommer vi til rosinen i pølsa: Kinas gave til det globale fellesskapet, i form av økningen fra 2016 til 2030. Anslaget går på 1.2 Gigatonn økning av CO2-utslipp. Altså 1.2 Gigatonn CO2 i tillegg til det de har fra før av utslipp. Rundt 2020 hadde Kina et utslipp på ca. 10 Gigatonn CO2 årlig, blant de med det største utslippet. Først og fremst fra kullkraftverk. Og som ett tilleggspoeng: Kina bygger ca 1 nytt kullkraftverk i uka.
Kina – Norge
Og hvordan skal regnskapet med utslippskutt og ulike målsettinger avgjøres i 2030? Hvordan vil «utslippsøkerne» bli møtt av «dugnadsgjengen»? La meg bruke Norge og Kina som et eksempel. Innen 2030 skal Norge ha redusert sitt utslipp med 55% og ende opp med fortsatt 25 Megatonn utslipp av fossilt CO2. Riktignok betyr ikke dette allverden i det globale verdensbilde, dersom man aksepterer at IPCC og FN har rett, og at utslippskutt må til for å redde kloden fra ekstreme klimaendringer. Norge har grovt sett ansvaret for 1/1000 av de menneskeskapte CO2-mengder som finnes i atmosfæren. Den menneskeskapte andelen er ca 2 til 3 % av det totale innholdet, så den naturlige CO2-prosessen har ansvaret for 97 til 98% av all CO2 i atmosfæren. Men aksepterer man ikke IPCC sine dogmer, så er alt arbeide med å nå klimamålene helt unødvendig.
CO2-nivået går opp og ikke ned
Så, dersom Norge oppnår det vi har lovet, går vårt utslipp ned med 25 Megatonn CO2. Og, hva er det så Kina tilbyr i dette måltidet? De har med seg 1.2 Gigatonn CO2 mer i bagasjen, pga. tillatelsen fra Parisavtalen. Norge fjerner 25 Megatonn CO2, Kina kommer med 1.2 Gigatonn CO2 mer. Kina bidrar med en økning som er 50 ganger så mye som Norges reduksjon. Så, istedet for at mengden CO2 globalt blir redusert med 25 Megatonn som følge av Norges iherdige dugnadsinnsats, blir CO2-nivået økt med 1.175 Gigatonn CO2, som følge av Kinas bidrag. – Med velvillig aksept fra IPCC og FN.
I pluss eller minus?
Hvor er fornuften i dette? Så, i tillegg til at det hele er galskap satt i system, der menneskeskapte klimaendringer er et idiotisk vitenskapelig påfunn, så har FN og medlemslandene sørget for at i stedet for en reduksjon, får klimaet økt mengde CO2 å bale med, når en betrakter samvirket mellom Norge og Kina.
Det som blir spennende nå, er å se hvor mye disse «utslippslandene» totalt vil øke CO2-nivået med, sett i forhold til mengden som «reduksjonslandene» bidrar med.
Går vi i pluss, null eller minus?
Thats the The Big Question!
OBS! Vi må ikke glemme at vi mennesker slipper ut ikke noe mer enn ca. 3 prosent av de årlige CO2-utslippene – naturen står for «resten», så hva skal IPCC og FN gjøre med naturen da?
I forside-fotoet ser vi vanndamp. CO2 er en en usynlig gass.
