Derimot: Fakta og følelser. Kan vi endre oss sjøl gjennom erkjennelse? – Derimot

derimot.no:

Bevissthetsendring er mulig – og pressen kan bidra til en bedre verden!

Av Marie Rørvik

Tolkninger versus fakta

08.04.24 hadde Henning Jon Grini en kronikk i Aftenposten med tittel «Kan pressen redde verden?»  I den gir han pressen ansvar for å ha hjulpet en skruppelløs, fascistisk president å komme til makten i USA. Alt dette er påstander uten dokumenterte fakta. Å observere uten å tolke er menneskets største kunst, sa Krishnamurti.

Trump gir nå mange håp om å redde nasjonen fra indre oppløsning, men langt mer trengs for å hjelpe menneskeheten i denne krisetunge tida. Kanskje pressen kan bli mer aktiv i å bevisstgjøre våre kognitive, psykiske og åndelige potensialer, slik at vi kan samles om faktabaserte, funksjonelle verdier? Religioner fungerer ikke lenger som felles fundament. Nødvendig kunnskap og ressurser er tilgjengelig. Det handler mye om bevissthet, og så er vi laga slik at vi bygger mentale skjema fra vi er født. De hjelper oss til å skape mening i livet, men hva når den programmerte informasjonen ikke tjener oss? Samtidig fungerer slike «tanke–skjema» som identitetsfundament, og da trigges de lett i møte med informasjon som ikke passer i vårt skjema. Sånn holdes konflikter levende. Men det er mulig å komme videre:

Stadier av bevissthetsutvikling

Jean Piaget skapte teorien om våre kognitive skjemaer. Vi danner mening og ser sammenhenger i tilværelsen ut fra disse. Utviklingen skjer i faser. Omtrent de samme fasene bruker Ken Wilber i sin integrale teori. Kulturers informasjons-tradisjon påvirker befolkningens utvikling.

Wilber mener at på integralt nivå klarer vi å integrere alle de foregående nivåene. Eliminerer vi det rasjonelle fra bevisstheten, kan vi komme til å tolerere det intolerante, og da er vi farlig ute å kjøre. Wilber ser det som å falle fra grønt/verdenssentrisk til beige klanbevissthet. Noen hevder at sannhet ikke eksisterer. Hvordan kan vi orientere oss i livet da?

Behov og bevissthet

Med humanismen kom forståelsen av våre fysiske og psykologiske behov. Maslow formulerte behovspyramiden. Den er pensum i flere studieretninger. Marshall Rosenberg utvikla sin teori og praksis, kalt NonViolent Communication. Han tilla behovene et åndelig perspektiv, og overbeviste til slutt Maslow om at behovene fungerer i gjensidig samspill, ikke hierarkisk. Jeg kan understreke at våre eksistensielle behov er motoren i og grunnlaget for i livet. Manglende innsikt i dette kan få oss til å ta lite tjenlige beslutninger. Følelsene er behovenes varslingssystem.

Postmodernismen og toleranse-tyranni

Vestlig, humanistisk kultur har blitt bygget på rasjonell bevissthet, noe som også ble del av kristen tro. I New-Age-tiden ville vi skape himmel på jord – uten særlig kjennskap til eksistensens dype lover. Woke-ideologi er verdenssentrisk med empati for alle, uavhengig av hudfarge, seksuell legning, religion og nasjonalitet. Med den velvillige innstillingen, har mange mista det konkretoperasjonelle og rasjonelle av syne, og med det tapt empati for meningsmotstandere. Woke-ideologien sier at kjønn er følelse. Begrepet følelse har mista sin essensielle betydning. Følelser som sorg, uro, glede varsler om behov er møtt eller ikke. Følelsene usikkerhet/uro om eget kjønn kan handle om noen ubevisste fenomener/behov, og trolig er ikke kjønnsskifte løsningen for å få dem møtt.  Naturvitenskapen viser at det er to biologiske kjønn. 

NRK tok nylig opp temaet æresvold i Norge med de kompetente samtalepartnere Abid Raja og Terje Bjøranger. Begge har bidratt med bøker om tanker som hindrer tusenvis av kvinners frihet og egenverd. Hvorfor er ikke kvinnebevegelsen på banen når det gjelder dette problemet? I æreskulturer er det kontrollmekanismer fra mytisk nivå som bestemmer over både kvinner og menn. Det hindrer særlig kvinners autonomi og muligheter til å bidra ut fra sine potensialer. Kan pressen i større grad hjelpe kvinner og æreskulturer fri fra ødeleggende tankegods?

For 20 år siden leste jeg Koranen og fikk sjokk. Dens tankegods skaper tankemurer, både i muslimer selv og mellom dem og andre kulturer. Islamske skrifter forteller om en Muhammed som verken forsto seg på det fysiske, psykiske eller åndelige, og derfor ser vi at i de landene som har islam som modell, har utviklingen kommet kortere enn i kristne/humanistiske land. Det magisk-mytiske verdensbildet råder.

Religiøse sekter også i Norge har bidratt til å skille mennesker fra egen, naturgitte identitet. Skrekk– eksempelet kan vi se i dokumentaren om menigheten i Slemmestad; «Under Guds øye». 

Inkakulturen leve etter magisk bevissthet. De ofra sine mest ressurssterke barn til gudene for å hindre naturkatastrofer og for å få beskyttelse for helsen.

Woke-ideologien har likhetstrekk med marxismen. Et av fundamentene er likt utkomme heller enn like muligheter. Mennesker indoktrineres i rett–feil-tenkning, uten bevissthet om våre «gudegitte» potensialer. Det ble riktig å akseptere alle kulturuttrykk, men feil å kritisere dem. Dermed lukkes øynene for visse former for vold. I USA fikk venstre-ekstreme Antifa herje nokså fritt etter Floyd-drapet.

En av de mest groteske konsekvensene av woke-kulturen, er gjengvoldtektene i England. I minst et par ti-år har titusenvis av jenter blitt misbrukt.  Noen sier 250.000. Helsemyndigheter, skoleledere og politi har nølt med å hjelpe ofrene av frykt for å bli dømt for å være rasister, for de fleste overgriperne er pakistanere. De ivrigste talspersonene for empati og hjertevarme kan sette opp indre murer mot å se enkeltindividers lidelse. Andre kulturer skal ikke kritiseres, mens de som står opp for ofrene, blir kalt rasister.

Palestinakomiteen går ut i gatene og roper «Fri Palestina». Hvorfor ser de ikke at det er trossystemet som hindrer frihet og skaper vold? Storparten av folket de kjemper for, har en ideologi som befinner seg på magisk-mytisk klannivå.

Å rive tankemurer

I 2024 publiserte jeg boka «Gjennom tankemurene». I romanform forklarer jeg hvordan vi kan hjelpe hverandre med å komme til en mer realistisk forståelse av livet ved hjelp av Marshall Rosenberg sin 4-trinnsmodell: Observasjon. Følelse. Behov. Anmodning.

Å endre tankemønstre er vanskelig, men pressen kan hjelpe ved å spre forståelse av eksistensens lovmessige funksjon med rot i fakta. 

Forsidebildet er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no