argumentagder.no

Argument: Sosialdemokrati i motvind

Argumentagder.no:

Kommentar 26.09.2024: Arbeiderpartiet sliter i motbakke på meningsmålingene. Partiet trenger en ny politikk for å løse problemer som opptar vanlige folk. Innvandring, avgifter og miljøtiltak som rammer hardest de som har minst er gode områder å starte med.

Av Bernt H. Utne, publisert 26.09.2024

Nylig publiserte vi et "hjertesukk" fra en av Arbeiderpartiets mangeårige støttespillere. I et selvransakende tilbakeblikk forteller Jacob Børresen i Argument Agder 17. september om sin frustrasjon over partiets knefall for markedsliberalismen. Han minner om at med mindre "AP finner tilbake til sine sosialdemokratiske grunnverdier, og igjen tar i bruk de klassiske styringsverktøyene for å gi samfunnsborgerne tilbake kontrollen over de krefter som former våre liv, kan det skyte en hvit pil etter fortsatt politisk makt." Og Børresen er åpenbart ikke alene. For når Ap vaker rundt 20 % på meningsmålingene, og så gar konkurrerer med FrP om 3. plassen i oppslutning, er det tid for en åpenhjertig diskusjon om hvilken vei sosialdemokratiet skal ta i Norge.

Da kommer Trond Giskes nye utspill om en mer restriktiv innvandringspolitikk som et friskt vindpust inn i en viktig debatt. For som det politiske menneske Giske åpenbart er har han en god fingerspissfølelse for hva som rører seg i partiets velgermasse. Giske, som åpenbart ivrer for et politisk "come back", har alt å vinne og ingenting å tape på friske utspill. Han hevder bl. a. at folk ønsker seg en streng innvandringspolitikk, og at "arbeidsfolk ønsker det mest." Misnøye med Aps liberale innvandringspolitikk mener han er grunnen til Fremskrittspartiets fremgang. For i følge Giske stemmer ikke arbeidsfolk Frp fordi de støtter privatisering eller en markedsliberalistisk politikk. Årsaken er innvandringsspørsmålet.

Men det er ikke det eneste tema som Arbeiderpartiet bør ta et oppgjør med. I skatte – og avgiftspolitikken sliter partiet åpenbart med å finne retningen. Mens Ap fokuserer på at de relativt få rike skal yte mer til fellesskapet, støtter partiet samtidig høye avgifter på nødvendigheter for de mange som strever i hverdagen. For de rike betyr høye og flate avgifter lite. De kan betale seg ut av problemet. For folk flest svir derimot de flate avgiftene direkte på pengepungen. Og avgiftssystemet, som i praksis støttes av både Ap og SV med miljøpartiene på slep, er samtidig også en aksept for anvendelse av økonomiske incentiver for å oppnå politiske mål. Altså at pengemakt ikke bare virker, men også at pengemakt er et anvendelig og akseptabelt politisk verktøy. Og glemt er samtidig solidariteten og samfunnsansvaret med fordeling av byrdene. Som var helt sentralt i sosialdemokratiets grunnide.

Et godt eksempel er innføringen av den såkalte Byvekstavtalen. Den støttes selvsagt av Høyre, som jo er oppfinnerpartiet bak denne type økonomiske incentiver. Mer underlig er det at avtalen også støttes av Ap. Byvekstavtalen forutsetter utstrakt bruk av bompenger for å straffe bruk av privatbilen i sentrum. Samtidig skal avtalen sikre statlige overføringer til utbygging av nødvendig infrastruktur; først og fremst for gående og syklende og et bedret busstilbud. Som for alle praktiske formål vil måtte konsentreres om de sentrale strøk av byen. Det er der de rike bor, som for en stor del stemmer Høyre. Belastningen og ulempene får utkantene som er avhengig av bilen. Det er der de aller fleste bor, og som også er der mange av Aps kjernevelgere holder til. Er det da så underlig at mange "vanlige folk" vender Ap ryggen?

Dette er noen av de helt sentrale tema som bør oppta Aps tillitsvalgte. Og særlig arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, som nå skal lede utarbeidelsen av partiets nye program for kommende valgperiode. Trond Giske bør hun i innvandringsspørsmål låne øre til, og kanskje i noen andre tema og.

For øvrig bør hun lese Argument Agder nøye. Det vil hjelpe!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden

Legg igjen en kommentar