Argumentagder.no:
KOMMENTAR 21.04.23: Tre år etter utbruddet av pandemien viser det seg at Sverige med sin liberale tilnærming ikke fikk høyere dødstall enn de andre nordiske landene, som praktiserte en beinhard nedstengningspolitikk. En politikk som antagelig har gitt mange barn og unge mennesker psykiske skader de må slite med resten av livet.
Av Per M. Mathisen, publisert 21.04.23
Da Norge og store deler av verden ble stengt ned under pandemien, valgte Sverige å gå en annen vei. Smittevernoverlege Anders Tegnell ble herostratisk berømt for sin liberale linje. I Sverige fikk skolebarn fortsette å gå på skolen, restauranter holde åpent, og munnbind var mer unntaket enn regelen. Dødstallene i Sverige var i starten høye, og svenskenes strategi ble fordømt og latterliggjort. Det var almen konsensus om at svenskene gamblet med menneskeliv.
Nå viser det seg at Sverige til slutt faktisk kom best ut av pandemien mhp. dødstall av alle de nordiske landene (og i forhold til øvrige europeiske land), i følge det svenske statlige statistikkbyrået SCB. De har beregnet overdødeligheten i forskjellige land under og etter pandemien, ved å sammenligne den registrerte dødeligheten med forventet dødelighet ut fra tidligere år.
I pandemiens første år 2020 hadde Sverige en langt høyere overdødelighet enn de andre nordiske landene, på over 8%. Men dette ble reversert i 2021 og 2022. Og når man ser på årene 2020, 2021 og 2022 under ett, viser det seg at Sverige totalt sett hadde lavest overdødelighet av alle de nordiske landene, med en overdødelighet på litt over 4%. Forskjellen mellom landene var små, bortsett fra Finland som lå en del høyere.
Dette gir grunn til ettertanke. Corona-tiltakene brøt helt med tilgjengelig kunnskap om hva som virker ved bekjempelse av smittespredning, og den strategien Folkehelseinstituttet hadde forfektet før pandemien. Uten noen dokumentert faglig begrunnelse ble det norske samfunnet snudd på hodet og stengt ned. Og man var ikke synderlig interessert i å finne ut underveis om effekten av tiltakene (ref.). Man kan spørre seg hva som drev fram den ekstremt restriktive linjen. Handlet man i panikk ? Verdens helseorganisasjon har utvilsomt et stort ansvar, med de føringene som kom derfra.
Helsemyndighetene kan neppe unnskylde seg med at de handlet i god tro. Det ble ganske fort klart at viruset på langt nær var så dødelig som man fryktet. Og man hadde klare data på at det var eldre med kroniske sykdommer som hadde en reell økt risiko for å dø av viruset. Ikke den generelle befolkningen. Argument Agder skrev tidlig om en sannsynlig feilslått corona-strategi (se f.eks. her og her)
Nå er psykologer bekymret for de psykiske langtidsvirkningene av nedstengningene (ref.og ref.). Barn og unge mennesker har fått psykiske skader de må slite med resten av livet. Det er å håpe at tallene fra SCB blir studert av fagmiljøet på Folkehelseinstituttet og av helsemyndighetene, og at tiltakene ved neste pandemi blir mer målrettede, basert på tilgjengelig fagkunnskap.
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
