Derimot: Legemiddelindustrien/matvareindustrien eller folkevalgte? Hvem skal styre folkehelsen? – Derimot
derimot.no:
Det pågår nå en grunnleggende kamp i USA om hvilken retning landets helsepolitikk skal ta. Jeg vet hvor min sympati ligger. Og dette handler ikke bare om legemidler og vaksiner, men også om matvarer, matvaner, kosthold og ernæring. Enhver som ser på gatebilder fra USA (og etter hvert også fra Norge) kan ikke unngå å legge merke til at en stor del av befolkningen er feilernært som følge av kostholdet.
Robert Kennedy Jr. står derfor opp mot to store kapitalgrupper – ikke bare legemiddelindustrien, men også matvareindustrien. Når han nå skjerper kravene til legemiddelprodusentene, truer det en profittmodell der høy inntektsvekst forutsetter en syk befolkning som til stadighet trenger medisiner.
Høres dette kynisk ut? Det er det. Og slik er verden vi befinner oss i.
Knut Lindtner
Redaktør
Legemiddelindustriens kuppforsøk: Hvordan kartellets innsidere planlegger å fjerne Robert F. Kennedy jr.
Av Paul Anthony Taylor
Et lekket notat fra en av legemiddelindustriens mektigste bransjeorganisasjoner har avslørt en desperat plan om å presse Robert F. Kennedy jr. ut av stillingen som USAs helseminister (Secretary of Health and Human Services, HHS). Dokumentet, som tilsynelatende stammer fra et lukket møte i bransjeorganisasjonen Biotechnology Innovation Organization (BIO), viser at industriledere er villige til å bruke millioner av dollar på å påvirke Kongressen og manipulere opinionen for å tvinge Kennedy bort. Spørsmålet gjelder ikke bare amerikansk vaksinepolitikk, men et dypere spørsmål: Hvem styrer egentlig folkehelsen i USA – demokratisk valgte representanter eller de selskapene som tjener penger på sykdom?
Planen avslørt
Notatet ser ut til å komme fra BIOs «Vaccine Policy Steering Committee», en tungtveiende komité der selskaper som Pfizer, Merck, Novavax og Vaxcyte er representert. Ifølge varslere møttes gruppen 3. april 2025 for å diskutere «trusselen» som Kennedys helsepolitiske reformer utgjør. Sammendraget etterlater ingen tvil om hensikten. En formulering er særlig rett fram:
«Det er på tide å gå til Kongressen og kreve at RFK jr. må bort.»
Trusselen mot kartellet er tydelig. Kennedy har krevd langtids sikkerhetsdata for vaksiner, full offentliggjøring av forsøksresultater, og at produsentene igjen må stilles til ansvar for vaksineskader. Slike reformer ville dramatisk bremse hurtiggodkjenninger og lovbeskyttelsen som har gjort det mulig for produsentene å tjene milliarder uten reelt ansvar. I BIOs øyne er dette ikke bare reformer – det er et frontalangrep på hele forretningsmodellen.
Frykten for ansvarlighet
Det BIO egentlig frykter er ikke vitenskapelig debatt, men økonomisk uro. Notatet siterer en leder i Vaxcyte som advarer: «Investorer har sagt de trekker seg ut til neste dataslipp,» med henvisning til usikkerhet forårsaket av Kennedys kamp for strengere regulering. Kapitalen flykter altså fra vaksinesektoren. I stedet for å berolige befolkningen med tryggere standarder, forsøker BIO å berolige Wall Street ved å fjerne mannen som vil ha reform.
Her ligger kjernen i problemet: legemiddelindustrien er blitt så avhengig av svake kontrollmekanismer og politisk beskyttelse at den ser selve ansvarligheten som en trussel. I stedet for å tilpasse seg høyere krav til sikkerhet, vil BIO heller manipulere politikken for å bevare systemet.
Å kjøpe innflytelse
Den mest avslørende delen av planen er økonomisk. BIO har satt av to millioner dollar til en ny kommunikasjonskampanje kalt Why We Vaccinate. Men dette er ingen ordinær folkehelsekampanje. Ifølge notatet er målet ikke å opplyse, men å «inspirere og skremme» – for å påvirke den «flytende midten» av opinionen. Ved å knytte vaksinering til nasjonal sikkerhet, økonomisk produktivitet og arbeidsstyrkens robusthet, vil man bruke frykt som politisk våpen.
Dette er ikke vitenskap, det er psykologi. I stedet for å møte Kennedys argumenter på sak, planlegger BIO å overdøve diskusjonen med fryktpropaganda og nøye utvalgte talspersoner. Blant de nevnte mulige allierte er Dr. Mehmet Oz og senator Bill Cassidy. Disse skal gi et skinn av tverrpolitisk legitimitet, uten å ta stilling til innholdet i Kennedys forslag.
Å kontrollere fortellingen
Like bekymringsfullt er BIOs plan om å omdefinere språket. Det lekkede dokumentet viser hvordan ord som «beskytte» og «forsvare» skal byttes ut med glattere uttrykk som «effektivisere», «optimalisere» og «forbedre». Men bak ordbruken skjuler det seg en kynisk realitet. Som Robert W. Malone, MD, har påpekt: Når BIO sier «effektivitet», mener de færre sikkerhetskontroller. Når de sier «åpenhet», mener de PR-formuleringer, ikke rådata. Når de sier «robusthet», mener de lydige forbrukere, ikke reelle beskyttelsestiltak.
Dette er ikke reform – det er språklig bedrag som kunne vært hentet rett fra George Orwells 1984. BIO forsøker å kontrollere vokabularet, samtidig som ingenting endres i praksis. Det er en form for bedrag som går utover vanlig lobbyvirksomhet: et forsøk på å manipulere selve rammene for debatten, slik at folk ikke innser at reformene er uthult.
Planen er allerede i gang
Notatet peker på september 2025 som en avgjørende frist. Kongressen er tilbake i full aktivitet, budsjettforhandlingene starter, og mediene skrur opp tempoet etter sommeren. BIO har timet kampanjen for å dominere nyhetsbildet med Why We Vaccinate før Kennedys reformagenda får feste.
September betyr også skolestart – en tid da vaksinedebatten er ekstra synlig. Ved å slå til tidlig håper BIO å styre fortellingen og kneble Kennedy før han får bred folkelig støtte. For industrien handler dette ikke om vitenskap, men om overlevelse.
Betegnende nok har vi de siste dagene sett ni tidligere CDC-direktører gå offentlig ut mot Kennedy i et åpent brev i New York Times. Samtidig har over 1.000 nåværende og tidligere HHS-ansatte krevd at Kennedy må gå av eller avsettes. Brevet, som nevner vaksiner åtte ganger, anklager ham for å «sette nasjonens helse i fare». Det er vanskelig å ikke se BIOs fingeravtrykk her.
En trussel mot demokratiet
Følgen av dette spillet rekker langt utover helsepolitikk. Dersom selskaper i det skjulte kan bruke millioner på lobbyvirksomhet for å avsette en sittende minister, er selve demokratiet truet. Enten man er enig med Kennedys politikk eller ikke: Det bør ikke være legemiddelkartellet som avgjør hvem som sitter i embete. Den avgjørelsen tilhører folket og deres valgte representanter – ikke en industri som tjener på utfallet.
Derfor er BIO-lekkasjen så viktig. Den kaster lys over maskineriet som ellers opererer i skyggene: lukkede møter, ferdigpakkede talepunkter og pengestrømmer til Washington som kjøper resultater som gagner aksjonærer, ikke borgere.
Hvem bestemmer om global helse?
Planen har også internasjonale sider. Den passer inn i et bredere mønster av forsøk på å sentralisere helsepolitikken gjennom globale avtaler og algoritmisk sensur av kritiske medisinske stemmer. Hvis dette får fortsette, kan vi ende med en fremtid der legemiddelselskaper – støttet av internasjonale organer – dikterer ikke bare amerikansk, men global helsepolitikk. Kennedys reformer er et direkte oppgjør med denne utviklingen.
Til syvende og sist handler saken derfor ikke bare om Robert F. Kennedy jr. Den handler om hvorvidt folkehelsen skal styres av vitenskap, sikkerhet og samtykke – eller av en industri som ser ansvarlighet som en eksistensiell trussel. Sett i dette lyset er BIOs forsøk på å fjerne Kennedy ikke et uttrykk for styrke, men for svakhet.
Kennedys reformer kan være ubehagelige for Wall Street, men de gjenspeiler folkets økende krav om trygghet, samtykke og ærlighet i medisinen. Spørsmålet nå er om selskapene fortsatt skal diktere spillereglene – eller om det amerikanske folk kan ta tilbake helsepolitikken til samfunnets beste.
Paul Anthony Taylor er administrerende direktør for Dr. Rath Health Foundation og medforfatter av boken The Nazi Roots of the “Brussels EU”. Han har vært offisiell observatørdelegat ved Codex Alimentarius-kommisjonens møter og er fast bidragsyter til Global Research.
