Derimot: Russisk sjefredaktør: Europeiske ledere klamrer seg til den kalde krigen. – Derimot
derimot.no:
Vi er ikke enig i alt som fremfører i denne betraktningen fra Lukyanov, men vi mener det kan være på sin plass å høre hvordan det som skjer betraktes fra et annet ståsted enn det til rasende og fornærmete EU-ledere. Vi mener at årsaken til den endring som nå skjer er at USA nyvalgte ledelse erkjenner og forholder seg til endrete maktforhold i verden og at vi sliter med en europeisk elite som har funnet det svært komfortabelt å overlate tenkningen til den sittende ledelsen i USA – helt til nå.
I Norge er det ikke bedre, snarere verre. Her er evnen til egen tenkning borte som følge av systematisk fjerning av alle som kunne stå for slike ferdigheter som selvstendig tankevirksomhet. Vi sitter med en elite som er vant til å si det som ble forventet av dem i Washington – helt til nå.
Jeg synes også at det må sies at det som skjer ser ut som forløpet på Natos og EUs oppløsning. Men å tenke slik er forbudt for dette er organisasjoner for evigheten, slik vi har forholdt oss til disse organisasjonene – helt til nå.
Vi er i stor beit for politikere som kan tenke sjøl og utenfor den opptrukne boksen.
Knut Lindtner
Redaktør
Fjodor Lukyanov: Vance sier bare hva amerikanerne faktisk mener.
EU trenger å fortsette den kalde krigen. Men München-talen til USAs visepresident signaliserer en transatlantisk skilsmisse.
USAs visepresident J.D.Vances sin spesielle tal under München-konferansen på fredag, har utløst forskjellige reaksjoner. Noen sier det var en slags «hevngjerning».
I årevis har vestlige europeiske ledere fordømt Donald Trump og hans støttespillere. De har aldri tenkt på at de en dag må svare for sin uttalelser. Nå har svaret kommet, og EU sitter forvirret tilbake og spør: »Hvorfor oss?» Men mer enn personlige klagemål, så er det et dypere ideologisk skille på gang.
På mange måter er Vance sin kritikk av europeerne lik de beskyldningene nybyggerne i Den Nye Verden hadde mot Det Gamle Kontinentet for hundrevis av år siden. Det var tyranni, hykleri og at de levde som parasitter
Avvisningen av de europeiske tradisjonene la det ideologiske grunnlaget for de amerikanske statene for tre hundre år siden. Nå kommer disputten om hva som er grunnlaget for ekte demokrati i det transatlantiske forholdet – og resultatet vil skape fremtiden.
Men de mest kritiske delene av Vance sin tale går lenger enn bare personligheter og ideologiske forskjeller. De viser også fundamentale endringer i del globale politikken. Det viktigste spørsmålet i dag er om man skal få slutt på den kalde krigen slik tilstanden er nå, eller om den skal fortsette i det uendelige.
Vest-Europa ser ut til å insistere på det siste – ikke på grunn av en storstilt strategi, men fordi de har feilet i å integrere sine motstandere på en fredelig måte. USA, på den andre siden, ser ut til å være klare til å gå videre. Dette skiftet er ikke noe produkt fra Trump, ikke en gang fra Vance. Men heller fordi Amerika vurderer mulighetene.
Skrittet vekk fra Europa begynte under George W. Bush, og har fortsatt under alle presidenter siden. Trump har bare sagt høyt de hans forgjengere foretrakk å forbli usagt. For Vest-Europa, som klynger seg til det ideologiske og geopolitiske rammeverket av den kalde krigen, er dette slik de kan overleve. Ved å holde seg til de gamle vanene, bli EU sittende fast i syn på globale affærer.
Og enda viktigere, de vil beholde sitt eget indre samhold, som allerede er omstridt. De Forente Stater, derimot, vil gi slipp på tiden med kald krig. De tar sjansen på å fokusere på utfordringene i nåtiden og framtiden – Kina, Stillehavet, Nord-Amerika og Arktis. Vest-Europa kan ikke stille seg likegyldige til disse områdene, men det kan bare bli kostbare forsinkelser.
Man kan av dette trekke en lite komfortabel konklusjon: EU har kastet bort tiden med å øke spenningene til et nivå som ikke en gang en motvillig USA-administrasjon greier å gjøre noe med. Det viktigste spørsmålet nå er om Den Gamle Verden er i stand til å komme seg videre.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
