Derimot: Etter EUs knefall for USA er det valg i Norge. Men det «Politisk-Korrekt-Tyrraniet» fortsetter. – Derimot
derimot.no:
Brussel-regimet er blitt til kaklende høns, uten statsmenn.
Av Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Mens Vladimir Putin og Donald Trump kjører tidens show, som er dødsens alvorlig, nemlig Ukraina-knuten, som er skapt av NATO med Jens Stoltenberg som sjef de siste 10 årene og med det korrupte Biden-regimet bakenforliggende, er en knute som nå må løses på fredelig vis. Alternativet er dårlig for alle, mest for det impotente EU med sine svake sosialist-globalist-ledere, som gjør løgn til sannhet og omvendt.
Et Europa som har mistet sin tidligere posisjon i den store globale verden, etter snart 50 år med forfeilet propagandering, skryt og selvforherligelse. I dette bildet av tapt makt og økonomi, med skuespillere som Emanuel Macron i Frankrike og Keir Starmer i UK, har vi et trist skue med lille Norge på slep, med et kaklende Ap-dominert narrativ, til demokratiets opplagte fortapelse.
Hva vi her til lands har fått, er nemlig et politisk-korrekt-tyranni, et pretendert demokrati, et statssystem som er anti-nasjonalt og selv-destrukterende, med en asyl-politikk utmerket godt forklart på iNyheter 17/8/25 av Arnt Folgerø: «Asylpolitikken: 45 år med liberalisering og 1,3 millioner i folkevekst». Makten forhindrer bevisst folket fra å kunne se denne skogen for bare trær, for et spill det er! Demokratisk, høyst sjoflet: for pengene er brukt til denne Sovjet-lignende maktkonsentrasjonen, da er det norske folkets egne penger som blir brukt mot dem selv. Fremst i sosialist-kjøret med sin diktatoriske bunn er statskanalen NRK, en ren Pravda kopi, bare at i Sovjet forsto folk at dette var propaganda kombinert med sport og fotball kun for å holde seerne til kanalen, mens i Norge kan folket ikke en gang forstå såpass.
Men se, Anders Magnus synes endelig å ha sett lyset. Han ha skrevet en artikkel i Aftenposten om hva han nå mener, «Innvandring er ikke forenelig med en velferdsstat». I Sverige har allerede kriminelle klaner brutt seg inn i velferdsstaten. Om Magnus tok utgangspunkt derfra, vites ikke. Men til belysning kan nevnes at innvandringen i Norge årlig koster ca 500 milliarder kroner. Personlig kjenner jeg Magnus fra felles tid i Chile, han som NRKs utsendte medarbeider for Latin-Amerika. Når han nå tar bladet fra munnen, synes han å være modig på tvers av de fleste journalistene på venstresiden. Problemet i et nøtteskall: «I det norske velferdssamfunnet er tillit sentralt. Vi må kunne stole på hverandre – og på staten. I klan-kulturen går lojaliteten til den etniske familiegruppen: klanen. Staten sees på som en motstander man kan lure og svindle».
Når Magnus skriver dette nå i Aftenposten, er det litt mistenkelig – nå tett før valget. Hva pønsker AP på nå, for å snu sin negative trend? Har de innsett at folk ikke lenger biter på bløff-makeren Jens Stoltenberg? Eller har de akseptert at etter valget, med dem i opposisjon, må de begynne å synge en helt ny sang for ikke å velte med sykkelen? Det kakles fra alle kanter nå i valgkamp-innspurten, og kampen står, etter min mening og forenklet sagt, enten om mer «utagerende» sosialisme eller trygg sann konservatisme, for å redde fedrelandet. Det er forstemmende når Mona Pahle Bjerke, som frilanser og anmelder av kunst for NRK, slakter kunstneren Hans Dahl, Solskinnsmaleren kalles han, for lengst død. Andre derimot fremhever lyset og det vakre som han maler, gjerne nasjonalromantisk. Kanskje deri ligger selve forskjellen, sosialistene vil ikke påminne oss om Norge som et vakkert selvstendig land, de er blitt EU-globalister og må rakke ned på alle oss andre, også gjennom kunsten.
Derfor sier jeg; la oss stå opp for vårt land, det eneste vi har, i respekt for dem som gikk før oss, samt den dyrebare arv vi fikk fra dem og deres liv og overlevelseskamp, og ikke minst, i respekt for dem som kommer etter oss. At de arver et tilsvarende godt og medmenneskelig samfunn uten krig og kriminalitet, i våre slekters dype gang. En måte å protestere på i september er ikke å stemme på de partiene som lenge synes dårlig ledet, bli heller hjemmesitter. Det er snart den eneste måten vi folket kan protestere på for å få forandring. Men stem og da mest på partier utenfor det lenge tafatte Stortinget med sine 169 godt betalte delegater som nær intet annet kontribuere enn med sin egen kjøttvekt.
Innlegget er noe forkortet
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Forsidebilde: KI-generert
