Derimot: Arrestordre mot Benjamin Netanyahu: USA kommer med trusler mot Den Internasjonale Straffedomstolen – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
USAs taler med to tunger om ICCs arrestordrer mot Putin og Netanyahu
Arrestordren mot Putin
I mars 2023 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin og landets barnerettighetskommissær Maria Alekseyevna Lvova-Belova. De ble anklaget for å være ansvarlige for ulovlig deportasjon av ukrainske barn under krigen i Ukraina, en handling klassifisert som en krigsforbrytelse.
USAs respons på denne arrestordren var forsiktig balansert:
* Fordømmelse av Putin: USA uttrykte støtte for at handlingene til Putin skulle etterforskes og behandles som krigsforbrytelser, og applauderte ICCs fokus på å holde Russland ansvarlig.
* Forbehold om ICCs jurisdiksjon: Selv om USA ikke er medlem av ICC og tradisjonelt har vært kritisk til domstolen, unnlot landet å kritisere arrestordren direkte. Biden-administrasjonen kalte Putins handlinger «åpenbart kriminelle», men opprettholdt avstanden fra ICC for å unngå å legitimere domstolens jurisdiksjon over amerikanske borgere.
Arrestordren mot Netanyahu
Når ICC i november 2024 utstedte arrestordrer mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, møtte dette langt sterkere motstand fra USA:
* Sterk kritikk av ICC: Ledende amerikanske politikere, spesielt fra det republikanske partiet, fordømte arrestordrene som politisk motiverte og en trussel mot Israels suverenitet. Senator John Thune truet med å innføre sanksjoner mot ICC hvis arrestordrene ikke ble trukket tilbake.
* Støtte til Israel: USA har en lang historie med å støtte Israel diplomatisk og militært. Den pågående konflikten mellom Israel og Hamas har ytterligere styrket denne støtten, med amerikanske politikere som beskriver ICCs handlinger som en «belønning for terrorisme».
Forskjeller i holdningene
1. Politiske allianser: USA har sterke strategiske og historiske bånd til Israel, mens forholdet til Russland er preget av motsetninger, særlig etter invasjonen av Ukraina.
2. Domstolens jurisdiksjon: USA benyttet ICCs arrestordre mot Putin som et verktøy for å styrke internasjonal press på Russland, men avviser arrestordrer mot israelske ledere, med henvisning til politisk motivasjon og mangel på jurisdiksjon.
3. Partipolitiske skillelinjer: Mens støtte til Israel er bredt forankret i amerikansk politikk, er det republikanske partiet spesielt kritisk til ICC og benytter denne saken for å styrke sitt image som Israels forsvarer.
Oppsummering
Mens USA støttet ICCs arrestordre mot Putin som et middel for å fordømme Russland, har landet sterkt avvist arrestordrene mot Netanyahu. Denne kontrasten reflekterer USAs politiske prioriteringer, allianser og strategiske interesser på den globale scenen.
