Argument: Delt virkelighet

argumentagder.no

Argumentagder.no:

Kommentar 19.04.2024: Er forskjellig virkelighetsoppfatning mellom de brede lag av folket og de som styrer et problem for demokratiet?

Av Bernt H. Utne, publisert 19.04.2024

Hvem definerer virkeligheten?

I en kronikk i Fædrelandsvennen 18. april stiller professor Jan Erik Grindheim spørsmål om "en delt virkelighet er bra for demokratiet". Og med en delt virkelighet mener han at samme sak oppfattes grunnleggende forskjellig blant samfunnets førende kretser i forhold til i de brede lag av befolkningen. Spørsmålet det da er naturlig å stille er hvem av disse gruppene som skal få ha det avgjørende ord. Er det et nettverk av samfunnsaktører i akademia, media, kulturarbeidere og politikk som skal få definere virkeligheten. Med andre ord en elite med en egen agenda. Eller er det den brede folkelige oppfatning som skal få styre samfunnsutviklingen.

Debattvakuum

En fri og uavhengig presse som lar alle synspunkt komme til orde er en nødvendig forutsetning for et levende og fungerende demokrati. Når media svikter sin samfunnsrolle som maktkritisk organ undergraves demokratiet. Det fører til svekket tillit til media, og kan utvilsomt føre til endringer i oppslutning om partier og enkelte politikere. Et klart synlig elitenettverk i akademia, media og kulturarbeidere, og støttet av en politisk allianse av Høyre og Ap, fikk før valget 2019 dominere den lokalpolitiske debatt i monopolavisen Fædrelandsvennen. Alternative synspunkt slapp lite til. Det skapte et vakuum i den offentlige debatt der Sørlandsnyhetene i løpet av kort tid fikk en stor lesermasse.

Politikere på kollisjonskurs med flertall av egne velgere

Men det ville ikke skjedd hvis elitenettverket hadde hatt bred folkelig støtte. Så vel Høyre under daværende ordfører Harald Furre, som Ap under Mette Gundersen, inntok standpunkt som flertallet av egne velgere ikke støttet. I et demokrati der velgerne er sjefene får det følger. Selvsagt. Høyre tapte ved valget høsten 2019 hver fjerde, og Ap så gar hver tredje velger. Men ledelsen i begge partier nektet å akseptere velgernes dom, og støttet en bortforklaring om at velgerne var narret av FB-siden Sørlandsnyhetene, som av uhederlige politiske aktører hadde ført velgerne bak lyset.

Hatet eksploderer

Reaksjonene på valgnederlaget var voldsomme, og burde opptatt professor Grindheim og andre samfunnsvitere i langt større grad enn tilfellet har vært til nå. For det vi så utfolde seg i nevnte nettverk av akademia, media, kulturarbeidere og avvalgte politikere i Høyre og Ap, var skremmende. Hatet eksploderte, og kom til uttrykk i en offentlig forfølgelse av de som ble ansett som ansvarlige for velgerflukten fra Høyre og Ap. "Kunstutstillingen" Angel of Death og filmen "Perleporten" er gode eksempler på hatet som fikk herje. Med elitenettverkets velsignelse.

Eliten og folkeflertallet

Og her ligger det problematiske i professor Grindheims kronikk. For når han stiller spørsmål om en delt virkelighet kan være en trussel for demokratiet er det dermed underforstått at det ikke er sikkert at folket har rett. Kanskje mener professoren at eliten har rett? Og dessverre finnes det nok av eksempler i historien hvor et flertall i folket har tatt feil. Kanskje det mest kjente eksempel finner vi i Tyskland i 1932 der flertallet valgte hatet, og stemte Adolf Hitler inn som regjeringssjef. Det bør de som valgte å følge hatet som flammet opp i kjølvannet av valget 2019 tenke nærmere gjennom.

Og så bør professor Grindheim klargjøre om han støtter det folkelige demokratiet. Eller om han heller foretrekker et meritokrati. Altså et elitestyre med sin egen agenda.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden

Legg igjen en kommentar