Argumentagder.no:
Kommentar 12.12.2022: Når samtlige syv ordførere i Kristiansandsregionen uten forbehold skriver er hyllende og overdrevent rosende artikkel om Kunstsiloens betydning for hele regionen vekker det selvsagt oppsikt. Og spørsmålet det da er naturlig å stille er hvordan det kunne skje, og hvem som står bak?
Av Bernt H. Utne, publisert 12.12.2022
Av og til dukker det opp artikler som vekker oppsikt. Og det ikke på grunn av et originalt innhold som utfordrer intellektet, men fordi man undres over hvorfor artikkelen ble skrevet. Et godt eksempel på dette er kronikken “Kunstsiloen er viktig for hele regionen” i Fædrelandsvennen 24. november, Der skriver samtlige syv ordførere i Kristiansandsregionen om betydningen av kunstsiloen for byen og de omkringliggende kommuner.
Kronikken er full av svulstige og blomstrende ord om kunstsiloens velsignelse for hele regionen. Innholdet kan minne om en reklametekst som om kunstsiloen skulle være en ny vidundermedisin som skal redde land og folk fra alle vederstyggeligheter. Og fremfor alt er det ingen kronikk. Store norske leksikon definerer en kronikk som en lengre artikkel med “en argumenterende eller opplysende tekst som skal bringe ny innsikt og nye perspektiver”. Til det er artikkelen altfor kort, og ny innsikt og nye perspektiver bringer den overhodet ikke. Snarere tvert i mot. Den terper på gamle og velkjente påstander som har vært gjentatt til det kjedsommelige.
“Hvis du tenker at ordførerne har skrevet dette på oppdrag fra kunstsilo, er det interessant. De har nok mer ryggrad enn som så.”
Men hvordan kunne artikkelen bli godkjent som en kronikk? I en e-post til sjefsredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen samme dag stilles spørsmålet om hvordan en slik reklametekst for et omstridt prosjekt, med pengesterke krefter i ryggen, kommer inn i landsdelens største avis? Svaret fra Ljøstad er klokkeklart: “Tenker (du) det er regionavisens oppgave å holde hemmelig for folk hva disse ordførerne mener om denne saken? Altså at vi skulle sensurert/kansellert dette innlegget. Vi tenker det er bra å vise det frem, så kan du og andre gjerne kommentere på det. Send gjerne en refleksjon til oss.” E-posten fra sjefsredaktøren avsluttes med: “Hvis du tenker at ordførerne har skrevet dette på oppdrag fra kunstsilo, er det interessant. De har nok mer ryggrad enn som så.”
Selvsagt måtte Fædrelandsvennen ta innlegget inn. Når samtlige syv ordførere i det som kalles Kristiansandsregionen skriver en slik artikkel kan regionavisen ikke nekte å ta det inn. Det kunne heller ikke Argument Agder hvis vi hadde fått artikkelen tilsendt. Men det er ingen kronikk. Det er i beste fall et leserinnlegg. Verken mer eller mindre. Og artikkelen ble flyttet fra kronikkplass i nettutgaven til debattsiden i papiravisen som det det er, et leserinnlegg. Det forteller sitt om Fædrelandsvennens vurdering av artikkelens kvalitet.
Men hvem kunne ha ført artikkelen i pennen med et så oppsiktsvekkende språk og innhold? Kunne det virkelig være tilfelle at syv ordførere sto helhjertet bak en så ensidig tekst som omhandlet et så omstridt politisk tema som kunstsiloen? I alle fall noen av ordførerne ønsker gjenvalg til høsten, og da kan forfatterskapet til en slik artikkel fremstå som politisk risikosport. Særlig like før et valg.
En e-post til ordfører Skisland 24. november ga en foreløpig avklaring. I svaret forteller ordføreren at teksten var utarbeidet av to ansatte under regionrådets møte i Oslo, og litt justert før publisering. Men viktigst: Skisland avslutter e-posten med: “Ingen medierådgivere involvert” og et hjertetegn.
Det mest interessante med svarene fra Ljøstad og Skisland er at de begge avslutter med en passus som omhandler påvirkning utenfra. Altså fra krefter som kan ha en særskilt interesse av å støtte Kunstsiloprosjektet. Nå inneholdt ingen av de e-poster som ble sendt til Ljøstad og Skisland noe som antydet dette. Så hvorfor skulle svarene omhandle et tema som det ikke var spurt om? Hvis det ikke var for at begge i sitt stille sinn hadde tenkt nettopp det. At bakom kunne Nicolai Tangen og hans støttespillere stå, som gjennom syv velvillige ordførere får gratis reklameplass for sitt syn i landsdelens største avis.
Dermed var frøet til den lovprisende og hyllende artikkelen sådd. Hvem såmannen var vet vi. Det var Magne Lerø. Men hvem frøet egentlig stammer fra vet vi ikke.
Men hva var det som skjedde da den omstridte artikkelen ble skrevet? Det var uklart inntil Fædrelandsvennen 9. desember publiserte en artikkel av Henrik Ihme som forklarte prosessen rundt ordførernes underskrift. Av denne artikkelen fremgår at ordførerne i Iveland og Lillesand begge motvillig underskrev. De følte seg åpenbart presset, og lot seg etter hvert overtale. Det sier sitt om dem og deres ryggrad. Men viktigere er det at det i denne artikkelen fremkommer at rådgiver for ledelse, politikk og medier, Magne Lerø, var tilstede på regionrådets møte i Oslo for å gi “et skråblikk på Kristiansand”. I artikkelen sier Skisland at Magne Lerø “avsluttet med å si at er det én ting dere må fremheve i Kristiansand, så er det Kunstsilo. Den er gull for dere.”
Dermed var frøet til den lovprisende og hyllende artikkelen sådd. Hvem såmannen var vet vi. Det var Magne Lerø. Men hvem frøet egentlig stammer fra vet vi ikke. Ennå. Et nærmere gjennomsyn av Lerøs nettside viser en mangfoldig virksomhet, typisk for en medierådgiver som kan ha mange kunder og forretningsforhold. Kanskje har han også forbindelser til Nicolai Tangen eller andre som kan ha interesse av at Kunstsiloen like før budsjettbehandlingen settes i et særlig gunstig lys?
Det vet vi ikke, men utelukke det kan man neppe. Og hvem vet. Kanskje er Lerøs positive holdning til Kunstsiloen rett og slett hans egen? Det er ikke forbudt, og som privatperson har han selvsagt anledning til å fremme sitt syn der han måtte ønske. Men det betyr ikke at ordførere, politikere og andre har plikt til å følge hans råd. For som rådgiver i sitt eget firma er han bare en privatperson. Som alle oss andre. Verken mer eller mindre.
Artikkelen av Henrik Ihme avfødte selvsagt en ny e-post til ordfører Jan Oddvar Skisland med spørsmål om rådgiver Magne Lerøs befatning med saken. Denne e-posten er til nå ikke besvart. Og det trenger vi heller ikke vente på. For vi vet svaret. Saken er pinlig for alle involverte ordførere. Den er pinlig for de som lot seg presse til å underskrive mot sin overbevisning. Og den er pinlig for de øvrige som lot en privatperson sette den politiske agenda i en så ømtålig sak som økt driftstøtte til Kunstsiloen.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
