Derimot: Barrierer som symbol og strategi: Den kinesiske muren og USAs grensesperringer. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
(tekst og illustrasjon)
Menneskeheten har i årtusener reist barrierer for å beskytte seg mot ytre trusler, kontrollere befolkningsbevegelser og markere grenser. To av de mest kjente eksemplene på slike strukturer er Den kinesiske mur og den moderne grensesperringen mellom USA og Mexico. Til tross for de enorme historiske og teknologiske forskjellene mellom dem, deler de noen fellestrekk: De er begge symbolske så vel som fysiske sperrer, bygget for å beskytte et rike eller en nasjon mot uønsket inntrengning.
Den kinesiske mur: En mur gjennom tidene
Historisk bakgrunn
Den kinesiske mur er en av verdens mest imponerende menneskeskapte konstruksjoner. Den ble ikke bygget som én sammenhengende struktur, men utviklet seg over flere århundrer. De første murene ble reist allerede på 700-tallet f.Kr., men den mest kjente og bevarte delen ble bygget under Ming-dynastiet (1368–1644).
Den kinesiske mur hadde først og fremst en militær funksjon, konstruert for å beskytte det kinesiske riket mot nomadiske invasjonsstyrker fra nord, spesielt fra Xiongnu- og Mongolrikene. Den fungerte også som en kommunikasjonslinje mellom garnisoner, og i fredelige tider tjente den som en tollgrense for handelskontroll.
Dimensjoner
Murens totale lengde, inkludert sidegrener og naturlige barrierer, er anslått til 21.196 km. Hoveddelen fra Ming-dynastiet er omtrent 8.850 km lang. Høyden varierer mellom 5 og 8 meter, med enkelte deler opp mot 14 meter, mens bredden typisk er 4–5 meter, nok til at soldater og hester kunne patruljere.
Symbolsk betydning
Den kinesiske mur har vært både en fysisk forsvarsstruktur og et nasjonalt symbol på enhet og styrke. I moderne tid har den mistet sin militære funksjon, men er en av Kinas viktigste turistattraksjoner og et symbol på landets lange historie.
USAs grensesperring: En moderne politisk barriere
Historisk kontekst
I motsetning til Den kinesiske mur, som ble bygget for å avverge invasjoner, er USAs grensesperring mot Mexico en moderne politisk og juridisk konstruksjon, primært designet for å kontrollere ulovlig innvandring og narkotikasmugling. Grensen mellom USA og Mexico strekker seg over 3.145 km, og store deler har lenge hatt gjerder og barrierer.
Etter 2000-tallet har byggingen av en mer robust sperring blitt et sentralt politisk tema. Under George W. Bush (2006) ble de første store segmentene av en høyere sperring reist. Senere gjorde Donald Trump (2017–2021) videre utvidelse av sperringen til en av sine største valgkampløfter. Per 2024 dekker en fysisk barriere omtrent 1.040 km av grensen, mens andre deler overvåkes digitalt med droner, kameraer og sensorer.
Dimensjoner
Den nyeste delen av grensesperringen varierer i høyde fra 5,5 til 9,1 meter, med noen seksjoner enda høyere på utsatte steder. Materialene består av stålbjelker, betong og piggtråd, ofte kombinert med avansert overvåkningsteknologi.
Symbolsk betydning
Mens Den kinesiske mur hovedsakelig representerer en historisk militærstrategi, har USAs grensesperring blitt et svært omstridt politisk symbol. For noen er den et nødvendig tiltak for nasjonal sikkerhet, mens andre ser den som et symbol på isolasjonisme og splittelse. Sperringen har også ført til humanitære utfordringer, med migranter som tar farlige ruter for å omgå barrierene.
Sammenligning av de to barrierene
Den kinesiske muren
Byggestart: Ca. 700 f.Kr. – Ming (1368–1644)
Lengde: 21.196 km (Ming-muren: 8.850 km)
Høyde: 5–8 meter (noen deler opp til 14 m)
Formål: Militært forsvar mot nomader
Materiale: Stein, tegl, jord, tre
Symbolsk verdi: Kinas enhet og styrke
USAs grensesperring mot Mexico
Byggestart: Moderne utvidelser fra 2006
Lengde: Ca. 1.040 km per 2024
Høyde: 5,5–9,1 meter
Formål: Kontrollere migrasjon og smugling
Materiale: Stål, betong, teknologi
Symbolsk verdi: Politisk debatt og nasjonal identitet
Konklusjon: Barrierer som speilbilde av sin tid
Både Den kinesiske mur og USAs grensesperring er produkter av sine respektive epoker og utfordringer. Den kinesiske muren var en nødvendighet i en tid da fysiske barrierer var den viktigste formen for forsvar mot invasjoner. Den amerikanske grensesperringen er derimot et resultat av globalisering, migrasjon og moderne politiske spenninger.
Til tross for sine forskjeller har begge barrierene hatt en dyp innvirkning på samfunnene de omgir – ikke bare som fysiske strukturer, men som symboler på makt, frykt og nasjonal identitet.
