Argument: Dramaet på Egsjordet (1)
Argumentagder.no:
KRONIKK 24.11.22: Planen om en “helsebydel” på Eg begynner å minne mest av alt om et luftslott. Etter at planene om “Andreas Hus” har så godt som havarert, er det lite igjen annet enn plandokumentet. I tre artikler drøftes denne feilslåtte politikken.
«Helsebyen» og barnehospicet nær kollaps
Av Kathinka Aslaksen, publisert 24.11.22
Idéen om å bygge en «helseby» på Eg skjøt fart i 2014 da tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen (H) ble hyret inn som konsulent i arbeidet med ny reguleringsplan for Eg. Stemningen må ha vært nærmest euforisk da Gabrielsen redegjorde for arbeidet i formannskapet april 2015. «I have a dream», sa han. «Her skal vi legge til rette for en av de største konsentrasjoner av kompetansearbeidsplasser på Sørlandet … et dansegolv for bedrifter». Planen skisserte både kommunale og private helsetjenester på Egsjordene, og skapte begeistring også i bystyret. Året etter var planen vedtatt.
I 2017 arrangerte Næringsforeningen «kickoff» for den nye helsebyen i det gamle teatret med over hundre deltagere. «Alle» var der: eiendomsutviklere, it-firma, private helsefirma, e-helsegründere, forskningsmiljøer, Sørlandet Sykehus, Universitetet i Agder, Vest-Agder fylkeskommune og politisk og administrativ ledelse i Kristiansand kommune samt stortingsrepresentanter. “Kommunen har en ambisjon om et høyt tempo og fremdrift i arbeidet med å utvikle Helsebyen Eg som en innovativ, grønn og digital helseby”, sa Valborg Langevei, næringsrådgiver i Kristiansand kommune og ansvarlig for seminaret. Det er nå gått fem år siden kickoff, og hvilke konkrete prosjekter har utkrystallisert seg? Bortsett fra et barnehospice – ingen. Ingen kommunale helsetjenester er så langt etablert. Det private barnehospicet Andreas hus (AH) var spydspissen som skulle dra det hele i gang, men har så godt som havarert. Helsebyen begynner å ligne et luftslott uten innhold.
Ideen om et barnehospice i Kristiansand så dagens lys omtrent samtidig som Gabrielsen hadde sin drøm om utbygging på Egsjordene. Barnehospicet var midt i blinken for Høyre og Frps planer for det fremtidige Helse-Norge: legge vekt på private tjenester, skape konkurranse og gi valgfrihet – med offentlig finansiering. Med gode (og godt betalte) hjelpere klarte den lille pasientforeningen Foreningen for barnepalliasjon (FFB) å få bevilget årlig statlig støtte på 2 millioner kroner i 10 år, og de siste tre årene 90 millioner kroner, før barnehospicet hadde hatt en eneste pasient. Kommunen på sin side har brukt 75 millioner kroner på å bygge hus på god matjord.
Markedsliberal høyrepolitikk prioriterte et privat prosjekt framfor å bygge opp omsorgen i offentlig regi, imot ønsket til en betydelig større foreldreforening (Løvemammaene) og et samlet fagmiljø. Det har vært dyrt for skattebetalerne. Prosjektet fikk fritt spillerom – ingen offentlig myndighet foretok noe tilsyn for å vurdere det faglige innholdet og pengebruken – før nå. Vi ser det samme i andre deler av omsorgssektoren (barnehager, barnevern m.m.). Tross full offentlig finansiering er private aktører i liten grad underlagt offentlig innsyn og kontroll.
Dette står i grell kontrast til hvilke krav som stilles til offentlig helsevirksomhet, hvor nitid dokumentasjon, jevnlige tilsyn og krav om forsvarlig faglig og økonomisk drift osv. er obligatorisk.
En forening som FFB, med så sterke støttespillere fra politiske miljøer, burde også ha fått informasjon om at det ikke er en selvfølge med øremerkede midler på statsbudsjettet ved evt. regjeringsskifte. Og ved valget i 2021 ga velgerne beskjed: ikke mer høyre-liberal helsepolitikk !
Vi kan takke pressen (Fvn og NRK) for at den uforsvarlige pengebruken og de vage formuleringene om faglig innhold for AH er avdekket. Det er provoserende å se bilder av en spa-avdeling og et lydisolert gaming-rom i AH når habiliteringsavdelingen på sykehuset (HABU), som behandler og følger opp de samme barna og familiene år etter år, knapt har ressurser til å servere kaffe til foreldrene, eller har råd til oppgradering av lekearealene.
Planene om en helsebydel på Eg ser ut til å bli et luftslott. Jordvern er kommet sterkere på dagsorden, og videre utbygging på Egsjordet er tvilsomt. Hvem vil påta seg ansvaret for denne feilslåtte satsingen og nærkollaps av den private helsebydelen på Eg?
Neste artikkel tar for seg hvordan hensynet til god matjord og jordvern ble satt til side i denne saken.
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no