Det er ikke den enkleste kampen å stå i å prøve å få våre myndigheter til å anerkjenne at vi er en del mennesker som får helseplager av mikrobølgestrålingen fra alt det trådløse. Det saliggjørende trådløse – som skal bringe utviklingen rett til himmels og muliggjøre visjonen om et «smartsamfunn» og et «grønt skifte» basert på, bokstavelig talt, strålende teknologi.
Men denne kampen står jeg og andre i. Vi som er blitt el-overfølsomme vil ikke avfinne oss med at vi har mistet bevegelsesfriheten vår, at vi ikke lenger kan delta i samfunnet og at det ikke tilrettelegges det minste for oss. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter som ikke blir ivaretatt. Derfor skriver vi blant annet leserinnlegg og brev til myndighetene.
Nå har vi et brev-initiativ på gang som vi ønsker å samle flere underskrifter på. Mer om det under.
Men først er det verdt å gjøre oppmerksom på at det finnes mye publisert og solid forskning som viser at den allestedsnærværende strålingen er en helserisiko for alle, særskilt barn og fostre. Det er fare for at mange som i dag er friske kan risikere å utvikle el-overfølsomhet på grunn av den økte eksponeringen i samfunnet fra stadig flere og mer komplekst sammensatte strålekilder. Med 5G kommer for eksempel bruk av flere nye frekvenser og «stråleforming», senderantennene vil stå tettere og nærmere bakkeplan og strålekildenes pulsmodulering blir mer kompleks.
Man kan også se en uforklart økning i samfunnet av de helseplagene som el-overfølsomme lider av.
Tilbake til initiativet vårt:
Ingrid Wreden Kåss, undertegnede m.fl. har skrevet et brev til myndighetenes samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse.
I samarbeidsforumet legges det føringer for hvordan el-overfølsomme skal bli behandlet i samfunnet. Så langt har forumet ikke invitert med representanter for pasientgruppen til ett eneste av de ti møtene de har hatt hittil, til tross for at brukermedvirkning er et vedtatt prinsipp i helsevesenet. Og det ser ut som de vil komme til å anbefale å nekte el-overfølsomme selv helt enkle strålereduserende tiltak i møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig. Dette er stikk i strid med hva vi selv opplever å bli friske av og anbefalingene vil ha alvorlige konsekvenser for pasientgruppen.
Psykologiseringen av og behandlingen av el-overfølsomme kan minne om situasjonen med ME-pasientene, som også er blitt mistrodd og nærmest er blitt ansett som inhabile med hensyn til sin egen situasjon, og som i liten grad er blitt trukket inn og tatt på alvor i utformingen av behandlingstilbudet.
Hvis du har lyst til å støtte oss i:
- å kreve en mer human behandling av el-overfølsomme
- at pasientgruppens erfaringer med hva som gjør oss friske skal bli hørt og tatt hensyn til
- å kreve at representanter for de el-overfølsomme får delta i forumet der beslutninger blir tatt
så kan du gjøre dette ved å lese brevet vårt til myndighetene, som du finner nederst, og være med og underskrive på det (dersom du liker det som står).
Vi ønsker å få med så mange som mulig som sympatiserer med saken vår. Hvis du vil underskrive, send en kort mail så snart som mulig til: therezelucile@hotmail.com
Brevet vi har skrevet er svar på en mail som Tone-Mette Sjømoen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sendte oss på vegne av samarbeidsforumet – som igjen var svar på det første brevet vi sendte inn til forumet 4. oktober i fjor, som du kan lese her, og lese omtale av i et innlegg her.
Svaret vi fikk fra direktoratet var kort og avfeiende; det kom oss overhodet ikke i møte eller svarte på våre spørsmål. Derfor har vi skrevet et nytt brev.
Brevet til myndighetenes samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse:
Etterlyser gode løsninger på utfordringene skissert i brev fra 30 el-overfølsomme og deres pårørende
Vi viser til mailen fra DSA på vegne av Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse, datert 16. november 2021, som svar på våre brev til Samarbeidsforumet av 4. oktober 21 og 5. november 21.
Vi setter pris på at dere svarer oss, men vi kan ikke se at mailen deres i særlig grad adresserer de argumentene vi har lagt frem i våre brev til Samarbeidsforumet eller besvarer spørsmålene våre.
Vi kan heller ikke se noe svar på om Samarbeidsforumet har tenkt å møte kravet om brukermedvirkning. Som tidligere nevnt, burde representanter for pasientgruppen vært invitert til møter i forumet helt fra starten. Viktige diskusjoner i forumet har resultert i beslutninger som vil påvirke livene til mennesker i pasientgruppen i betydelig grad, og dette har skjedd helt uten at representanter for pasientgruppen har fått være til stede. Det er etter vårt syn ikke reell brukermedvirkning.
Mange el-overfølsomme har konkrete erfaringer å dele fra sine møter med helsevesenet – og kan si noe om hva slags behandling og tiltak som har vært til hjelp eller som derimot bare har ført til ytterligere belastning. Disse erfaringene kunne vært til stor nytte i det utredningsarbeidet forumet har gjort/gjør. En rent teoretisk og prinsipiell tilnærming – besluttet over hodet på pasientgruppen – mister denne dimensjonen og oppleves som en nedvurdering av pasientenes erfaringer og kunnskaper.
Konsekvenser av Samarbeidsforumets føringer og forumets ansvar for disse
Vi vil også minne om at Samarbeidsforumet har et ufravikelig ansvar for de faktiske konsekvenser forumets anbefalinger vil medføre for pasientene. Vi håper at forumets medlemmer vedkjenner seg dette store ansvaret.
En altfor dogmatisk og ufleksibel «prinsipiell linje» som kategorisk nekter el-overfølsomme enkle strålereduserende tiltak i møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig, vil kunne forårsake at el-overfølsomme ikke vil oppsøke helt nødvendig helsehjelp i tide, med de tragiske og fatale følger det vil kunne medføre. I tillegg vil en slik hard linje kunne drive enkelte inn i den absolutte fortvilelse, med de svært alvorlige og uønskede konsekvenser det kan innebære.
Vi håper det står klart for forumets medlemmer at disse konsekvensene faktisk gjelder uavhengig av hva som måtte være årsaken til den enkelte pasients symptomer, og at de i så fall vil være direkte forårsaket av Samarbeidsforumets vedtak, dersom forumet står fast ved disse føringene om å nekte enkle strålereduserende tiltak.
Som vi tidligere har nevnt, finnes det ikke vitenskapelig dekning for å hevde at kognitiv terapi eller eksponeringsterapi skulle virke som en «kur» mot el-overfølsomhet. Når det gjelder en del andre typer lidelser (for eksempel fobier eller tvangslidelser) der det derimot er vist i en rekke studier at pasientene kan få en betydelig bedring gjennom eksponeringsterapi, så blir disse pasientene ikke utsatt for eksponeringsterapi mot sin vilje. Det ville neppe blitt regnet som etisk, og i alle fall ikke som god pasientbehandling. Dersom Samarbeidsforumet råder helsevesenet (herunder fastlegen, tannlegen, sykehuset, hjemmesykepleien etc.) til å nekte å tilby el-overfølsomme helt enkle strålereduserende tiltak som å skru av mobiltelefoner eller liknende, kan dette sammenliknes med en form for tvangseksponering uten pasientens samtykke.
Vi håper derfor at de som har deltatt på forumets møter vil velge å ikke stille seg bak det rigide prinsipprytteri og den uakseptable ansvarsfraskrivelsen for de alvorlige konsekvensene en slik hard linje vil få for de sykeste pasientene, som vi opplever blir signalisert i brevet fra DSA på vegne av Samarbeidsforumet. Vi ber dere i stedet velge humane og pragmatiske løsninger overfor en pasientgruppe der mange er svært syke og lidende mennesker.
Selv om noen av forumets medlemmer mener at el-overfølsommes symptomer ikke skyldes stråling, er dette noe de ikke kan vite med sikkerhet, og det er også noe mange internasjonale fagfolk med medisinsk kompetanse og/eller erfaring med stråleforskning ikke er enige med dem i. Vi foreslår derfor en viss ydmykhet og faglig nysgjerrighet i møte med de pasientene som opplever at deres – ofte invalidiserende – symptomer er knyttet til EMF.
El-overfølsomme har vunnet frem i rettssystemet i europeiske land
Vi minner også om at både mennesker med store helseplager som de erfarer at skyldes menneskeskapte EMF (for eksempel fra smartmålere, mobiltelefoni og WiFi), samt noen hjernekreftrammede som mener at deres kreftsykdom ble forårsaket av mye bruk av mobiltelefon over tid, har lagt frem nok evidens for domstoler til at de har vunnet saker i rettssystemet i en del andre europeiske land, som Frankrike, Spania og Italia. (Hvis dere ønsker flere referanser, er det bare å ta kontakt, det begynner å bli mange slike saker som er vunnet.)
Flere land det er naturlig å sammenligne seg med har dessuten valgt å fraråde – og i noen tilfeller faktisk forby og/eller begrense ved lov – bruk av trådløs teknologi i barnehager og småskoler, nettopp fordi de har kommet til at strålingen utgjør en potensiell helserisiko og benytter føre var-prinsippet. (Se lenker til referanser og beskrivelser av andre lands føre-var-politikk i denne artikkelen.)
Angående norsk kunnskapsoppdatering i 2022
I brevet DSA skrev på vegne av Samarbeidsforumet, vises det til en kommende norsk kunnskapsoppdatering i 2022. Om dette har vi følgende kommentarer:
I utgangspunktet synes vi det er en god idé – og på tide – med en kunnskapsoppdatering og en gjennomgang av all den nyere forskningen som nå finnes, imidlertid med noen viktige forutsetninger:
- at kunnskapsoppdateringen enten blir foretatt av en ekspertgruppe med medlemmer som er reelt nøytrale og som i alle fall ikke har bestemt seg for resultatet på forhånd (for eksempel ikke folk som har satt sin faglige prestisje i å hevde at stråling under grenseverdiene er harmløs eller som har nær tilknytning til ICNIRP-nettverket eller til telekom-/forsvarsindustri), eller at gjennomgangen utføres av en gruppe der begge sider av den faglige kontroversen er jevnt representert
- at kunnskapsoppdateringen ikke nøyer seg med å ta med kun, eller overveiende, rapporter og studier fra organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, eller til den private ICNIRP-stiftelsen, som ifølge blant annet NRK Brennpunkt (og andre gravende journalistiske nettverk) har en historie med problematiske bindinger til bransjen den skal regulere, men som den norske strålevernforvaltningen dessverre likevel har knyttet seg tett til gjennom klausuler i strålevernforskriften. Vi ber også Samarbeidsforumet merke seg eksemplene på ekspertrapporter nedenfor, der konklusjonene tydelig viser at det ikke eksisterer noen konsensus blant internasjonale eksperter med faglig tyngde om at forskningen viser at stråling fra trådløs teknologi ikke kan gi helseskader og helseplager under grenseverdiene, i motsetning til hva DSA har hevdet gjentatte ganger. Disse – og andre liknende rapporter – bør selvsagt også inkluderes i kunnskapsoppdateringen: Flere statlig oppnevnte ekspertgrupper, som sveitsiske BERENIS og franske ANSES, har de siste årene konkludert med mulig helserisiko og at visse grupper (som f.eks. barn) kan være ekstra sårbare for skadevirkninger fra strålingen fra dagens trådløse teknologi. Også fjorårets to rapporter fra EU-parlamentets ekspertpanel, «Panel for Future Science and Technologies» (STOA), Health impact of 5G (Belpoggi, 2021) og Environmental impacts of 5G (Thielens, 2021) bør være en selvfølgelig del av gjennomgangen. Tross ulike utgangspunkt og vinklinger, understreker begge rapportene at det er et stort behov for mer forskning. Rapporten om helsevirkninger konkluderer videre med at det i dag finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde at frekvensene innenfor området 450 til 6 000 MHz, som er relevante for 5G, og som i tillegg innbefatter frekvenser som benyttes til f.eks. 4G, 3G, 2G m.m., sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker; at det er et klart vitenskapelig belegg for at de gir nedsatt fruktbarhet hos menn og muligens også kvinner; samt at det er en risiko for at de kan gi utviklingsskader hos fostre og spedbarn.
- Vi setter selvsagt pris på at det åpnes for innspill om relevant forskning i forbindelse med kunnskapsoppdateringen, men understreker at disse må gjennomgås i starten av prosessen og før konklusjonene blir trukket.
Det samme gjelder fagseminaret «hvor alle som ønsker det kan delta og komme med innspill», som er omtalt i et av referatene til Samarbeidsforumet, datert 28. oktober 2021. Fagseminaret må holdes i starten av gjennomgangen og ikke som et «tomt alibi» til slutt, for etterpå å kunne hevde at man har sluppet til alle sider.
Dersom kunnskapsoppdateringen ikke er balansert og ikke også tar med relevant forskning og ekspertrapporter som motsier DSAs og ICNIRPs linje, er dette kun en uetterrettelig måte å forsøke å parkere debatten om skadevirkninger på.
Oppsummering av våre hovedpunkter
- Vi ber om at Samarbeidsforumet svarer på vårt spørsmål om brukermedvirkning og vårt krav om å bli respektert og tatt på alvor ved at representanter for pasientgruppen blir invitert med på møter i forumet. (Dette foreslår vi at blir avtalt enten gjennom oss eller gjennom Folkets Strålevern.)
- Vi ber om at pasientgruppens erfaringer med egen lidelse må bli hørt og hensyntatt, og at medlemmene i forumet vil velge å støtte en human og pragmatisk linje der pasientgruppen behandles med verdighet istedenfor tvang og overformynderi, og der man i det minste anbefaler enkle strålereduserende tiltak for el-overfølsomme i møte med helsevesen og samfunn. Dette er tiltak som ikke koster noe, men som vil kunne bety mye for den enkeltes mulighet til å søke helsehjelp og til å fungere i sitt dagligliv.
- Vi ber også om at den nye kunnskapsoppdateringen blir en reell gjennomgang av forskningen (også den ICNIRP-uavhengige forskningen), gjennomført av en ICNIRP-uavhengig og nøytral/balansert ekspertgruppe, samt at seminaret med åpning for innspill utenfra om relevant forskning holdes i starten av gjennomgangen og ikke etter at konklusjonene er bestemt.
Med vennlig hilsen,
(underskrivere)
