Derimot: MSM og klima: Hvor er den intelligente klimajournalisten? – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Av Erik Bye

Aftenposten hadde et oppslag, 23. april, der følgende ble etterlyst:
Den skarpe og kritiske journalisten i klimaspørsmål, se bildet nederst i artikkelen.

Jeg skrev følgende kommentar:

AFTENPOSTEN: MEDIENE HAR SVIKTET SOM VAKTBIKKJER!

Aftenposten har et innlegg på Kort – sagt siden, av professor, PhD, Anders Breidlid, Oslo Met.

Han etterlyser den skarpe, kritiske journalisten i klimaspørsmålet. Og her er jeg hjertens enig med Breidlid. Den 4. statsmakt har langt på vei abdisert, den gravende journalisten ser vi lite til i klimasaken.

Han etterlyser engasjement i klimasaken. Hvilke fag har Breidlid, som er relevant for et kritisk blikk på klimasaken: Afrikansk litteratur, Historie, Utdanning, Sociologi.

Det betyr ingen reell kompetanse i vitenskapelige klimaspørsmål.

Hvordan kan jeg da være så enig med Breidlig, i etterlysningen av en gravende, kritisk journalist?

Det hele bunner i at jeg savner en journalist som er kritisk til budskapet til IPCC. Klimaendringene er naturlige, CO2 har ingen målbar effekt på klimaet og mennesket bør ikke forsøke å opptre som en høyere makt, som kan påvirke klimaet.

Hva uttaler Breidlid om dette?

Her er litt:

«Selv om kriser som Ukraina- og Gazakrigene har preget nyhetsbildet den siste tiden, er klimakrisen vår tids største utfordring. Det har blant andre klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) påpekt. Regjeringen hevder å satse på det grønne skiftet gjennom teknologiske løsninger. Men dette skiftet har så vidt begynt med en utslippsreduksjon på bare ca. 5 prosent siden 1990.»

Det eksisterer ingen klimakrise, det finnes det ingen vitenskspelig dokumentasjon på. Selv klimapanelet bruker ikke begrepet «climate crisis». Den nylig tilsatte nye IPCC-lederen Skea startet med å be om at for sterke uttrykk og overdrivelser ble unngått, det bare ødela IPCCs budskap. Og CO2 har ingen dokumentert effekt på global oppvarming. Varmeteorien til Arrhenius ble falsifisert i 2007. Og dessuten endrer temperaturen seg før CO2-nivået, så CO2 kan ikke være noen driver for temperaturendringen (Humlum, Stordahl, Solheim, 2013).

Litt lenger nede i artikkelen viser Breidlid til en masteroppgave av Anja Marken, UiO, om journalistdekningen:

«Marken påpekte at mediene ikke i tilstrekkelig grad mobiliserer til klimavennlig handling. Fokuset var nesten utelukkende på ny teknologi og det grønne skiftet, mens endringer i forbruksmønstre og livsstil ble lite berørt.»

Her nevnes såkalt «klimavennlig handling» og at «forbruksmønstre og livsstil er lite berørt». Nok en gang er dette faktorer som ikke har noen innvirkning på klimaet. Hvor Marken får dette fra, er et grunnleggende spørsmål. Mennesket har ingen innflytelse på klimaet, uansett hvor mange ganger dette gjentas. Det er naturen ved sola som bestemmer.

Avslutningsvis skriver Breidlid:

«Journalistenes tradisjonelle credo om å være kritiske til makten og maktfortellingene synes å være fraværende i klimapolitikken. Selv aviser som er så ideologisk forskjellige som Aftenposten og Klassekampen, skiller seg ikke vesentlig fra hverandre. De stiller få spørsmål ved det hegemoniske premisset om at klimakrisen kan løses kun gjennom grønne løsninger og teknologi. Mediene har sviktet som kritisk vaktbikkje i klimadebatten.»

Særlig siste setning er treffende. Igjen så er jeg helt enig med Breidlid; Mediene har sviktet. Klimadebatten er totalt død, ytringsfriheten er sterkt truet. Meningsbrytninger forekommer ikke. Direktør Kristin Halvorsen, CICERO nekter sine forskere å gå i en åpen debatt. FN og Google samarbeider om et Språkpoliti som skal fjerne kritisk og uønsket omtale av klimapanelet:

FN-topp skryter av hvordan de kontrollerer søke­resultater på Google

På denne måten gjøres det forsøk på å indoktrinere hele samfunnet om dette falske narrativet som budskapet til Klimapanelet representerer.

Når skal Klimapanelet ta til vettet?

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar