Simon Friis Larsen melder overgang til Konservativt

Influert av en verden der yrkespolitikere er synlig tiltrukket av makt i form av tilhørighet på toppledersamlinger og styring fra overnasjonale ikke-folkevalgte organisasjoner. Når hvorvidt du som bor i et hardt nedbetalt nesten gjeldfritt hus pålegges å energieffektivisere, fyring med vedovn vurderes å bli forbudt, rentene går opp, matprisene og drivstoffprisene stiger, eiendomsskatt tvinges frem grunnet økte strømutgifter, og du må rasjonere på varmtvannet ditt på grunn av bestemmelser fra f.eks. EU, og dette bare glir igjennom i kommunestyret uten spørsmål, så vet du at dine folkevalgte ombudspersoner egentlig lar beslutningene tas et annet sted.

De siste tre årene har vist at det er ingen politikere på Stortinget som stiller spørsmål, sier meninger eller fremmer forslag til de politisk bestemte tiltakene og restriksjonene som ble innført under påskudd av korona. Bestemmelser som fremdeles eksisterer i lovverket vårt. Vi har hele tiden hørt politikere si at det er helsemyndighetene som bestemmer. At vi gjør som helsemyndighetene sier. Men det er ikke sant. Det er alltid politikk. Og nå sier også Folkehelseinstituttet, «Til informasjon: alle vaksiner som tilbys i Norge tilbys som følge av en politisk beslutning. Hilsen FHI». Hvorfor sier de dette? Fordi de nå egentlig fraråder politikken som myndighetene fører. Også her har etterfølgelsen av overnasjonale samlinger og organisasjoner gjort deg maktesløs. Kun noen få lokale politikere har hatt mot til å stille spørsmål, si meninger og fremme forslag imot tiltakene og restriksjonene.

Du har følt deg nødt til å gå med munnbind, som vi nå vet ikke fungerer. Du har følt deg nødt til å ta tester langt opp i nesen, som vi nå vet ikke er pålitelige. Det er din bedrift som har måttet legges ned på grunn av politisk bestemte avstandsbestemmelser, som vi nå vet var overdrevne. Du har blitt pålagt å holde deg isolert, til og med fra barn i eget hus, selv om du er helt frisk. Det er dine barn som ble utsatt for skolestening og gikk glipp av fritidsaktiviteter, som vi nå vet var unødvendig å stenge.

Bare ved mistanke om at ditt barn kan ha vært sammen med noen som kan regnes som en nærkontakt av en antatt syk person, så har dine barn måttet være hjemme og sosiale aktiviteter måttet avlyses. Dine barn har blitt ansett for å være potensielle smittebomber som bare ved sitt nærvær kan føre til bestemors bortgang, men nå vet vi at dette er feil. Du har følt deg presset til å ta sprøyter som du selv reelt sett ikke har opplevd noe behov for å ta, ut fra trusler om omplassering, oppsigelse eller reiseforbud. Og vi vet nå at du hadde rett i din egen vurdering, men du kjente at du ikke hadde noe valg. Kanskje du også nå lider på grunn av dette?

At det har blitt en større aksept i samfunnet for voksne å privat kunne leve ut sine følelser har gradvis utviklet seg til å bli innføring av en ideologi som åpent fremmer alle former for seksuelle lyster og et stadig økende antall såkalte «kjønnsidentiteter». Og dette skal barna flagge for? Barn på skolen i din kommune kan i timen bli bedt om å fortelle hvilket kjønn de opplever at de er. Jeg tror ikke foreldre ønsker dette. Foreldre ønsker ikke en skole som forvirrer barn med lære de selv ikke er oppvokst med. Foreldre vil at skolen skal være en forlengelse av hjemmet, der barna læres opp i å lese, skrive og regne, og til å være samfunnsbevisste borgere med et riktig og godt selvbilde.

Hvor er politikerne som står for lokalt selvstyre og selvråderett, som stiller spørsmål, sier meninger og fremmer forslag på vegne av innbyggerne man er valgt til ombudsperson for, når myndighetene forsøker å tre overnasjonale bestemmelser og trender ned over oss, enten det gjelder «klima», korona eller kjønn? Jo, det er noen av oss.

I sju år har dere vist meg tillit til å stå opp for dere i kommunestyret i Rælingen.

Det er først og fremst enkeltsaker som har engasjert meg. Saker der du som innbygger er direkte berørt av vedtakene. I tillegg har jeg fått brukt rollen som politiker som en plattform for å komme med innspill til nasjonal og internasjonal politikk, der politikerne på Stortinget er tause og bare handler i tråd med overnasjonale føringer og tidsåndens strømninger.

Jeg ble i 2015 invitert til å bidra til å berge representasjon for KrF i Rælingen, med mandat om å være en representant og ombudsperson for innbyggerne, og til å påvirke KrF innenfra til å bli et tydelig kristent parti. Det ble gjenvalg i 2019. Nå er det mandatet endret, og KrF ønsker noe annet. Det respekterer jeg. Og jeg vil ut fra valgprogrammet fra 2019 fortsette å representere KrF i formelle møter i kommunestyret ut perioden.

Men innbyggere kontakter meg med ønske om at jeg fortsetter i politikken, og spør meg «Hva gjør du nå?» Dette førte til at jeg tidlig i oktober inviterte alle de som bor i Rælingen som hadde kontaktet meg siden september til et uformelt politisk interessemøte. Der var det en som spurte om ikke vi skulle verve noen medlemmer til KrF slik at vi ble nok stemmeberettigede til å kuppe nominasjonsmøtet. Tro meg, det hadde ikke vært vanskelig. Men jeg ønsker ikke være en kuppmaker. Når mandatet jeg ble invitert til å jobbe ut fra er endret og partiet ikke ønsker den forandringen som lokallaget i utgangspunktet ga meg i oppdrag å jobbe for, så skal ikke jeg få politikken til å handle om meg ved å presse meg på partiet.

Det er ikke så om å gjøre for meg å være politiker, men jeg trer inn i politikken på invitasjon og det jeg opplever som et kall, og jeg vet at veldig mange setter pris på dette. På interessemøtet viste det seg å være flere som er medlemmer av et politisk parti som ikke har lokallag i Rælingen. De utstrakte en invitasjon til meg med forespørsel om å hjelpe dem med å starte lokallag og stille liste til kommunevalget i 2023. To uker senere stiftet vi lokallag, og selv uten at dette har blitt offentlig kunngjort før nå, så har vi allerede fått flere nye medlemmer.

Jeg kunngjør med dette at jeg stiller til valg for Konservativt.

For å bli det Norge vi kjenner oss igjen i, skal vi sammen skape frie, trygge og sterke lokalsamfunn. Verdiene til overnasjonale organisasjoner og aktivistgrupper skal ikke råde over våre beslutninger. Vårt samfunnsengasjement er for Gud, familien og nasjonen. Skolen skal være en forlengelse av hjemmet. Når dine barn er på skolen skal du være trygg på at de ikke kommer hjem forvirret og påvirket av skremmende forestillinger om «klima» og ideologiske fremstillinger av kjønn. Skolen skal i samarbeid med foreldrene undervise barna dine så de tilegner seg kunnskapene som den enkelte trenger for å imøtekomme voksenlivet, og forme dine sønner og døtre til å bli samfunnsbevisste borgere med et riktig og godt selvbilde.

Når nasjonale myndigheter fatter beslutninger som tvinger deg til å ta helsemessige valg i tråd med deres ordre og imot din samvittighet, med fare for å miste jobb, venner og samfunnsgoder om du ikke adlyder, så vil vi si, «Ikke i vår kommune!» Når overnasjonale organisasjoner vil frata absolutt alle frihet og binde alle til et statusbevis og bevegelsespass ved å innføre koronasertifikat eller annen digital ID, så vil vi si til vår regjering, «Ikke i Norge!»