Argumentagder.no:
KOMMENTAR 15.05.23: Det er fastlegekrise, men vi kan også snakke om en bondekrise. Mange bønder teller på knappene om de skal legge ned. Bøndene må få en inntekt som gjør at de vil fortsette i yrket.
Av Kathinka Aslaksen, samfunnsdebattant og lege. Publisert 15.05.23
Klimakrisen fører til tørke i Syd-Europa og redusert matproduksjon. Krigen i Ukraina minner oss om betydningen av matsikkerhet og selvforsyning. Nå har tidligere hærsjef Robert Mood engasjert seg i jordbruksoppgjøret og mener matsikkerhet er en viktig del av totalberedskapen (Nationen 20.04.23). I følge FNs matvareprogram (som fikk fredsprisen i 2020) har enhver nasjon ansvar for å føre en politikk som gir størst mulig selvforsyning og matberedskap.
Med dette bakteppet er det tid for årets jordbruksoppgjør, som etter planen skal presenteres i morgen 16.mai. Alle partier på venstresiden + Sp, Krf og MDG + flere miljøorganisasjoner støtter bøndenes krav om en anstendig lønn. Og få benekter at det generelt er dårlig lønnsomhet i jordbruket. Men det er stor uenighet om hvordan bøndenes inntekt skal beregnes. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å enes om hvor stor støtten til bøndene skal være.
De fleste bønder i Norge er deltidsbønder. Inntektsberegningsutvalget (Grytten-utvalget) beregnet gjennomsnittlig årsinntekt for bønder i 2020 til 360 000 kroner. Men det er store forskjeller. En tredjedel av bøndene hadde negativ eller ingen inntekt fra gårdsdrifta (NIBIO 2022).
“Uten mat overlever vi ikke, det er knapt noe annet i verden som har den samme betydningen”.
Gårdsbruk med sau og kjøttproduksjon fra storfe gir generelt lav inntekt. Det er urovekkende fordi sau og andre beitedyr er tilpasset norske beiteressurser og en viktig del av Norges matproduksjon: Maten er klimavennlig, har god kvalitet og bidrar til at kulturlandskap holdes ved like. Det er disse bøndene (mange unge) som sliter økonomisk.
Under «Bondeopprøret» i 2021 dristet jeg meg til å sammenligne inntektene til bønder og fastleger (AA mai-21). Begge får hoveddelen av inntekten sin fra det offentlige. Både bonden og fastlegen utfører et viktig samfunnsmessig arbeid. Begge yrkesgruppene har lange arbeidsdager (legen i snitt 50 timer, bonden mer, med liten mulighet til ferie). De fleste bønder har landbruksutdanning, mens legen har medisinsk utdanning. Men når det gjelder lønn skiller de lag. Inntekten for næringsdrivende fastleger ligger mellom 1,5 og 1,7 millioner kroner. Noen tjener opp mot 2 millioner eller mer.
Det er på høy tid å erkjenne at Norge trenger bonden minst like mye som vi trenger fastlegen. Mat og helse går hånd i hånd og vi kan ikke ta det for gitt at vi i fremtiden kan importere mat, slik høyresida i norsk politikk ser ut til å tro. Lederen i Fremtiden i våre hender, Anja B. Riise, var tydelig i et intervju i Nationen nylig: “Uten mat overlever vi ikke, det er knapt noe annet i verden som har den samme betydningen”.
Det snakkes om en fastlegekrise, men vi kan også snakke om en bondekrise. Mange bønder teller på knappene om de skal legge ned. Regjeringen forsøker å løse fastlegekrisen ved å bedre de økonomiske betingelsene (Statsbudsjettet 2023). Den samme strategien bør i minst like stor grad gjelde bøndene. Hvis regjering og Storting skal klare målsettingen om å øke selvforsyningen av mat fra dagens 40% til 50% må de sørge for at bøndene får en anstendig lønn. “Vi trenger bønder med en inntekt som gjør at de kan og vil fortsette i yrket“, slo NIBIO fast i fjor (3.11.22, ref.)
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
