Derimot: Klima-totalitære stater er målet! Sosial regulering av energiforbruket – en øvre grense og CO2-regnskap
derimot.no:
Av Kornelia Kirchweger
Den grønne forbundspresidenten i Østerrike, Alexander van der Bellen, la ved festspillene i Bregenz ikke skjul på hva som er globalistenes planer. Han etterlyste en såkalt klimasosial markedsøkonomi. En slik markedsøkonomi er allerede under forberedelse. Forskere foreslår nemlig at det innføres et tak på energiforbruket for den øverste femtedelen av energikonsumentene i EU. De som forbruker mer, må kjøpe seg ekstra forurensningsrettigheter.
For vi må – idet vi regulerer dem på en rettferdig måte – “få kontroll på” CO2-utslippene. Dette er et forslag som kan lede til en diskusjon hvor ulike klasser i samfunnet settes opp imot hverandre, og som spesielt appellerer til mindre privilegerte grupper: Endelig rammes “rikingene”. Dermed håper man på å få en økt aksept for overgangen til energisosialisme. Men dette kan ikke gjennomføres uten et personlig CO2-regnskap hvor de akkumulerte utslippene som forbruket tilsvarer, registreres. For alle sammen.
Det vil ramme alle
Studien, som nå er blitt publisert på “Nature Energy” , heter: “Emissions savings from equitable energy demand reduction” (EDR). Forfatterne beregner hvor store utslippsreduksjoner som kan oppnås ved å CO2-flå “de rike” i EU: Med en “rettferdig” EDR-tilnærming hos den femtedelen som har høyest forbruk i 27 EU-land, ville CO2-utslippene kunne reduseres med betydelige 11,4% for husholdningsenergi, 5% for transport, og med 9,7 % for det totale energiforbruket. For å kunne oppfylle klimamålene som er satt til år 2050, vil det være nødvendig med betydelige årlige utslippsreduksjoner fra 7,3% til 24% i tillegg til dette. Og da er det ikke bare “de rike” man har søkelyset på, men hele middelklassen. Man vil her kunne bruke det nåværende skattesystemet som modell.
“Rettferdig” omstilling
Den sosiale reguleringen av energiforbruket, som først vil bli innført for “den øverste femtedelen av energikonsumentene”, vil kunne bidra til å øke aksepten for “denne omstillingen”, heter det. Folk som lever i fattigdom, og som derfor har et lavere energiforbruk, skal få gratiskvoter – det vil si at de skal få lov til å øke sitt energiforbruk. For å bevare den sosiale freden. Forfatterne av studien begrunner sitt konsept for energikommunisme i EU slik: For å nå klimamålene i det globale nord må energibehovet reduseres (EDR). Samtidig må man sørge for at den omstillingen som skjer, er rettferdig. Det vil si at energibehovet, og dermed energiforbruket, også må være regulert på en rettferdig måte. Og derfor må man spesielt fokusere på konsumenter med et høyt energiforbruk, samtidig som man imidlertid sørger for at alle får oppfylt sine mest grunnleggende behov.
Brutal modell
Hans Joachim Schellnhuber, forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning, har lenge etterlyst en personlig CO2-kvote på tre tonn! per år for alle mennesker. (skremmende lav kvote, red.anmerkning) For et forbruk som går ut over dette, vil det være nødvendig å kjøpe sertifikater fra andre. Når man da tar med i betraktningen at en gjennomsnittlig østerriker slipper ut rundt ni tonn CO2 i året, blir det fort klart hva det betyr. Ifølge denne modellen vil en gjennomsnittlig person måtte kjøpe seg sertifikater for to tredjedeler av det som hittil har vært hans normale CO2-forbruk.
CO2-konto og QR-kode
Den digitale CO2-kontoen med utslippskalkulator i kombinasjon med en QR-kode er nok allerede ferdig utarbeidet og klar til bruk. Korona-plandemien har her fungert som en prøveballong. Planene om å avskaffe kontanter passer også fint inn i dette bildet. “Kortet” kommer til å være det eneste betalingsmiddelet. For hvordan skal man ellers kunne vite hvor mye energi – foreløpig bare “de rike” – bruker. Strøm, oppvarming, bensin, flyreiser, hoteller, etc. Hver gang man går og handler, hver gang man fyller på tanken og ved hver flybestilling vil det påløpe CO2-straffepoeng helt til kvoten er oppbrukt. Så må det kjøpes mer. Utslippstaket og prisen på de “forurensningsrettighetene” som man blir nødt til å kjøpe i tillegg, kan myndighetene fastsette etter eget forgodtbefinnende.
Energitvangstrøye
Så kan jo det hende at man oppdager at CO2-kvoten akkurat er oppbrukt idet man skal til å fylle på tanken. Den kneblede innbyggeren vil da lettet kunne aktivere sin rett til å kjøpe ytterligere utslippskvoter. Selv om det fører til at kostnadene ved å fylle drivstoff fordobles. Det samme kan skje når man bestiller hotell, flyreiser og ved andre fritidsaktiviteter. De som nå fryder seg over at dette bare rammer “de rike”, vil til syvende og sist selv måtte konstatere at de befinner seg i en tvangstrøye som preger deres hverdag. Folk som allerede er forsørget av staten – arbeidsløse, enslige mødre, asylsøkere og mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil få gratis kvoter som en ekstra sosial ytelse. Om dette vil gi dem en større mobilitet i den klimasosiale markedsøkonomien, er høyst tvilsomt.
Fra AUF1.INFO, publisert 21. juli 2023.
Oversatt av Rune G fra tysk. Linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: Energieverbrauch soll sozial gestaffelt werden – Deckelung und CO2-Konto
