Når propaganda-tåken letter i de ulike avisredaksjonene blir det et stadig tydeligere bilde som trer frem. Det Israels luftforsvaret stod overfor full kollaps og sentrale funksjoner i landet var ødelagt f.eks. de to containerhavnene Israel har. Ben Gurion-flyplassen er også stengt sammen med andre kritiske funksjoner i landet. Vi har publisert Larry Johnsons vurdering av situasjonene hvor han fremholder at Iran aldri skulle gått med på våpenhvilen og hevder at iranske ledere fremstår som naive.
For min egen del er det som har skjedd ingen overraskelse. Det gikk slik jeg ville trodd på forhånd, selv om propagandaen med israelsk sjølskryt var fullstendig dominerende de første par døgnene. Nå siger virkeligheten inn og da blir det helt stille for det norske publikum skal ikke få vite hvor ille det egentlig står til.
Vi publiserer enda en vurdering som i praksis sier det samme. Israel tapte 1. omgang, men de vil forsøke seg på nytt – naturligvis. Spørsmålet om de kan det slik situasjonen utvikler seg.
Knut Lindtner Redaktør
«INGEN ANDRE MILITÆRSTYRKER PÅ JORDEN KUNNE GJORT DET»
– HAR TRUMP ANERKJENT SKADENE IRAN HAR PÅFØRT ISRAEL, SOM USA IKKE KLARTE Å STOPPE, OG SOM VISTE AT HAN IKKE KLARTE Å GJØRE ISRAEL STORT IGJEN?
Av John Helmer
Hvorfor vet og sier så mange CIA- og MI6-offiserer (pensjonerte) så mye om skaden Israel og USA har påført Iran siden de startet krigen 13. juni, men så lite om skadene Iran har påført Israel (se hovedbildet)?
«Som dere vet», sa president Donald Trump i går kveld etter NATO-toppmøtet i Nederland:
«I helgen gjennomførte USA et massivt presisjonsangrep på Irans anrikingsanlegg for uran. Og det var veldig, veldig vellykket. Det ble kalt utslettelse. Ingen annen militærmakt i verden kunne gjort det. Og nå har denne utrolige demonstrasjonen av amerikansk styrke banet vei for fred gjennom en historisk våpenhvileavtale sent mandag.»
Han ba deretter forsvarsminister Peter Hegseth om å forklare hvordan man skal tolke etterretningsrapportene fra gruppen (Defense Intelligence Agency) som «ledes av denne herren, faktisk kan det hende han vil si noe selv». Hegseth:
«Noen et sted prøver å lekke noe og si – med lav tillit – at vi kanskje tror det var middels [vellykket]. De som slapp bombene presist vet nøyaktig hva som skjedde da det eksploderte. Og vet du hvem andre som vet det? Iran. Derfor kom de til forhandlingsbordet umiddelbart, fordi deres atomkapasiteter har blitt satt tilbake – lenger tilbake enn de trodde var mulig – takket være motet til en øverstkommanderende som ledet våre styrker, til tross for hva fake news sier.»
I følge denne etterretningsstandarden har den amerikanske makteskaleringen tvunget Iran til å forhandle om betingelser for kapitulasjon som de nektet å akseptere før 13. juni. Men hva, ifølge samme logikk, fikk Israel til å gå med på Trumps våpenhvile?
Svaret på det er den mest graderte hemmeligheten som Trump-administrasjonen, den israelske regjeringen og de jødiske finansmennene bak Trumps valgkamp holder skjult. Det er også en så sensitiv hemmelighet at ingen av de amerikanske mediene Trump angriper tør publisere den.
Hemmeligheten er enkel:
Israel var desperate etter at Trump skulle erklære våpenhvile for å få nødleveranser av amerikanske luftvernmissiler. Og Trump hadde like stort hastverk, fordi Irans krig hadde påført det amerikanske forsvarsbudsjettet utgifter han ikke lenger har lovhjemmel til å dekke.
Ifølge en grundig analyse av tilgjengelig etterretning var det mellom 13. juni og våpenhvilekunngjøringen 23. juni et kappløp i gang:
Israel forsøkte å ødelegge iranske missiler og utskytningsplattformer før Iran kunne avfyre nok salver til å tømme Israels lager av avskjæringsmissiler. Det ble anslått at Iran hadde mellom 2 000 og 3 000 ballistiske missiler før krigen begynte. Dersom de ikke ble redusert raskt, ville Iran til slutt ha utmattet Israels luftvern. Dermed ble «venstre for utskyting»-strategien (altså: ødelegg fienden før han skyter) avgjørende for Israel. Hadde Iran beholdt nok utskytningskapasitet, ville et vippepunkt blitt nådd – det punktet hvor Israel ikke lenger kunne hindre alvorlig skade.
Dette er etterretningsvurderingen som Israel, Trump og Hegseth ikke erkjenner:
«Mange avskjæringsmissiler har blitt avfyrt på under to uker. 39 THAAD-missiler – nesten hele kapasiteten til ett THAAD-batteri med seks utskytere uten oppladning, som normalt har 48. Dette systemet kan være i ferd med å gå tomt. Det virker sannsynlig at det ble utplassert med ekstra missiler, basert på satellittbilder. Men gitt antallet iranske angrep som mangler i Abbadi-videoene, er dette en rimelig vurdering. Tilsvarende gjelder for 34 Arrow-3-missiler – nesten dobbelt så mange som ble brukt i oktober. Selv om vi vet lite om hvor dypt Israels Arrow-3-lager er, tyder THAAD-tilstedeværelsen på at det ikke er særlig dypt. Basert på Wall Street Journal og tilgjengelig data ser det ut til at både Israel og det amerikanske THAAD-batteriet er i nød.»
Med andre ord: Trump ble tvunget til å kunngjøre våpenhvilen 23. juni for å hindre at Israel gikk tom for avskjæringsmissiler, mens Iran intensiverte angrepene, i det som nå omtales som en «rope-a-dope»-strategi.
Trump og Hegseth trengte også våpenhvilen fordi de gikk tom for budsjettmidler til å betale for nye missiler til Israel.
Ifølge budsjettet for Missile Defense Agency (FY 2025), koster hver THAAD-avskjæringsrakett ca. 12,7 millioner dollar. 39 slike raketter utgjør over 495 millioner dollar. Budsjettet for 2026 planlegger bare innkjøp av 32 nye THAAD-raketter – altså brukte man mer enn et helt års produksjon på 12 dager. (Produksjonen i 2025 er kun 12 enheter.) Kostnaden for Arrow-3 er vanskeligere å fastslå, men 4 millioner dollar per stykk nevnes ofte. 34 slike gir over 100 millioner dollar. Totalt: mer enn én milliard dollar ble brukt på missiler på tolv dager.
I dagens Gorilla Radio-samtale rapporterer Chris Cook at den iranske kampanjen har vært så effektiv at den har utløst en enestående flukt av israelske flyktninger til Kypros og Hellas, og videre til jødiske «hjemland» som USA, Canada, Storbritannia, Tyskland og Australia.
Israels offisielle tall viser at nesten 90 000 israelere forlot landet innen 31. desember 2024. Årets eksodus, som tok fart etter 13. juni, beskrives av Cook som «Dunkirk-lignende». For Israel og diasporaen har denne krigen reversert den nasjonale Aliyah-ideologien – altså ideen om at den sionistiske staten er det sikre tilfluktsstedet for jøder. Dette er en regimeendrende effekt – for Israel, ikke for Iran.
Trump tvitret 22. juni:
«Det er ikke politisk korrekt å bruke uttrykket ‘regimeendring’. Men hvis det nåværende iranske regimet ikke klarer å GJØRE IRAN STORT IGJEN, hvorfor skulle det da ikke bli regimeendring??? MIGA!!!»
Men det Trump ikke tør si, er at han nå blir tvunget til å MIGA – MAKE ISRAEL GREAT AGAIN – og hverken har penger eller våpen til å lykkes.
Dette er lærdommen president Vladimir Putin og hans rådgivere nå trekker før de bestemmer neste steg i Ukraina-krigen.
Men det er en skjør lærdom, slik Wellington innrømmet etter å ha beseiret Napoleon ved Waterloo –
««Så vidt det gikk – det var nær ved å ende i katastrofe,»», sa han ettertenksomt.
Ønsketenkning er også der denne amerikanske etterretningsvurderingen ender:
«Når Israel gikk tom for avskjæringsmissiler, er det vanskelig å si hvor nært det kritiske vippepunktet var før våpenhvilen startet, spesielt gitt den begrensede informasjonen som kommer ut av Iran, og de restriksjonene den israelske regjeringen har pålagt mediedekningen av missilangrepene. Dagen før våpenhvilen avfyrte Iran fortsatt mer enn 10 missiler i hvert angrep, og Israel klarte fortsatt å avskjære de fleste. Amerikanske forsøk på å etterfylle THAAD-missiler kan ha utsatt vippepunktet. Forhåpentligvis holder våpenhvilen, slik at vi aldri får vite hvor nær det var.»
John Helmer er en australsk journalist og forfatter som har vært basert i Moskva siden tidlig på 1990-tallet. Han er kjent for sine uavhengige og ofte kritiske analyser av geopolitikk, særlig relatert til Russland, krig, etterretning, og vestlig utenrikspolitikk. Han driver nettstedet Dances With Bears, hvor han publiserer dyptgående undersøkelser som ofte utfordrer vestlige narrativer. Helmer har bakgrunn som rådgiver for flere regjeringer og har tidligere arbeidet som akademiker og politisk analytiker.
DELVIS OPPTELLING AV ISRAELSKE-AMERIKANSKE AVSKJÆRINGER, 13.–23. JUNI
«Det er sannsynlig at mange flere avskjæringsmissiler er brukt, siden ikke alle iranske angrep er dokumentert på video. Men disse estimatene gir et åpent, etterprøvbart utgangspunkt… I tillegg har USA støttet Israel i avskjæringene. Den amerikanske marinen har angivelig bidratt, og vrakdeler fra SM-3-avskjærere er blitt observert.»
