Argument: Exit Kleppe

argumentagder.no

Argumentagder.no:

Analyse 14.03.2023: Så er det skjedd det vi spådde for snart to år siden. Vidar Kleppes livsverk, Demokratene, er overtatt av høyre-ekstreme som ønsker å omdanne partiet i ultra-nasjonalistisk retning. I et slikt parti er det ikke plass til en fritt-talende, kristenkonservativ demokrat som Vidar Kleppe.

Av Bernt H. Utne, publisert 14.03.2023

Fullbyrdingen

Så var det fullbyrdet. Kuppet vi sommeren 2021 beskrev i artikkelen med samme tittel. Partileder Geir Ugland Jacobsen forsøkte seg først på Fremskrittspartiet. Etter kampvotering ble han i februar 2020 valgt til fylkesleder for FrP i Oslo. Der markerte han seg raskt som forkjemper for at Fremskrittspartiet skulle bli et nasjonalkonservativt parti. Han utfordret etter hvert Siv Jensens posisjon som partileder og stilte hennes posisjon som førstekandidat til Stortinget i tvil. Under ett år etter at han ble valgt til fylkesleder endte det som så ut til å bli en kometkarriere i et solid mageplask da han like før julen 2020 ble ekskludert fra Fremskrittspartiet.

Ultranasjonalistisk parti

Partiet Demokratene, som nylig endret navn til Norgesdemokratene (ND), beveger seg politisk i ultra-nasjonalistisk retning. I et omfattende partiprogram på hele 80 sider beskrives partiets politikk. Det er en mix av det partiet mener er det beste fra alle partier, satt sammen basert på “sunn norsk fornuft, og hva som er best for Norge og nordmenn”. Tradisjonelle norske verdier og interesser skal settes i forsetet, innvandringen skal stoppes, og Norge skal ikke lenger spille en internasjonal rolle som «fredsmekler». Bistandsbudsjettet skal reduseres kraftig, og partiet inntar en sterk antiislamsk holdning. Det fremstår mer og mer som en norsk variant av Sverige-demokratene (SD) og Alternativ for Tyskland (AfD).

Løper Putins ærend

I likhet med tilsvarende partier ellers i Europa har ND tilsynelatende inntatt en nøytral holdning til Ukraina-krigen. Men det er bare tilsynelatende. Partiet tar riktignok avstand fra Putins angrepskrig, men ønsker ikke at Norge og andre land skal støtte Ukraina med våpen og andre hjelpetiltak. Konsekvensen av det bidrar derfor til å svekke Ukrainas sak. Det tjener Putins interesser, og Norgesdemokratene løper derfor i realiteten Russlands ærend i krigen. Partiledelsen vil selvsagt ikke åpent innrømme det, men det er den naturlige følge av partiets holdning.

Ukraina-krigen

Og det var spørsmålet om støtte til Ukraina som sprengte forholdet mellom Kleppe & Co og partiets nye ledelse. Da Vidar Kleppe la ut en uttalelse på sin Facebookvegg som ubetinget støttet Ukrainas sak ble det for mye for ND. Han fikk en “smekk på fingrene” fra partiledelsen, og ble fratatt vervet som partiets politiske talsperson. Det førte igjen til at Kleppe ikke ønsket å bli nominert på NDs valgliste for det kommende kommune – og fylkesvalg. Han fikk straks følge av resten av bystyregruppen.

Bekvemt påskudd?

Det har lenge knirket mellom Kleppes gamle støttespillere som f. eks. Makvan Kasheikal og NDs nye ledelse. Kasheikal er iransk av fødsel og kom som 12-åring til Norge i 1998. Han er derfor med sin innvandrerbakgrunn ingen ideell tillitsvalgt for det ultranasjonalistiske ND: Men det var altså Kleppe og hans meningsfellers oppfatninger om Ukraina-krigen som førte til bruddet. Om det var den egentlig årsak, eller om Kleppes syn på Ukraina-krigen bare var et bekvemt påskudd for NDs nye ledelse, er foreløpig uklart

NDs sentralstyre tar kontroll

Reaksjonen fra Geir Ugland Jacobsen lot ikke vente på seg. Etter et hasteinnkalt sentralstyremøte kunngjorde han 12. mars at “Sentralstyret tar kontroll over nominasjonsprosessen i Agder”. Kunngjøringen ble 13. mers fulgt opp av en redegjørelse av partileder Geir Ugland Jacobsen i Fædrelandsvennen. Der hevder Ugland Jacobsen at saken dreier seg om “lojalitet til beslutninger tatt av partiets ledende organer der Kleppe selv inngår”. I artikkelen avslører Ugland Jacobsen utvilsomt at partiet under hans ledelse praktiserer en autoritær ledelsesform med sterk kontroll over medlemmenes rett til å ytre selvstendige meninger. Han beskylder dessuten Kleppe med støttespillere for å fare med “en rekke løgner og løse påstander”.

Bittert nederlag

Så vel innhold som tone fra Ugland Jacobsens side viser at Vidar Kleppes tid i det partiet han grunnla, og som han nylig ble utnevnt til æresmedlem i, er over. Det er for Kleppe et bittert nederlag. Tross alt er det andre gang han blir presset ut av ledelsen i et parti han er medlem av. Første gang var da han ydmykende måtte forlate Fremskrittspartiet i 2001. Som reaksjon grunnla han året etter Demokratene. Som han altså nå mot sin vilje er på vei ut av.

I en kort kommentar til Argument Agder uttaler han at han er “en veldig ærlig person, men har den svakhet at han er godtroende”. Det er det ikke vanskelig å være enig i. For denne partiovertakelsen har, som vi tidligere har skrevet utførlig om, vært et lenge og godt varslet kupp. Og som han og hans meningsfeller burde forstått ville komme.

Kleppe-lista

Men Vidar Kleppe og hans støttespillere gir seg ikke. De har nå kunngjort at de ønsker å stille egen liste til det kommende by – fylkesvalg til høsten. Partiet skal hete “Kleppe-lista” som en heder til Vidar Kleppe. Men tiden begynner å bli knapp. Kleppe og hans meningsfeller må samle inn minst 300 underskrifter innen utløpet av måneden for å kunne stille egen liste ved valget. Til fylkestinget kreves hele 500 underskrifter. Normalt burde det ikke være et problem for en såpass kjent politiker som Vidar Kleppe. Men her spøker partikrangelen i bakgrunnen, og mange som normalt sympatiserer med Kleppe kan derfor få kalde føtter. Og for velgerne blir det enda vanskeligere å holde oversikten i den mangfoldige jungelen av nye lister og partier.

Partikupp ikke uvanlig

Men hvis det for Kleppe kan være en trøst er det er ikke første gang i historien det har skjedd partikupp. Anton Drexler (1884 – 1942) grunnla i januar 1919 det Tyske Arbeiderparti (DAP). Ett år senere ble partiet omdøpt til det Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderparti (NSDAP). Sommeren 1921 trengte Adolf Hitler Drexler til side, og overtok selv lederskapet i partiet Og i 2013 grunnlag den høyreliberale økonomiprofessoren Berndt Lucke partiet Alternativ for Tyskland (AfD). To år senere ble han skjøvet til side av en høyrekonservativ og antiliberal gruppe, som noen år senere måtte gi tapt for den nåværende høyreradikale og totalitære antidemokratiske ledelse. AfD står nå under politiovervåking for anti-demokratisk og grunnlovsstridig virksomhet. Med Tysklands særegne historie er det ikke forunderlig.

Ekstreme og totalitære bevegelsers støtte til Russland

De høyreekstreme og totalitære partiene i Europa tenderer generelt til støtte for Putin og hans angrepskrig i Ukraina. Selv om Vidar Kleppe og hans nærmeste medarbeidere er sjokkert kan NDs felles sak med Putin ikke komme som en stor overraskelse. For selv om partiprogrammet til ND formelt bygger på demokrati og respekt for grunnloven er partiets autoritære ideologi med vekt på norske verdier og kultur overordnet. Den passer som hånd i hanske til Putins ideologiske virkelighetsforståelse, og om hans syn på russiske verdier, kultur og historie som overordnet de ukrainske verdier.

Annerledes-landet

Et nasjonalistisk og totalitært parti av den typen ND nå utvikler seg mot har vi i Norge ikke sett siden Vidkun Quisling offisielt grunnla Nasjonal Samling (NS) 17. mai 1933. Ved Stortingsvalget høsten 1933 fik NS 2 prosent av stemmene. Norgesdemokratene nådde bare 1,2 prosent ved siste valg. Det står i klar kontrast til andre sammenlignbare europeiske land der slike partier jevnt over oppnår tosifret oppslutning ved parlamentsvalg. Norge er altså også på dette området “Annerledes-landet”.

Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller sedn til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden