Argumentagder.no:
Kommentar 18.11.2022: Fædrelandsvennens kulturredaktør er oppgitt over at driftstilskuddet til kunstsiloen må diskuteres årlig. Det avslører at hun og hennes meningsfeller ikke har forstått grunnleggende prinsipper i den offentlige budsjetteringsprosess.
Av Bernt H. Utne, publisert 18.11.2022
Hva er det med kulturredaktøren i Fædrelandsvennen, Karen Kristine Blågestad? Lever hun i sin egen verden? I en emosjonelt preget artikkel 10. november om manglende økning i driftsstøtten til kunstsiloen øser hun sin frustrasjon utover leserne, og spør om vi virkelig skal ha denne diskusjonen om den “omstridte kunstsiloen ved hver eneste korsvei framover.“
Det kan virke som om Blågestad ikke helt har forstått grunnleggende forhold i offentlig økonomi. I prinsippet deles offentlige utgifter i to poster, investering og drift. For investeringer blir det etter klare regler inngått kontrakter som kan løpe over flere år. De er selvsagt forpliktende for investeringsprosjektets varighet. Men for driften er det ingen bevilgende myndigheter som kan forplikte seg utover hvert enkelt budsjettår. Slik er det for alle sektorer i samfunnet som er avhengig av offentlige tilskudd, og det er også tilfelle i de land det er naturlig å sammenligne oss med.
Blågestad avslører således en manglende forståelse for den offentlige budsjetteringsprosess.
Og slik må det nesten også være i et åpent og liberalt demokrati med ekte folkestyre. For hvis man skulle følge tankegangen til Fædrelandsvennens kulturredaktør, med faste garanterte driftstilskudd for et kulturformål som kunstsiloen, ville det innebære at nåtidens politikere binder fremtidens folkevalgte i hvordan de ønsker å bruke fellesskapets midler. Det går selvsagt ikke i et moderne folkestyre, verken på Silokaia eller for det mye omtalte barnepalliasjonssenteret på Egsjordet. Blågestad avslører således en manglende forståelse for den offentlige budsjetteringsprosess. Hun mener åpenbart at noen driftstilskudd skal være unntatt fra debatt, og til evig tid vernet for nye politiske initiativ (altså omkamp forbudt). Da kan det være nyttig å minne om at i et demokrati er ethvert politisk vedtak gyldig inntil det erstattes av et nytt politisk vedtak. For driftsbudsjettet er gyldigheten altså det aktuelle budsjettår. Verken mer eller mindre. Og hvis noen skulle ha trodd noe annet er de på ville veier. De som til stadighet ynder å minne omverdenen om at det må bli slutt på omkampene har således misforstått grunnleggende prinsipper i vårt moderne demokrati.
Er vi ikke ferdig med kunstsiloen?, spør Blågestad 15. oktober og mener tydeligvis at politikerne bare har å bla opp. For som hun sier: “Når man har født en baby bør man forstå at den må ha melk. Den må ha mat og næring. For å vokse og bli stor”. Så vet vi det. Som om det skulle være noe nytt. Det har mange av oss visst veldig lenge!
Det er også derfor motstanden mot en dobling av den kommunale og fylkeskommunale driftsstøtten er økende i politiske kretser. Og hvis prinsippet om en 40 – 60 prosent fordeling mellom lokal (kommune og fylke) og statlig driftsstøtte skal legges til grunn vil en dobling av den lokale driftstøtten også innebære en tilsvarende stor økning i det årlige statlige tilskudd. Det innebærer at hvis fylke og kommune øker driftsstøtten med til sammen 7,8 millioner, slik avtalen fra 2019 forutsetter, skal Statens andel øke med 11,7 millioner. Det betyr en årlig fast økning i den samlede offentlige driftsstøtte til SKMU på 19,5 millioner kroner. Som i følge Blågestad og kunstsilotilhengerne skal være garantert til evig tid, og ikke kunne endres. Men det er i tilfellet en illusjon. For selv om 40-60 % fordeling mellom lokal og statlig finansiering for museer er normen, ligger det her ingen juridisk forpliktelse for noen av partene.
Det er lite som har endret seg på driftssiden i dette prosjektet
I artikkelen “Gaven som ble en gjøkunge” fra desember 2020 drøftes de prinsipielle sidene ved denne saken. I en statusoppdatering redegjorde revisor Aage Danielsen 25. mai 2021 i Argument Agder for situasjonen i kunstsiloprosjektet. Vi har også i en serie på fem artikler høsten 2020 (Kunstsilo – Til velsignelse eller besvær del 1 – 5) gitt nøkterne og objektive analyser og kommentarer til kunstsiloprosjektet. Og det er lite som har endret seg på driftssiden i dette prosjektet siden den gang.
Av en nylig redegjørelse til Argument Agder fra forretningsfører i AKO Kunststiftelse, advokat Jens Richard Andersen, fremgår at Nicolai Tangen har bidratt med i alt ca 730 millioner kroner. Men dette beløpet inkluderer verdien av kunstsamlingen på i alt 378 millioner kroner. Det beløpet har ikke noe med selve kunstsilobygget å gjøre. Direkte tilskudd til prosjekterings- og byggekostnader, drift av stiftelsen, driftstøtte til Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) og prosjekter mv. oppgir advokat Andersen til å være ca 350 millioner kroner. Det er dette beløpet som er Tangens reelle bidrag til kunstsilobygget og driften av SKMU. Hoveddelen av kunstsamlingen til en samlet verdi av ca 278 millioner tilhører AKO-Kunststiftelse. Den opprinnelige Tangen-samlingen til en stipulert verdi (Blomquist kunsthandel i Oslo) på 100 mill. tilhører fortsatt Nicolai Tangen, og eierrettigheten vil først bli overført til AKO Kunststiftelse når kunstsiloen står ferdig. Byggekostnadene for kunstsiloen utgjør således ca. 2 ganger verdien av Tangen-kunsten bygget skal inneholde.
Ansvarsfordelingen mellom partene er regulert i en egen samarbeidsavtale utarbeidet av advokatfirmaet Wiersholm fra 2016. I denne avtalen fremgår at ved vesentlig misligholdelse kan AKO-Kunststiftelse trekke seg fra samarbeidet med SKMU. Dersom kunstsiloen ikke fullføres, og dermed ikke kan tas i bruk, er det trolig vesentlig misligholdelse. Det kan danne grunnlag for avslutning av samarbeidet. I styrene for SKMU og AKO-Kunststiftelse sitter Nicolai Tangen og hans nære venn Arvid Grundekjøn. I AKO Kunststiftelse sitter dessuten den gamle høyrehøvdingen John G. Bernander. Han er far til Høyres ordførerkandidat Mathias Bernander, som etter nominasjonsmøtet har sikret seg full kontroll over Høyre i Kristiansand. I styret for AKO-Foundation i London, som mottar Nicolai Tangens avkastning på sine eierandeler i finansselskapet AKO Capital, sitter bl.a. hans nære personlige venn, etikkprofessor Henrik Syse.
I følge Blågestads egen språkdrakt hefter det således ingen tvil om “farskapet” til denne “babyen”. Det tilhører Nicolai Tangen
Uansett hvordan man snur og vender på dette er det altså Nicolai Tangen, godt hjulpet av et lite knippe nære venner, som sitter med bukten og begge endene i denne saken. Han var den som tok initiativet til prosjektet, og fikk ved hjelp av daværende ordfører Arvid Grundekjøn det politiske “establishment” til å gi sin støtte til kunstsiloen. Nicolai Tangen er altså kunstsiloprosjektet rette far. Og for nok en gang å sitere kulturredaktør Karen Kristine Blågestad: “Når man har født en baby bør man forstå at den må ha melk. Den må ha mat og næring.”
I følge Blågestads egen språkdrakt hefter det således ingen tvil om “farskapet” til denne “babyen”. Det tilhører Nicolai Tangen. Det var han som tok kontakt med kommunen og la rammene for dette prosjektet. Ingen andre. Ansvaret ligger derfor hos Nicolai Tangen, og han har derfor av moralske og etiske grunner intet annet valg enn å bla opp for å oppfylle sine “farskapsforpliktelser”. Men hvis han skulle få kalde føtter og forsøke å unndra seg “farsansvaret” kan han som trøst få med seg hele kunstsamlingen. Den tilhører uansett enten ham selv, eller AKO Kunststiftelse. Og hvem vet. Kanskje finnes det et annet vertskap som kan være motivert for å overta oppfostringsansvaret for Tangens “baby”?
Og silobygningen? Tja, den er jo pusset opp, renovert og kan sikkert brukes til et eller annet. I det minste kan den i så tilfelle tjene som et minnesmerke over Nicolai Tangen, og et fallert kulturprosjekt. Et prosjekt med bare tapere. Byen, fylket og Staten har da tapt sine tilskudd. Men den største taperen er i så tilfelle Nicolai Tangen, som har tapt sitt bidrag på 350 millioner, og sitter igjen med en kunstsamling uten publikum. Samt et svekket omdømme!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentaagder.no
