Argumentagder.no:
Referat 27.01.23: «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» avholdt onsdag 25. januar en pressekonferanse for å kommentere veien videre mot en eventuell kommuneoppløsning av Kristiansand kommune etter at Statsforvalteren la fram sin utgreiing om deling siste uke. Arrangørene mener at selv om økonomi er viktig, er kampen for demokratiet det mest sentrale i arbeidet med å få Søgne og Songdalen tilbake som egne kommuner.
Av Øyvind Andresen, publisert 27.01.23
Lederen Sigurd Berg Aasen hadde i sin innledning flere kritiske kommentarer til Statsforvalteren i Agders nylig publiserte konsekvensutredning «Kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av en deling av Kristiansand kommune til to eller tre nye kommuner». Berg Aasen mente at det er selvmotsigende og uklart at Statsforvalteren på den ene sida påstår at det vil koste mye menneskelig og økonomisk å dele kommunen, samtidig som utredningen peker på at det er stor usikkerhet knyttet til denne delingen og de langsiktige konsekvensene av den.
«Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» mener det er urovekkende at slike motsigende og uklare utsagn fra utredningen skal danne grunnlag for en folkeavstemning/innbyggerhøring, og at dette ikke innbyr til troverdighet.
Berg Aasen kritiserte også Statsforvalterens anslag om en kostnad i området 250 – 400 mill. kroner for en slik deling. Gruppa mener at kostnadene i forbindelse med en kommuneoppdeling vil være i størrelsesorden 50 til 100 millioner kroner som dessuten staten har lovet å dekke.
Berg Aasen viste til et brev datert 12. april 2021 fra Kristiansand kommune til Kommunal- og moderniseringsdepartementet med tittel «Rapport bruk av reformstøtte kommunesammenslåing Songdalen, Søgne og Kristiansand kommuner». I denne rapporten framgår det at Nye Kristiansand har brukt 158,6 millioner kroner i bokførte kostnader i forbindelse med sammenslåingsprosessen. Ca. 70 av disse millionene er investeringer i IKT. 80 millioner kroner er finansiert av staten. Ifølge gruppas kilder vil kostnadene ved en kommunedeling være lavere enn ved kommunesammenslåing grunnet mindre grad av kompleksitet, ikke minst fordi de store IKT-investeringene allerede er foretatt.
Gruppa mener at kostnadene i forbindelse med en kommuneoppdeling vil være i størrelsesorden 50 til 100 millioner kroner som dessuten staten har lovet å dekke.
Statsforvalterens utredning har tydelig vektlagt ulempene ved en deling og underkommuniserer fordelene for Søgne og Songdalen ved å bli selvstendige kommuner, sa Berg Aasen. Han mente at bystyret i Kristiansand kunne avklare denne saken og fjerne all usikkerhet ved å si ja til en folkeavstemning, til glede for alle ansatte som ønsker en avklaring. Regjeringen har bestemt at innbyggerne skal høres uansett hva bystyret vedtar.
Han avsluttet sitt innlegg ved å si at gruppa har vært i kontakt med mange som ville «hjem til gamlekommunen», Ikke minst gjaldt det mange kommunalt ansatte. «Vi vet om svært mange kommunalt ansatte som syntes det vil bli en lettelse å få Søgne kommune tilbake som arbeidsgiver. Disse menneskene er fulle av pågangsmot og energi til å bygge opp Søgne kommune.». Han pekte på at over 80 % av de ansatte i framtidas Søgne allerede jobber i bygda, hovedsakelig innen helse- omsorg og oppvekst/skole. Disse stillingene skal bare bytte arbeidsgiver fra Kristiansand til Søgne.
Stafettpinnen ble overtatt av Morten Mosberg, sekretær og styremedlem av «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake», som fokuserte på den økonomiske byrdefordelingen av de tre tidligere kommunene . Mosberg pekte på at det var tegnet et galt bilde av toneangivende politikere at Søgne og Songdalen ikke kunne klare seg som egne kommuner igjen. Budskapet har vært at gjeldsbyrden ville bli for stor.
Søgne og Songdalen vil ha en klar økonomisk fordel av å løsrive seg fra Kristiansand.
Men det er motsatt, mente Mosberg, Søgne og Songdalen vil ha en klar økonomisk fordel av å løsrive seg fra Kristiansand.. Han tok utgangspunkt i Statsforvalterens utredning og mente med sikkerhet at vi i dag kan slå fast at Søgne og Songdalen vil få bedre økonomi som egne kommuner. Gamle Kristiansand mottar i snitt hvert år ca. 28,5 millioner fra de nye bydelene. Dette er penger som Søgne og Songdalen etter en løsrivelse kan bruke på egen tjenesteproduksjon, redusert eiendomsskatt eller en kombinasjon av de to, sa han og hevdet at Søgne som egen kommune i 2026 vil få et økonomisk handlingsrom på ca. 16,5 millioner kroner. Disse midlene vil det nye kommunestyret i Søgne for eksempel kunne disponere til å bringe skolene økonomisk opp igjen der de var før sammenslåingen, reversere kuttene i eldreomsorgen og fremdeles ha penger igjen til å redusere eiendomsskatten noe.
«Dette dreier seg ikke bare om Søgne og Songdalen, og derfor er denne saken av nasjonal betydning»
Søgne kommune vedtok før sammenslåingen store investeringer innenfor skole og omsorg. Derfor fremstår Søgne i overskuelig framtid som «ferdig investert» på disse to største tjenesteområdene, mens det motsatte er tilfelle for Kristiansand, hevdet Mosberg. Han avsluttet med å si at Kristiansand ikke har råd til å miste Søgne og Songdalen. Tvangssammenslåingen har vært en ubetinget økonomisk fordel for Kristiansand og tilsvarende ulempe for Søgne og Songdalen.
Berg Aasen tok ordet mot slutten av pressekonferansen. Han ville understreke at hele prosessen mot tvangssammenslåing har vært svært udemokratisk. Han viste til et foredrag holdt av professor Bjarne Jensen i Songdalen sist uke. Jensen hadde pekt på at hele sammenslåingsprosessen har vært svært kritikkverdig og unik fordi sammenslåingen ble foretatt der to av tre kommuner sa nei.
«Slik kan vi ikke ha det i et demokrati», sa Berg Assen. «Dette dreier seg ikke bare om Søgne og Songdalen, og derfor er denne saken av nasjonal betydning».
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
