Argument: Når noen snakker sammen

Argumentagder.no:

Kommentar 21.01.2025: Den nye direktøren for Kunstsilo søkte ikke på jobben før noen gjorde henne oppmerksom på at man savnet hennes søknad.

Av Bernt H. Utne, publisert 21.01.2025

"Det er noen av oss som har snakket sammen", sa Einar Gerhardsen til Haakon Lie under Arbeiderpartiets årsmøte i 1967. Og dermed var skjebnen til partiets mektige generalsekretær gjennom en generasjon forseglet. Også i vår tid er det flere som snakker sammen. Nicolai Tangen er en av dem. Han har snakket med den nye direktøren for Kunstsilo, Maria Mediaas Jørstad. Det er for så vidt ikke underlig. Hvis det ikke var for omstendighetene rundt samtalen. For i intervjuet med Jørstad i Fædrelandsvennen 19. januar fremkommer at hun overhodet ikke hadde noen andre tanker i hodet fram til månedsskiftet september/oktober enn å fortsette i jobben som direktør i Nordisk kulturfond i København. Inntil hun altså snakket med Nicolai Tangen.

Detaljene i samtalen er ikke kjent. Heller ikke om det var Tangen som først nevnte jobben som direktør i Kunstsilo for henne. Det vil nemlig Jørstad ikke svare på. Av en eller annen grunn. Det eneste hun kan bekrefte er at hun snakket med tre personer om den ledige stillingen i Kristiansand. I tillegg til Tangen var det styreleder Stein Olav Henrichsen, og en representant for rekrutteringsfirmaet Visindi.

Hvorfor ingen av de Henrichsen den gang beskrev som "gode kandidater" endte i Kunstsilos direktørstol er ukjent.

Flere forhold er her interessant. Av Fædrelandsvennens artikkel fremgår at samtalene fant sted i månedsskiftet september/oktober. Det er ca. seks uker etter at søknadsfristen for stillingen løp ut 13. august. Til Argument Agder uttalte imidlertid styreleder Henrichsen medio august i en e-post at han var meget tilfreds med antall søkere, og at det var stor interesse for toppjobben. Han kunne den gang også fortelle at "aktuelle kandidater i inn – og utland" var "i tenkeboksen," og styret hadde derfor "besluttet å utsette søknadsfristen noe slik at gode kandidater får anledning til å komme med i søknadsbunken." Hvorfor ingen av de Henrichsen den gang beskrev som "gode kandidater" endte i Kunstsilos direktørstol er ukjent. Kanskje var betingelsene og jobbinnholdet når alt kom til alt ikke fristende nok, og kanskje viste en nøyere gjennomgang av søkerlisten at kandidatene likevel ikke var så aktuelle.

Maria Mediaas Jørstad var altså ikke blant disse kandidatene. Vi vet også nå at hun like før hun begynte å snakke med Tangen og Henrichsen var på en konferanse i Amsterdam, og at "der var Kunstsilo virkelig noe folk snakket om." Vi vet ikke hvem som ellers var på denne konferansen, men kanskje var det der frøet om Jørstad som ny direktør ble sådd? Og så har noen senere snakket sammen, og dermed begynte telefonene å kime hos direktøren for nordisk kulturfond i København. Allerede tre uker senere, 22. oktober 2024, var Maria Mediaas Jørstad ansatt, og bare to måneder etter på plass i direktørstolen i Kristiansand.

Mye av støyen som har preget Kristiansand siden Nicolai Tangen kom inn på den offentlige arena med sitt Kunstsiloprosjekt har dreiet seg om prosessene rundt enkelte vedtak. Kjernen i kritikken har vært utstrakt hemmelighold rundt vedtak som mange mener det burde være større offentlighet rundt. Særlig etter som det offentlige er den største bidragsyter ved investeringen i museumsbygningen, og at den årlige offentlige driftsstøtte er doblet etter initiativ av stiftelsen Kunstsilo. Dessuten har et lite utvalg personer med tett forbindelse til Nicolai Tangen hatt en tendens til å gå igjen i viktige roller. Så når Jørstad ikke ønsker å svare på hvem som først tok kontakt med henne, viser det at hun er vel fortrolig med hemmelighetskulturen Tangen og hans nærmeste krets praktiserer.

Kunstsilo var Nicolai Tangens idè. Fullt og helt. Ingen hadde noensinne før Tangen dukket opp med sine planer tenkt tanken om at byen trengte et kunstmuseum i denne klassen. Og han markedsførte prosjektet som en gave han i takknemlighet ønsket å forære fødebyen. Som han hevdet ville bringe byen og dets næringsdrivende betydelige inntekter fra den økende turiststrøm Kunstsilo ville gi.

Senere viste det seg at med gaven fulgte store utgifter til investering. Kommunens investeringsutgifter kom på 52 millioner, og dessuten 100 millioner fra Cultiva. Som også er midler som opprinnelig stammer fra kommunen. Statens og fylkets andeler på ca. 200 millioner kom i tillegg, sammen med private gaver og lån. Nicolai Tangens og hans AKO-system har ytt 215 millioner i tilskudd og garantier. Det utgjør ca. 30 % av byggkostnadene. Gaven som bærer hans navn, hans meget omfangsrike kunstsamling av nordisk kunst fra perioden 1930 – 1980, har han imidlertid beholdt eierkontrollen på selv gjennom opprettelsen av en egen stiftelse som styres av hans nære venner, Arvid Grundekjøn og John G. Bernander. Selv sitter han også i Kunstsilos styre, og han har tidligere uttalt at ingen kunstverk kjøpes til Tangen-samlingen uten hans godkjennelse.

Den som er den egentlige mottaker av Nicolai Tangens gave er derfor ham selv.

I realiteten er altså Nicolai Tangen den mest sentrale personen i Kunstsilo. Det kan man også slutte av kronikken "Litt av en gave" i Fædrelandsvennen 20. februar 2023. Den som gir en gave pleier normalt å overlate forvaltningen av gaven til mottakeren. Det er en forutsetning for begrepet "gave". Men her har Tangen insistert på å "beholde hendene på rattet", og han deltar selv aktivt i ledelsen av museet. Den som er den egentlige mottaker av Nicolai Tangens gave er derfor ham selv. Han har fått det museet han ønsket seg. Hovedsakelig betalt med offentlig tilskudd både for investering og drift, han har selv en meget aktiv rolle i museets ledelse og han har i realiteten beholdt kontrollen over kunstsamlingen som bærer hans navn.

Og nå har han fått den direktøren han åpenbart ønsket seg. Det er bare å gratulere og ønske alle lykke til!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden

You may also like...

Legg igjen en kommentar