Argumentagder.no:
Kommentar 13.03.2023: Kapasiteten i strømnettet er en flaskehals i energiforsyninger. For å sikre nok energi i kritiske perioder må strømnettet utbygges. Enten må det de nærmeste år investeres kraftig i strømnettet, eller vi vil risikere perioder med rasjonering. Det vil i tillegg til høye energipriser øke kostnaden for å levere strømmen til forbrukere og industri.
Av Aage P. Danielsen, publisert 13.03.2023
Februar 2021
En dag i februar 2021 ble en foreløpig merkedag i kraftbransjen. Da utgjorde det man kaller effektforbruket på ett bestemt tidspunkt i Norge, mer enn 25 000 megawatt. Det tilsvarer et forbruk som når 12 500 000 varmeovner som yter 2 kilowatt sto på fullt samtidig i Norge.
Spenningen var bokstavelig talt på bristepunktet. Sikringene var i ferd med å slå ut.
Februar 2023
6. februar 2023 blir kanskje blir den neste merkedagen. Da oppsto det feil og røykutvikling i den kraftigste generatoren på Tonstad Kraftverk, som er Norges største kraftstasjon. Den ødelagte generatoren leverte alene effekt på 1 300 megawatt.
Og den kommer ikke i drift igjen før 1.1.2025. Årsaken er mangel på reservedeler. I seg selv er jo dette en tilnærmet skandale. Vitale deler til kraftproduksjon burde jo beredskapsmessig ha høyeste prioritet.
Virkningen av den siste hendelsen viser den ene siden av hvor sårbare vi er. Mangel på effekt fra egen kraftproduksjon vil primært virke inn på prisen vi må betale i skikkelig kalde kuldeperioder.
Kraftnettet
På den andre siden handler det om kraftnettet. Nettet er «rørsystemet» som fordeler kraften til hver enkelt av oss. Kapasiteten i dette er som vist i den første hendelsen, Begrenset. På samme måte som vi til tider på varme og tørre sommerdager kan oppleve at trykket i vannkrana forsvinner. Det blir altså ikke nok effekt til oss.
Strømnettet skiller seg fra vann-nettet ved at effekten ikke bare mates ut i dette. Til og med i egne hjem «mater» noen med solceller effekt inn i nettet. Det skal kunne motta effekt fra vindturbiner, solceller, småkraft i tillegg til våre tradisjonelle vannkraftverk.
Energikommisjonen peker på at økt kraftbruk har den virkning at ledningsnettet ikke er tilstrekkelig dimensjonert for å mestre dette, særlig i vinterperioder.
I dagens elektrisitetsnett er det «flaskehalser». Nettet som Statnett har ansvar for, og som jo er sammenlignbart med hovedveinettet i Norge, har mellom 300-400 «flaskehalser». Disse er smale og bestemmende for hvor lang tid vi må bruke for å tømme ut innholdet i «flaska». På samme måte blir det begrensninger i hvor mye kraft eller effekt dagens kraftnett tåler.
Det foruroligende er at utviklingen i kraftforbruk og forbruksmønster ut fra kommisjonens beregninger, angir at allerede innen år 2030 er det fare for at belastningen kan øke til 33 000 megawatt.
Beregningen bygger på prognoser for utvikling av kraftbehov og bruken av denne. Og det er særlig industriens behov som slår ut.
Hva betyr så egentlig dette?
Svaret er egentlig todelt;
Vi risikerer enten at effektbruk i kritiske perioder kanskje må rasjoneres. Det betyr at vi forbrukere i slike perioder må spare strøm når vi mest trenger den, eller i verste fall at leveransen stopper opp. Med mindre det gjennomføres store og kostbare investeringer i oppgradering av nettet.
Oppgradering innebærer at det vi i dag betaler for strømleveransen, vil øke kraftig. For det er jo vi brukere som betaler nye investeringer.
Det er anslått at samlede investeringer i hovednettet i perioden 2021 -2030 vil utgjøre 160 – 200 milliarder kroner.
Jeg har selv opplevd i et annet land at strømforsyningen sviktet. Ingen ting fungerte. Vannet virket ikke. Heisen på hotellet virket ikke, frokosten ble avlyst, resepsjonen kunne ikke engang skrive ut regningen.
Kapasitet i nettet er derfor en like stor, og kanskje en større utfordring for oss, enn tilgangen på ny kraft.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
