Argumentagder.no:
Reportasje 16.03.2023: Den kjente fotballtreneren ser tilbake på et rikt, godt og privilegert liv i idrettens – og fotballens tjeneste. Ingen er større enn miljøet man kommer fra, og derfor er for ham lokalmiljøet viktigst.
Av Teddy Moen, publisert 16.03.2023
Kjærlighet til fotballen
Jeg er en vanlig gutt fra Lillesand som allerede som 4-5 åring, ved inngangen til 1970-tallet fikk ta del i lek og moro gjennom Lillesand Idrettslag (LIL) i Turnhallen. Der ble min kjærlighet og lidenskap til fotballen og idrettsbevegelsen skapt!
Mange år senere, søndag 5. mars 2023, mottar jeg på forbundstinget fra Norges Fotballforbunds president, Lise Klaveness, NFF’ s Gullmerke. En større ære kan jeg vanskelig se for meg. Det var et minnerikt øyeblikk, som naturlig nok henger veldig høyt. Og et øyeblikk som gir varierte minner med takknemlighet for over 50 år i fotballbevegelsen. Det har gitt meg et svært rikt, godt og priviligert liv.
Grunnlaget var lek og moro
Men NFFs hederstegn er like mye en pris tilbake til klubben i mitt hjerte, Lillesand IL. Og ikke minst alle de gode menneskene som inspirerte meg, tok vare på meg og utstyrte meg med de verdiene som har preget mitt virke i den norske fotballbevegelsen i over 50 år.
Livet var herlig! Ikke noe pes og stress. Bare lek og moro med kompiser og skolekamerater.
Ved inngangen på 1970 tallet fikk jeg ta del i turn og barneidretten i Turnhallen under kyndig veiledning med trygge voksne og instruktører. Når den nye idrettsplassen ble åpnet i Holta stod fotballgruppa klar til å ha imot oss, unge håpefulle. Og proppet oss med glede, lek og moro. Og masse drømmer. Etter hvert ble det skileik i Holta og i Gåsebakken. Livet var herlig! Ikke noe pes og stress. Bare lek og moro med kompiser og skolekamerater.
Gøyest med fotball
Men fotball var gøyest! Her spilte vi i skolegården på Borkedalen, spilte løkkefotball over hele Lillesand uten vokseninnblanding, og lurte oss inn på gressbanen på Holta helt til vaktmesteren skremte oss vekk. Han hadde autoritet, men han var fair mot oss barn!
Og vi vokste oss til og fikk mer ambisiøse ledere og trenere rundt oss. Tippekampene var kommet på TV. Vi fikk referanser og helter. Og fikk favorittlag i England. Vi kjøpte bladet Shoot på Narvesen. Lillesand Idrettslag (LIL) drar til Danmark for internasjonal matching. I 1978 reiser tre aldersbestemte lag til Gøteborg og Gothia cup i egen buss, og bor på Lundby gymnasium i idrettshall. Vi er ute i den store verden, kjøper godis, kinaputter og lurer oss inn på pornofilm. Hvilken spennende tid!
Nye møteplasser
Og jeg får være med å spille fotballturnering mot lag fra hele Europa. I Aust Agder er det bare FK Jerv som kan konkurrere med LIL. Vi er stolte fra å komme fra “Small Sand City”! Og i 1978 skapes Sørlandscupen. Det setter LIL ytterligere på det norske fotball kartet. Byen syder av fotball glede og det inspirere oss noe voldsomt! Men lederne vil mer, og strekker oss. Det gir løft og bedre anlegg for trening og kamp.
Paralellt starter håndballen opp i den nye Møglestuhallen. Det skaper nye møteplasser og miljø, og vi får lære oss mye om spillet og forventningene til å prestere. Hvilken variasjon og bredde. Men fotballen er prioritet nr. 1 og jeg får min A lags debut som 16 åring på Holvika kunstgress. På A-laget får jeg spille til jeg som 20 åring i 1986 reiser til Oslo og studier på Norges idrettshøgskole.
Profesjonell fotballtrener
I 1990 var jeg ferdig med studiene. Det var mine formative år, som la grunnlaget for at jeg fra og med 1994 gikk inn i rollen som profesjonell fotballtrener. Og senere fotball administrator frem til i dag. En karriere på 30 år i bransjen. Som idag gjør at jeg er generalsekretær i Norsk Fotballtrenerforening. Det er en interesseorganisasjon med over 3000 medlemmer, og som har ry for å være en av Europas fremste i sitt slag. Den har jeg brukt masse tid på og investert voldsomt i. Men den har aldri gitt meg annet enn bare glede!
For ingen er større en det lokalmiljøet man kommer fra. Der de voksne aldri kan gjøre det godt nok for lokale unger som også en dag skal vokse opp og ta ansvar i samfunnet vårt.
Lokalmiljøet
Det er møtene med menneskene i inn og utland som har gjort meg til den jeg er. Men det er bakgrunnen fra Lillesand og LIL som ga meg dette gode og lykkelige livet! Dette er jeg evig takknemlig for, og jeg elsker byen min over alt på jorden, stedet, historien og menneskene der!
Jeg er nå i min siste del av livet. Jeg pakker ikke sammen ennå, men er totalt innforstått med min situasjon. For meg og min familie er dette viktig å dele. For ingen er større en det lokalmiljøet man kommer fra. Der de voksne aldri kan gjøre det godt nok for lokale unger som også en dag skal vokse opp og ta ansvar i samfunnet vårt. Hvor vi alltid må huske at vi står på skuldrene til generasjoner av innbyggere som før oss har vært opptatt av å utvikle et trygt og godt lokalsamfunn. Det er forutsetningen for å kunne løfte frem gode mennesker og ledere!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
