Derimot: Det har blitt verre. Ytterligere 165 millioner mennesker er lagt til verdens én milliard fattige, og det med stigende kostnader for betjene statsgjeld.
derimot.no:
Av Jean Shaoul
Tall utgitt av FNs utviklingsprogram (UNDP) avslører de mange krisenes ødeleggende innvirkning på verdens fattigste mennesker. Covid-pandemien, levekostnadskrisen, inflasjon, stigende renter, økningen i dollarens verdi, og den USA-NATO-ledede krigen mot Russland i Ukraina.
Antallet mennesker som lever for mindre enn 3,65 dollar dagen, har fra 2020 til 2023 steget med ytterligere 165 millioner mennesker. En forverring er i vente, ifølge UNDPs nye rapport, «Den menneskelige kostnaden for manglende handling: Fattigdom, sosial sikkerhet og gjeldsbetjening, 2020-2023». Her forutses det at de fattigste 10 prosent av verdens befolkning, vil være den eneste gruppa som innen 2023 ikke har kommet tilbake til sitt nivå for realinntekt per capita fra før pandemien.
De unge er den verst rammede gruppen, der barn under 18 år utgjør en svimlende halvpart av de fattige, hele 566 millioner. Rundt 27,7 prosent av barna og 13,4 prosent av de voksne er fattige. Fattigdom rammer hovedsakelig rurale områder i alle verdens regioner, og 84 prosent av de fattige bor på landsbygda. De langsiktige implikasjonene er svimlende. Dette betyr en hel generasjon av underernærte barn som lider av kronisk sykdom, presterer dårlig på skolen og går lave inntekter og mangel på muligheter i møte.
Som UNDP forklarer så blir krisa ytterligere forverret av offentlig gjeld, som de siste tiårene har økt over hele verden. Mens rentenivåene i 2020 og 2021 var svært lave – og sentralbankene pumpet inn milliarder av dollar for å støtte opp finanssystemet etter pandemien – så begynte sentralbankene i 2022 å heve rentene raskere enn de har gjort på fire tiår, for å forårsake en resesjon og dempe arbeiderklassens krav om lønnsøkninger for å møte de skyhøye levekostnadene.
Dette førte til en stigning av den amerikanske dollarens verdi, som er tilknyttet mange internasjonalt omsatte basisvarer, samtidig med en økning av inflasjonen og skyhøye statsgjeldskostnader. Dette rammet spesielt fattige land med valuta knyttet til dollar, som Sri Lanka, Libanon og Egypt.
Dette skrustikke-grepet på mange fattige land, gjør det umulig for deres regjeringer å yte sosialhjelp og offentlige tjenester som er nødvendige for å kunne motstå fattigdom, møte humanitære kriser og avhjelpe nødssituasjoner. Ifølge UNDP betalte 46 land i 2022 mer enn 10 prosent av deres statsinntekter i gjeldsrenter, mens 25 utviklingsland – det høyeste antallet siden år 2000 – brukte mer enn 20 prosent på å betjene gjeld.
Et gjennomsnittlig lavinntektsland brukte i 2022 11 prosent av statsinntektene på å betale gjeld, til sammenligning med 3,8 til 4,8 prosent i 2011. Kostnaden med å betale gjeld tas av de allerede lave budsjettene som brukes på helse, utdanning og sosial sikkerhetsnett, og driver mange mennesker ut i reell nød. Dette har også gjort det umulig for disse landene å bygge infrastruktur. Etter fjorårets katastrofale oversvømmelser i Pakistan, tok regjeringen på seg langt mer gjeld enn den mottok i internasjonal humanitær bistand, som fortærer enorme 40 prosent av statens inntekter.
FN-organet Food and Agriculture Organisation (FAO) rapporter at det i 2022 var 783 millioner mennesker som sultet, og innen 2030 vil det være 600 millioner mennesker som er kronisk underernærte. Mer enn 3,1 milliarder mennesker, 42 prosent av verdens befolkning, hadde i 2021 ikke råd til et sunt kosthold, og 2,4 milliarder hadde i 2022 en usikker tilgang på mat, det er 29,6 prosent av verdens befolkning, mens mat- og energigigantene i 2022 mer enn doblet deres profitt.
De internasjonale bankene, finansinstitusjonene og låneinstitusjoner som Verdensbanken og IMF, belaster også fattige lande langt mer enn rike land. Ifølge FNs Global Crisis Response Group (GCRG) har afrikanske land rentenivåer fire ganger høyere enn USA, og åtte ganger høyere enn Tyskland.
GCRG påpeker at det ville koste rundt 14 milliarder dollar, eller 0,009 prosent av det globale 2022-BNP, å løfte de 165 millioner menneskene til over 3,65 dollar dagen. Dette er mindre enn 4 prosent av det samlede beløpet på 370 milliarder dollar som lav- og mellominntektsland i 2022 betalte for å betjene deres utenlandsgjeld.
Dette er bare en forsvinnende liten del av verdens 2.640 milliardærers formuer, som ifølge Forbes’ milliardærliste har eksplodert til 12,2 billioner dollar på grunn av covid-pandemien og krigen i Ukraina. Men det økonomiske systemet som produserer fenomenale rikdommer for verdens selskaper og finanseliter, og sult, fattigdom og akutt lidelse for milliarder, vil ikke tolerere en slik løsning.
Elimineringen av fattigdom og sult krever en enhetlig kamp mot hele kapitalistsystemet, og for sosialisme, ført av arbeidere og de rurale massene i både rike og fattige land.
Fra World Socialist Web Site, publisert 3. august 2023.
Jean Shaoul er professor ved Manchester Business School, University of Manchester.
Forkortet av Northern Light, fra en lengre artikkel.
Originalartikkel: Ytterligere 165 millioner mennesker lagt til de mer enn én milliard i fattigdom, med stigende kostnader for offentlig gjeldsbetjening.
