Derimot: Mye tyder på det. Sensur helt avgjørende for myndighetene. – Derimot
derimot.no:
Norske myndigheters sterke behov for sensur – del 2
17. februar 2025 Terje Hansen
Artikkelen er hentet fra Foreningen lov og helse
I del 1 kan dere lese vår innledende henvendelse til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), samt deres svar. Deres svar var av en slik art at vi så oss helt nødt til å følge opp, et slik svar kan ikke bare forbli hengende i luften. Det er ikke helt klart for oss om KUD tok lett på problemstillingene vi sendte dem, eller om de rett og slett ikke forstod den. I tilfelle det var sistnevnte, fulgte vi opp med å prøve forklare det enda mer nøye og basalt, eller “med teskje” som noen kaller det:
Vi takker dere for svaret, men blir nødt å følge opp med noen presiseringer og et oppfølgingsspørsmål.
I deres svar skriver dere følgende:
“Når det gjelder henvisningen til Kultur- og likestillingsminister
Lubna Jafferys uttalelser i Klassekampen som du har referert til, er disse avgitt i forbindelse
med Metas avvikling av uavhengige faktasjekker. Vi kan ikke se at dette kan tas til inntekt for
at Kultur- og likestillingsministeren er tilhenger av sensur”.
Jeg som skriver dette får en påtrengende mistanke om at dere ikke lenger forstår/vet hva fenomenet sensur er for noe, derfor må vi starte med en definisjon av sensur:
Sensur ifølge snl.no er blant annet følgende:
“…(…) Når det snakkes om sensur i sin alminnelighet, tenker man imidlertid først og fremst på kontrollen med trykte skrifter”.
Ved ytterligere søk kan man se en slik beskrivelse på google:
“Sensur er å stanse ytringer. Da får ikke folk si eller skrive hva de mener, eller uttrykke meningene sine på andre måter. I noen land driver myndighetene med sensur. Da kontrollerer staten hva innbyggerne får lese, høre og se…(…)” .
Sensur blir da to ledd eller har to sider: at jeg ikke får lov å skrive/ytre hva jeg mener, samt at andre ikke får se hva jeg mener/ytrer, hvis staten eller statens samarbeidspartnere innen “Big Corporation” (som Meta) stopper eller fjerner hva jeg skriver. Informasjon slipper altså ikke til, eller blir fjernet eller gjemt bort (med algoritmer e.l.) etter at det har sluppet til.
Videre spesifikt dette med faktasjekking: Faktasjekking med påfølgende bortgjemming ved tiltak/algoritmer er altså per definisjon sensur.
(Filosofisk eller epistemologisk sett, er for øvrig selve begrepet og fenomenet “faktasjekking“ “helt generelt en styggedom og svært samfunnsødeleggende virksomhet, som vi må kjempe med det vi kan for å få slutt på, men akkurat det kan vi la ligge for nå)
Videre til dette med “uavhengige” faktasjekker: det finnes ingenting som heter uavhengig faktasjekking, det er en fantasibetegnelse og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Hele faktasjekker-bransjen er så til de grader lite uavhengig, tvert imot er den faktisk fullstendig kjøpt og betalt (altså korrupt) av de store pengeinteressene. Og hadde den tilfeldigvis ikke vært kjøpt opp og betalt av pengeinteressene hadde den likevel “ikke” vært uavhengig.
Det hele er altså en fantasi/utopi, og det er litt bekymringsfullt at kultur- og likestillingsdepartementet opererer med fantasi-begreper i en så viktig sak.
Uansett, dette var en litt mer generell innledning, nå kommer en mer spesifikk presisering.
Mark Zuckerberg har nylig gått ut og innrømmet det alle har kunnet se med egne øyne i mange år nå, at Meta/Facebook har drevet med voldsom sensur. De har altså innrømmet rett ut to ting: at faktasjekkene ikke er uavhengige, og at de har drevet med sensur. Dette har de sagt de skal slutte med/trappe ned på, og dette har avledet frustrasjonen hos norske myndigheter og for eks. Jaffery.
Med få ord kan det oppsummeres: Meta/Facebook har innrømmet sensur, og vil fjerne/minske det. Norske myndigheter blir sinte for det.
Kultur- og likestillingsdepartementet synes det er uforståelig at noen/vi mener at dere er tilhengere av sensur. Men er det nå, ut fra dette ovennevnte, mulig å i det hele tatt se for seg denne problemstillingen som vi har har tatt opp, som for å gjenta meg selv er: At norske myndigheter er tilhengere av sensur, siden dere blir frustrerte/sinte når noen sier de skal fjerne/minske sensur?
Vi har ikke fått noe svar på denne oppfølgings-eposten per mandag 17. februar 2025.
Sluttkommentar
Overskriften heter “Norske myndigheters behov for sensur”, og det er ikke tilfeldig. Jeg hadde først “Norske myndigheters ønske om sensur”, men endret det. Det er ikke bare et ønske, de trenger det virkelig i dag. Hvordan sensuren i dag foregår i Norge er tema for egne gjennomganger, men den foregår i hovedsak via komplekset og symbiosen Big-Tech-akademia-komplekset av NGO’er-norske myndigheter-konsernmedia. Utøvelsen av sensuren som norske myndigheter trenger så sårt i dag utøvers altså delvis “by proxy”, via konsernmedia og NGO’ene og de andre.
Da er det heller ikke rart at norske myndigheter blir frustrerte når en av proxiene sier de skal desertere fra symbiosen for en stund. Norske myndigheters behov samt svar til oss er på ingen måte ulogiske eller gåtefulle. Jeg tror vi er kommet dit hen at svært lite av norske myndigheters virksomhet av betydningsfull art i dag tåler reell eksponering og reell kritisk omtale. Derfor er informasjons-monopol og informasjonskontroll såpass viktig nå, hvor konsernmedia er helt avgjørende i sin rolle med å spre propaganda og å skjule det meste av virkeligheten.
For eks. kunne knapt noe av det norske myndigheter bedrev under den erklærte pandemien ha funnet sted uten voldsom sensur, derfor er de da også helt avhengig av det. Sagt på annet måte; selve livsnerven i myndighetsapparatet i Norge (og en del vestlige land) er nå sensur, uten den klapper de sammen.
Norske myndigheter har ikke et bedagelig ønske om sensur, de er banna bein avhengig av det i nesten alt de gjør.
