Den konforme smien
Politikeren.com:
En studie fra det føderale utdanningsdepartementet anbefaler et sosialt kredittsystem for universiteter som i Kina – selvstendig tenkning burde da være en saga blott.
Utdanning og forskning er grunnlaget som vi bygger vår fremtid på i en verden av endring. Dette står også på nettsidene til Forbundsdepartementet for utdanning og forskning (BMBF) i avsnittet “Om oss”. I skyggen av koronakrisen publiserte BMBF en studie som beskriver denne fremtiden mer detaljert. Et sosialt kredittsystem lik som det i Kina, det vil derfor bli den sentrale konstituerende faktoren i et helt nytt utdanningssystem. Den offentlige diskursen om dette har så langt i stor grad uteblitt og er forsinket. Departementets utredning gir et godt grunnlag for dette. Det er i hvert fall en mulighet til å gjøre de berørte om til deltakere og omvendt. Det kan til og med gi grunn til å ta et eget standpunkt til utdanningsfaget.
Det føderale utdannings- og forskningsdepartementet (BMBF) studie om «Fremtiden til folks verdier i vårt land» har tittelen «Tyskland i 2030-årene» (1). Den er fra august 2020, med en uendret oppdatering fra 17. februar 2021.
Først og fremst bør det presiseres at dette ikke handler om 1920- og 1930-tallet, men om de nye “1930-årene”, det vil si den nære fremtiden for vår akademiske utdanning. Selv om visse paralleller kan oppstå for noen kritiske lesere, tar jeg som forfatter av denne artikkelen uttrykkelig avstand fra en sammenligning.
I kapittel 5.5 i BMBF-utredningen leser vi om ønsket «bonussystem»: «På 2030-tallet vil et digitalt, deltakende forhandlet poengsystem få en sentral politisk og sosial kontrollfunksjon.» Det er åpent snakk om en «vellykket bruk av det sosiale kredittsystemet i Kina» og at «andre – som betyr demokratiske eller vestlige (forfatterens notat) – stater også diskuterer bruken av et slikt system».
Kina som et forbilde
Til å begynne med virker det merkelig for meg at et kinesisk system beskrives som “vellykket”. Hvor har media rapportert objektivt om det kinesiske sosiale kredittsystemet? Med verdens beste vilje kan man ikke snakke om en offentlig diskurs. I noen år har det vært et poengsystem på frivillig basis i bedriftsvarianten og for det enkelte område, for eksempel «Sesame» i Alipay siden 2015. Dette er omtrent sammenlignbart med SCHUFA, som er kjent i Tyskland. Jeg vet fra første hånd at det sosiale kredittsystemet i Kina ble heftig diskutert igjen i 2019, men da – i mangel av aksept? — utsatt til 2021 og vil per i dag, bortsett fra pilottester, ikke brukes over hele linjen.
Men nå tar den tyske staten det opp, og vi må anta at gjennomføringen blir grundig nok. I følge BMBF lyder dette slik: «Det kan samles poeng for visse atferder i poengsystemet som drives av staten, for eksempel frivillighet, omsorg for pårørende, organdonasjoner, alderspensjon, trafikkatferd, CO2-avtrykk. I tillegg til sosial anerkjennelse har poengsamling også fordeler i hverdagen, som kortere ventetid på enkelte kurs.»
Kjører du for fort, parkerer på feil sted eller eier en bil som er for stor, vil du bli bedt om å betale. Alt dette kan fortsatt virke ganske harmløst og vil ikke bare møte godkjenning fra regjeringsteoretikere.
Kun studieplass med passende mengde
Jeg var fakultetsrådgiver og direktør for høgskolens største program i en årrekke, så kanskje uttrykket “reduserte ventetider for visse programmer” gir meg en spesiell tenkepause. Betyr det at hvis du ikke oppfører deg som «deltakende forhandlet», kan du utsette studiet ved et statlig universitet til slutten av dagen?
Bladet har vært tilgjengelig for alle på departementets offisielle nettside i mange måneder. Imidlertid ble det ikke diskutert i det minste ved mitt statlige universitet og har ikke fått noen merkbar oppmerksomhet ved høyskoler og universiteter frem til i dag. Spør jeg kollegene mine, er det ingen som vet. Selv fikk jeg kun vite om det via en referanse i alternative medier. Uavhengig av innholdet er det alene en skandale.
En slik paradigmeskiftende tilnærming må møte en bred diskurs i et fritt og demokratisk samfunn. I stedet, ved våre universiteter og høyskoler, diskuterer vi mye kjønnssensitivt språk.
Alle som nekter å ta opp dette temaet er i det minste allerede iøynefallende i dag. Vil min kritikk av kjønnsmainstream til og med påvirke poengsummen min i det sosiale kredittsystemet i fremtiden?
Systemkritikk som et luksusgode
Men videre i teksten fra departementet: «På denne måten kan staten og politiske institusjoner nå visse mål gjennom insentiver til å endre adferd – for eksempel kontroll av arbeids- og utdanningsmarkedet – og også spå mer presist framover atferd. (…) Bedrifter har muligheten til å dokke inn i poengsystemet og tjene penger på dataene med innbyggernes forhåndssamtykke.»
At gode borgere skal belønnes for å samle poeng av politikere og bedrifter virker svært ufarlig. Tatt til sin logiske konklusjon betyr det ikke annet enn økonomiske fordeler for den som overholder kravene på bekostning av den som ikke overholder. Hvem vil ha råd til å kritisere det nye bonussystemet?
Man må være ekstremt naiv og stole blindt på at regjeringer antar at et slikt system ikke vil bli brukt til å undertrykke «feil synspunkter». Snarere er relativt lite fantasi tilstrekkelig til å forestille seg de mulige konsekvensene av systemet som presenteres i denne fremtidige studien.
Det er ikke lenger behov for innleide kjeltringer for å banke opp fredelige borgere og undertrykke dissens på gata. Det er ikke lenger nødvendig for de såkalte kvalitetsmediene å forsøke å nedverdige folk med egne meninger som radikale. Det sosiale poengsystemet på det nye “1930-tallet” er muligens mye mer effektivt enn dagens kombinasjon av politiske, utøvende og «medisinske» makter. Ordene til RKI-presidenten, ifølge hvilke myndighetsbestemmelser «aldri må stilles spørsmål ved i det hele tatt», var fortsatt av teoretisk karakter sommeren 2020. På slutten av 1930-tallet blir ordene hans virkelighet. Det statlige poengsystemet bør bli en sikker suksess, og de gode poengsamlerne overtar villig implementeringen av det. Det bør få konkrete konsekvenser å ha en annen mening. Allerede i 2022 gjorde et papir fra Kontoret for beskyttelse av grunnloven det klart at innbyggere som prøver å undergrave tilliten til de som sitter i regjeringen vil bli forfulgt i fremtiden. Med det nye bonussystemet er dette veldig enkelt å implementere.
Kritiske sinn uønsket ved universiteter
Det er knapt å forvente motstand fra våre akademiske utdanningsinstitusjoner; spesielt de siste årene har de vakt oppmerksomhet ved å implementere statsdoktrinen 120 prosent i forventningslydighet. Det er der ånden til de nye trettiårene blir akselerert ettersom hver høyskole streber etter å overgå den andre i oppfyllelsen av sine plikter. Og kanskje i nær fremtid ved mitt universitet vil kollektivt innsamlede poengsum fra enkelte fakulteter bli sammenlignet med hverandre, og de med høyest poengsum vil få ekstra midler eller i det minste mer oppmerksomhet fra universitetsledelsen. Basert på mine egne erfaringer der, kan jeg tenke meg akkurat det samme.
Det betyr igjen at man fra denne siden ser veldig nøye på hvem man ansetter som professor. Vil poengsummen da til og med være et avgjørende kriterium? Selvfølgelig er frivillighet alltid en forutsetning. Søket etter ordet «frivillig» i den siterte studien ga 16 treff.
Men hvem vet poengsummen hans – med god grunn? — ikke opplyst i søknaden, vil den ikke bli oppført. De som følger systemet vil ta seg av det. Slutten på historien blir at systemkompatible studenter blir undervist i systemkompatible av systemkompatible lærere ved universiteter.
En slik utdanningsinstitusjon vil ikke bare bli kjedelig. Dette har også innvirkning på innovasjonskraften til landet vårt og dermed på oss alle. Har det noen gang vært en sann innovasjon som sprang ut fra en klubb av konformister? Som professor som underviser i blant annet faget «Teknologiutvikling & Innovasjonsledelse» på mastergraden, spør jeg studentene mine om nettopp dette i første time av forelesningen. Det var alltid non-konformistene som brakte samfunnet vårt videre på en måte som var verdt å leve.
Identifikasjon fortrenger individualitet
Folk er formatert med ønsket bonussystem, som må stride mot den grunnleggende ideen om fri utvikling, spesielt innen akademisk utdanning. Det strider mot det humanistiske idealet og hindrer uavhengig forskning. Innovasjonskraft og sjansen for en fremtid verdt å leve i vil bli ødelagt på denne måten.
På begynnelsen av 1930-tallet begynte “et (…) poengsystem i Tyskland for å gi insentiver for atferdsendring”. Så det ser ikke ut til å være oppe til debatt lenger, men “starter” snart, og hvor det vil føre er forutsigbart: Et slikt system er dømt til selvdestruksjon. Men, som alle tidligere totalitære fantasier, vil det i utgangspunktet føre til sideskade, for så til slutt å mislykkes.
“På begynnelsen av 1930-tallet begynte ‘et (…) poengsystem i Tyskland (for å) sette insentiver for atferdsendring’.” — du må lese setningen minst to ganger: Atferden vår bør endres i tråd med flertallet av meninger etter politikken.
Atferden din blir evaluert og bestemmer verdien din
Dette statlig organiserte systemet skal sørge for at de «uverdige» systematisk blir ekskludert, førfordelt og permanent etterlatt. Slik blir konformisme født, total og radikal. For de akademiske utdanningsinstitusjonene betyr dette: I stedet for utvikling av individuelle personligheter, er alle personer på linje. På denne måten blir den opprinnelige ideen om utdanning negert, den akademiske sansen snus på hodet, og individer reduseres til den “menneskelige ressursen” for å kunne tjene et forhåndsdefinert system.
Til syvende og sist vil imidlertid ingen enkelt leder, parti, koalisjon, institusjon eller noe sånt være skyld i dette dilemmaet. Snarere er samfunnet som helhet skyldig. Hvert individ vil ønske å pensjonere seg senere – deres delvise skyldfølelse er relativt liten. Fordi: «Der alle har skylden, har ingen skylden» (Hannah Arendt).
Inndeling av samfunnet i punktsamlere kontra de som er permanent etterlatt
Kritikk kan også leses i den nevnte studien til BMBF: «Prinsippet om frivillighet var sentralt i debatten før innledningen. Under debatten understreket kritikere gjentatte ganger at selv et frivillig system skaper sosialt press for å delta.» Teksten fortsetter imidlertid med å si: «Godkjenningen for dette poengsystemet økte også i Tyskland på grunn av dynamikken i klimaendringene. Dette skapte press for å ta mottiltak, med et poengsystem som viste seg å være en effektiv kontrollmekanisme for å håndtere konsekvensene av klimaendringene. (…) (Der) oppstår nye konflikter: Det er vanskelig for de som er ‘permanent etterlatt’ å kompensere for lave skårer. Selve poengsystemet stilles kun spørsmål ved et mindretall, som ikke ser seg representert i sin posisjon.”
Allerede i august 2020 fikk alle fremtidige kritikere av systemet offisielt en tittel: “Permanently Suspended”.
Spørsmålet om denne tittelen er et produkt av noen fantasier fra selverklærte filantroper eller om det er ren konspirasjonsteori dukker ikke lenger opp. Dette er nå et begrep valgt av vår regjering, nedtegnet i en offisiell artikkel fra Kunnskapsdepartementet.
Selvtenkning er en forutsetning for et menneskelig samfunn
Kjære student “poengsamler”! Som en ingeniør som har vært entreprenør i mange år og har ansatt mange akademikere, kan jeg fortelle deg i dag: en høy score i det nye sosiale kredittsystemet er ikke en pris, på det meste en indikasjon på din tilpasning til et system som er dømt til å mislykkes .
Kjære “varig etterlatte” som ikke får studere! Det hele kan fremstå som en dystopi for deg. Men det er alltid en skinnende ulempe ved hver skitne mynt: For eksempel feiret «The Academy of Thinkers» (2) sitt 10-årsjubileum på begynnelsen av 2030-tallet og tilbyr allerede uavhengige tenkere et «Studium Generale».
Verden trenger kritiske individer mer enn noen gang. Og hvis dette scenariet om en mulig «fremtid (…) i vårt land», skapt i skyggen av koronakrisen, blir realitet, så er uavhengige tenkere uønsket ved statlige universiteter. Så det er på høy tid at “minoriteten” siterte åpent og høyt stilte spørsmål ved dette nye utdanningssystemet så lenge det fortsatt fungerer uten å trekke poeng. Som forfatter av denne artikkelen er målet mitt ikke mindre og ikke mer enn å oppmuntre til selvtenkning. Hannah Arendt fortalte oss en gang ganske tydelig: «Man kan si at den levende menneskeligheten til en person avtar i den grad at han gir avkall på tenkningen» (3).
Kilder og notater:
(1) “Studie (lang versjon): fremtiden for verdiene til mennesker i landet vårt”, “VORAUS:schau – Orientering for morgendagens verden”, https://www.vorausschau.de/SharedDocs/Downloads/vorausschau /de/ BMBF_Foresight_Wertestudie_LangVersion.html , Federal Ministry of Education and Research, februar 2021.
(2) www.die-akademie-der-denker.de
(3) Hannah Arendt: “People in Dark Times”, redigert av Ursula Ludz, PIPER Verlag, april 2012.
Maximilian Ruppert , født i 1972, har en doktorgrad i ingeniørfag. Han jobbet i bilindustrien i over 20 år, inkludert 12 år som administrerende direktør for et ingeniørkontor for innovativ utviklingsteknologi. Han har vært professor ved det tekniske universitetet i Ingolstadt siden 2016, hvor han var kursdirektør for industriteknikk frem til begynnelsen av 2022. Etter hans syn skaper selvtenkning grunnlaget for en fremtid det er verdt å leve i. Siden april 2022 har han tilbudt et “Studium Generale” ved Academy of Thinkers .
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons ( Attribution – NonCommercial – NoDerivatives 4.0 International )-lisens. Du kan distribuere og reprodusere den forutsatt at du overholder lisensvilkårene.
Er du fornøyd med innholdet som deles på politikeren kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.
https://www.paypal.me/politikeren
