Politikeren.com:
Alle burde innse at dette bare er en kunstig produsert og ulovlig provokasjon som faktisk er ment å målrette vestlige borgeres sinn mye mer enn velværet til Kaliningrads innbyggere.
Litauen informerte nylig Russland om at de vil overholde EUs sanksjoner mot Moskva ved å forby transitt av varer med restriksjoner gjennom landets territorium mellom Hviterussland og eksklaven Kaliningrad. RT rapporterte at dette stort sett dreier seg om naturressurser og maskiner som står for halvparten av varene som mottas fra fastlandet. Regionalguvernør Anton Alikhanov forsikret innbyggerne om at ferger og skip vil bli brukt til å omdirigere produktene som ikke lenger kan passere gjennom Litauen.
Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fordømte Vilnius’ avgjørelse som «enestående» og «et brudd på absolutt alt», noe som vil kreve grundig analyse før han bestemmer seg for hans lands svar. Nestleder i Føderasjonsrådets utenrikskomité Andrey Klimov gikk i mellomtiden et skritt videre ved å si at “Dette kan tolkes som direkte aggresjon mot Russland, som bokstavelig talt tvinger oss til umiddelbart å ty til adekvat selvforsvar.”
For hva det er verdt, benektet EUs høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Josep Borrell at noen blokade er i kraft siden Litauen ganske enkelt overholder blokkens sanksjoner, selv om guvernør Alikhanov svarte at “EU-kommisjonen bruker ordet overføring i sine juridiske dokumenter. angående forbudet, og det er ikke helt det samme som transitt.» I alle fall er det klart at denne avgjørelsen representerer en stor eskalering i forholdet mellom Russland og EU som fortjener videre analyse.
Kremls holdning til denne situasjonen er juridisk forsvarlig: det er faktisk internasjonalt ulovlig for noen å kunngjøre sanksjoner utenfor FNs sikkerhetsråd. Uansett som det er, har Borrell et poeng i den grad det faktum at Kaliningrad ikke er fullstendig blokkert, selv om han er uærlig når han benekter at selv en delvis blokade eksisterer. Videre er det ingen troverdige bekymringer om at Kaliningrads innbyggere lider siden deres regjering forsikret dem om at de vil omdirigere forbudte varer med en gang.
Disse observasjonene reiser det åpenbare spørsmålet om hvorfor Vilnius bestemte seg for å gjøre dette. Selv om det ikke kan vites sikkert, er det verdt å minne leserne på at denne lille baltiske staten tidligere hadde fungert som en amerikansk brikke for å provosere Kina. De tillot nylig Taiwan-regionen som er anerkjent som en integrert del av Folkerepublikken Kina av det store flertallet av det internasjonale samfunnet å åpne opp et diplomatisk kontor og trakk seg også ut av en regional samarbeidsplattform med Beijing.
Litauen hadde ingenting å tjene objektivt på noe av dette, og det er grunnen til at eksperter generelt var enige om at de gjorde det for å vinne hjertet til USA, noe som kan forklare hvorfor landet utførte sin siste provokasjon mot Russland. Sagt på en annen måte, denne lille baltiske staten blir brukt som et hybridkrigsvåpen av Amerika for å utføre provokasjoner mot stormakter som Kina og Russland. I dette eksemplet kan dette være ment å generere fryktinngytende overskrifter om tredje verdenskrig.
For å forklare har vestlige kommentatorer lenge skremt folket sitt med scenariet at Russland angivelig planlegger å invadere det såkalte “Sulwaki-gapet” langs den polsk-litauiske grensen som skiller Kaliningrad tett fra Hviterussland. I deres overaktive fantasi er president Vladimir Putin en så ultranasjonalist at han ikke ville ha noe imot å risikere tredje verdenskrig ved å overta NATO-kontrollert territorium og sannsynligvis risikere en kjernefysisk reaksjon fra USA gjennom artikkel 5s gjensidige forsvarsklausul.
Det var aldri noe faktagrunnlag bak dette scenariet, men det tjente formålet med å rettferdiggjøre USAs og andre lands brudd på grunnloven fra 1997 mellom Russland og NATO som forbød utplassering av blokkens tropper og infrastruktur i regionen. Det fortjener å nevnes at Russland kritiserte denne utviklingen i slutten av desember da de delte sine sikkerhetsgarantiforespørsler med Vesten, som i ettertid var siste sjanse til å diplomatisk avverge den ukrainske konflikten som senere utspilte seg.
Siden starten av Russlands pågående spesielle militæroperasjon i Ukraina, har Kaliningrad-fronten vært bemerkelsesverdig stille, noe som bekreftet Moskvas manglende ønske om å eskalere spenningene med NATO langs deres felles grense i motsetning til vestlige fryktinngytende påstander gjennom årene. I løpet av de nesten fire månedene siden starten av Russlands kampanje i Ukraina, har imidlertid den europeiske offentligheten blitt lei av å fortsette å støtte Kiev.
En meningsmåling som nylig ble publisert av European Council on Foreign Relations viste at flere EU-borgere favoriserte fred fremfor å straffe Russland, som risikerer å undergrave Vestens fullmektigkrigsinnsats som NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg spådde i helgen kunne vare i årevis. Med offentlig støtte for at dette synker på bare en tredjedel av et år, kan det ha vært tilfelle at USA ga Litauen i oppgave å gjennomføre sin delvise blokade av Kaliningrad for å provosere fram en krise.
Hensikten bak å gjøre det ville være å gjenopplive skremselskampanjen rundt «Sulwaki Gap»-scenariet for å gjenopprette offentlig støtte til NATOs proxy-krig mot Russland gjennom Ukraina. Som den pliktoppfyllende vasallstaten de er, ville Litauen sannsynligvis ha etterkommet et slikt krav med tanke på at de allerede ikke hadde noe imot å provosere Kina som tidligere forklart. Denne innsikten antyder at praten om tredje verdenskrig over Kaliningrad er en informasjonskrigføringsoperasjon.
Det er ikke å si at Russland ikke militært ville forsvare sin territorielle integritet i tilfelle NATO fullstendig blokkerte sin baltiske eksklave, men bare at et slikt worst-case scenario ennå ikke har skjedd, så det er for tidlig å bekymre seg over en forestående atomutveksling mellom disse to rivalene. Alle bør derfor innse at dette bare er en kunstig produsert og ulovlig provokasjon som faktisk er ment å målrette vestlige borgeres sinn mye mer enn velværet til Kaliningrads innbyggere.
Hvis du er fornøyd med innholdet som politikere leverer så kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.
https://www.paypal.me/politikeren
