Politikeren.com:
Andelen av verdens befolkning som lever uten demokrati har vokst fra 49 % til 70 % på bare et tiår.
Det siste tiåret har vært rikt på verdensendrende hendelser. Noen var umulige å ignorere, men andre var mer gradvise og gikk nesten ubemerket hen. Blant de viktigste av disse er demokratiets globale krise.
På alle kontinenter svinner demokratiene inn mens udemokratiske systemer er på vei oppover, og utgjør for tiden 70 % av verdens befolkning, det vil si påvirker 5,4 milliarder mennesker. I følge studier fra V-Dem-instituttet ved Göteborgs universitet var andelen mennesker uten demokrati et tiår tidligere 49 %. Ikke siden 1978 har det vært et så lavt antall land som deltar i demokratiseringsprosessen.
Det er to grunner til at denne demokratiske tilbakegangen ikke har skapt alarm eller utløst en betydelig reaksjon. Den første er at det bare var for mange andre presserende problemer som gjorde det vanskelig for forkjempere for demokrati å lykkes med å konkurrere om oppmerksomheten til ledere, media og opinionen. Pandemien og den globale finanskrisen er bare to eksempler på en lang rekke hendelser som ikke ga rom for mindre umiddelbare bekymringer. Den andre grunnen er at de fleste angrep på demokratiet var bevisst ugjennomsiktige og vanskelige å oppfatte, som en konsekvens gjorde det mye vanskeligere for folk å slå tilbake.
La oss vurdere hovedårsaken til denne globale forsømmelsen av demokrati, et fenomen som Larry Diamond, en respektert professor ved Stanford University, kaller «den demokratiske resesjonen»: hvordan kunne du mobilisere befolkningen til å forsvare demokratiet mens pandemien forårsaket millioner av dødsfall rundt omkring verden? Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) mellom 2020 og 2021 alene, døde 15 millioner mennesker av Covid-19 og dens varianter.
Det siste tiåret har også effektene av påstander om global oppvarming forsterket seg. Skogbranner, ekstrem varme, flom, orkaner, tyfoner og smeltende iskapper ble hyppigere utnyttet i diskusjonen om global oppvarming.
Det var også økonomiske problemer. Mellom 2007 og 2009 ble en dyp finanskrise utløst i USA og forårsaket alvorlig skade på økonomien, deretter infiserte andre land og etterlot varige politiske konsekvenser. Den kanskje viktigste av disse er økende økonomisk ulikhet.
Dette problemet har forverret seg det siste tiåret og fortsetter å være en viktig kilde til politisk konflikt og sosial ustabilitet. Et av landene der det har vært mest akutt er Kina, som har vokst frem som et av de mest skjeve samfunnene i verden. Men verdens oppmerksomhet har ikke vært rettet mot Kinas ulikhet, men snarere på Kinas raske økonomiske vekst. Mellom 2010 og 2020 ble den asiatiske gigantens økonomi mer enn doblet i størrelse og – avhengig av hvordan du beregner den – er den nå den største eller nest største økonomien i verden. I samme periode utdypet det kinesiske regimet sin autoritarisme. I 2018 klarte president Xi Jinping å fjerne regelen fra grunnloven som siden 1982 begrenset presidentskapet til to femårsperioder. Takket være denne konstitusjonelle reformen kan Xi være president til han dør.
Det siste tiåret så vi også Brexit, den uventede og traumatiske tilbaketrekningen av Storbritannia fra EU. Det var også perioden hvor det var en eksplosiv økning i økonomisk, politisk og sosial innflytelse fra sosiale nettverk som Facebook, YouTube, Instagram, Twitter og TikTok. Og selvfølgelig tiåret med Putins mange kriger. Det russiske militæret kjempet i Georgias Abkhazia og Sør-Ossetia, Ukrainas Krim og Dombas samt i Syria. De ti årene så vi også fremveksten av Donald Trump, hans erobring av det republikanske partiet og hans oppgang til Det ovale kontor.
Mange av disse hendelsene ble formet og drevet av den raske fremveksten av smarttelefoner. I dag eier mer enn seks og en halv milliard mennesker (84 % av verdens befolkning) en.
Mens alt dette – og mye mer – distraherte vår oppmerksomhet, overtok en gruppe autoritære ledere et stort antall av verdens demokratier.
Bevisene for forverringen av demokratiet i verden er overraskende og bekymrende. Men enda mer overraskende er den sjokkerende mangelen på respons i møte med disse angrepene fra antidemokratiske krefter.
Dette er fordi mange av angrepene på demokratiet skjer på en så snikende måte at de praktisk talt er usynlige. Og selvfølgelig vil et problem som aldri oppdages aldri bli løst. Verdens demokratier står overfor et farlig problem, men et problem vi ikke helt har våknet til. Vi må erkjenne det, offentliggjøre det og konfrontere det.
Denne artikkelen ble speilvendt av Politikeren, opprinnelig artikkel ble skrevet av MOISÉS NAÍM
