Argument: Hvem bygde Theben med de sju portene?

argumentagder.no

Argumentagder.no:

Synspunkt 29.04.2024: Forskning viser at det er nær sammenheng mellom utdanning, yrke og forventet levealder. Det er ingen overraskelse.

Av Ivan Høgeli, platearbeider emeritus, medlem i Rødt

Utdanning og levealder

En ny forskningsrapport om sammenhengen mellom lang/kort utdanning, yrke og levealder er nylig publisert. Resultatene bekrefter i hovedsak SSB’s funn i sine rapporter fra 2016 og 2022. Yrker med høyest krav til utdanning har en forventet levealder på 82,3 år, yrker med lave krav til utdanning en forventet levealder på 77.4 år. Tallene gjelder menn.

Jeg er mann, har vært ansatt som platearbeider i 50 år på  Kristiansands Mekaniske Verksted (Mekken), Westamarin og fartøyvernsenteret på Bredalsholmen, et av yrkene med lav levealder. Jeg er født 15 januar 1947,  altså er jeg nær 77.4 år.

Mange slike forskningsrapporter skaper debatt i det akademiske miljøet om metode og i hvilken grad resultatene er til å stole på. Jeg har ingenting å bidra med i den diskusjonen, men jeg har yrkeserfaring som tilsier at resultatene er helt som forventet.

Vi bygde Norge

Bertolt Brecht innleder diktet "Den lesende arbeiders spørsmål" med de tre setningene:

  • Hvem bygde Theben med de sju portene?

  • I bøkene står noen kongenavn.

  • Har kongene slept på murblokker?

Jeg har slept på murblokker. Det vil si, jeg er en av arbeiderne som bygde den norske handelsflåten og som bygde installasjonene på sokkelen. Jeg er meningsberettiget når det gjelder årsaker til forskjell i levealder.

Asbest

Noen eksempler på arbeidssituasjoner som var vanlig i verftsindustrien. Asbest ble ulovlig å bruke i Norge i 1985. Helsefaren med å bli eksponert for asbest kan illustreres med hvilke konsekvenser det fikk da det ble oppdaget rifter i veggplater på Oddemarka skole. Platene inneholdt asbest og for å sikre at ingen skulle utsettes for asbestfiber ble skolen revet og ny bygget. Asbest var vanlig i bruk i skipsbyggingsindustrien og vi visste ikke at dette var spesielt helsefarlig. Verkstedet drev med reparasjon og ombygging av skip. Arbeidet medførte ofte riving av rør isolert med asbestduk. Når arbeiderne som drev med dette arbeidet kom opp på dekk for å gå til middag var de hvite av asbeststøv. Vi brukte trykkluft for å blåse folk rene for støv, ikke fordi det var farlig, men for å ikke dra dette med opp i spisesalen. Asbestplater ble brukt i innredninga på utallige nybygg. Platene ble skåret med sirkelsag om bord.

Helsefarlig maling

Fra tidlig på 70-tallet ble store deler av verkstedindustrien  beskjeftiget med bygging av de store installasjonene til sokkelen. For å minimere vedlikeholdsutgiftene ble det utviklet systemer for korrosjonsbeskyttelse. Å minimere helsefare var ikke en del av dette programmet. Installasjonene og supply-båtene som skulle betjene virksomheten på sokkelen ble malt med den nye oppfinnelsen, KK- maling. Tusenvis av arbeidere sveiste og brukte skjærebrenner slik at maling avga damp. Pusta du inn for mye av dette stakk det i brystet. Vi ante at det virkelig var fare på ferde da noen mente at metallknappene på kjeledressen ble matte av dampen. Arbeidstilsynet kom med måleutstyr for å analysere hva vi fikk i oss. KK står for klorkautsjuk. Når denne malinga blir utsatt for tilstrekkelig varme og fordamper forbinder klor, Cl,  seg med hydrogen, H og danner HCl, altså saltsyre. Tilsynet gav oss påbud om friskluftmaske.

Sveiserøyk

De fleste årene på Mekken arbeidet jeg i sveisehallen, ca.100 m lang og 20 m brei. Ingen form for ventilasjon, ingen varme, var det 15 kuldegrader ute var det samme temperatur i hallen. Når været var slik at vi ikke kunne åpne portene var sveiserøyken så tett at det var vanskelig å kjenne folk på 100 meters avstand. Midt  på 70-tallet endret  det seg, vi fikk varme og avsug for sveiserøyken, men forholdene var likevel slik at det ville være helt uakseptabelt i et hvilket som helst offentlig rom. Det var støv og røykfylt overalt hvor det ble utført sveise og platearbeid, og folk tilbrakte et arbeidsliv i dette miljøet.

Hvordan jevne ut levealder

Dette er noen eksempler på hvorfor verftsarbeidere har lav levealder. i tillegg brukte vi mye løsemidler, syrer, mange typer kjemikalier og hadde fysisk tungt arbeid som sleit ut folk. Mange ting er endra fra midten av 60-tallet og frem til i dag, men det er nok å ta tak i som kan minske forskjellene i levealder. Og så hadde det vært fint om diskusjonen etter at slike rapporter publiseres ikke bare var en akademisk diskusjon  om rapportens metode, men hva som er hensikten med å utarbeide rapporten. Få viten om hvordan jevne ut levealder.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet sitter på både makt og midler til å få bukt med de verste problemene, men vil ikke. Forholdene er ikke bedre enn på 80-tallet da vi politianmeldte et forhold som tilsynet ikke ville gjøre noe med. Anmeldelsen ble henlagt, politiet brukte Arbeidstilsynet  som faginstans. Det var i den perioden riksadvokaten fant det nødvendig å minne tilsynene rundt om i landet på at arbeidsmiljøloven, som andre lover, har straffebestemmelser.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden

Legg igjen en kommentar