Derimot: Hva vil skje med palestinerne? Trump vil neppe motsette seg Netanyahus brutale handlinger. – Derimot
derimot.no:
Av Philip Giraldi
Donald Trump vil bli USAs neste president støttet av et republikaner-kontrollert senat, og muligens til og med et flertall i Representantenes hus. Og man bør ikke se bort fra fordelen av å ha en stort sett konservativ Høyesterett, men mye avhenger av hvem Trump utnevner til sentrale statsrådsposisjoner. Man håper for eksempel at verken den vanlige klanen av neocons som Mike Pompeo eller Tom Cotton, som har blitt nevnt som mulige kandidater for forsvarsminister, vil være på listen.
Under oppkjøringen til presidentkampanjen omtalte Trump noen ganger seg selv som den mest populære politikeren i Israel, inkludert en innbilsk uttalelse om at hvis han kunne stille til valg i landet, ville han kunne bli valgt til de høyeste embetene uten noe problem. Det var i Trumps sinn, et uttrykk for takknemlighet for alt han hadde gjort for Israel i 2016-2020, som å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem, akseptere annekteringen av de syriske Golanhøydene, gi politisk dekning for israels handlinger, og en erklæring om at USA ikke ville gjøre noe for å hindre militær- og politiaksjoner knyttet til utvidelse av israelske bosetninger på den palestinske Vestbredden. Israel satte også pris på Trumps utnevnelse av sin advokat David Friedman til USAs ambassadør. Friedman viste seg å være en apologet på heltid for Israel, som ikke representerte eller forsvarte amerikanske interesser. I presidentkampanjen snakket Trump ofte med jødiske republikanske grupper og erklærte seg for å være Israels beste venn og støttespiller blant amerikanske politikere.
Israelske medier har også rapportert at Netanyahu foretrakk Trump fremfor Kamala Harris, muligens fordi statsministeren har utviklet et nært personlig forhold til Trumps svigersønn Jared Kushner, som tydeligvis har fungert som en kontakt til Trump. Netanyahu var faktisk det første utenlandske statsoverhodet som ringte personlig, for å gratulere Trump med sin seier klokken 02.00 onsdag. Netanyahu erklærte at Trumps seier var «historisk», og sa at det er «en ny begynnelse for Amerika og en kraftig forpliktelse til den store alliansen mellom Israel og Amerika. Dette er en stor seier!».
Det antas generelt at Netanyahu også tilsynelatende nærer en viss dyp mistanke til Det demokratiske partiet til tross for Biden-administrasjonens generøsitet i våpen- og kontantoverføringer, antagelig delvis fordi demokratene har en liten, men aktiv progressiv fløy som har vært tydlige på å blokkere våpensalg til Israel på grunn av folkemordet på palestinerne. Republikanerne har ingen slike tendenser bortsett fra en vedvarende Tom Massie i republikanernes hus, og Rand Paul som av og til sier det rette fra Senatet. Og sentrale republikanere som nåværende hustaler Mike Johnson er så i seng med Israel, at han kanskje bør vurdere å flytte dit permanent, siden den vanlige amerikaner ikke får noe av det dyre og ekstremt blodige forholdet bortsett fra kritikk fra nesten hele verden for medvirkning i utryddelsen av palestinerne. Med andre ord, hvis man forventer en tilbakevending til fornuft over det som skjer i Midtøsten, ikke forvent at det kommer fra Donald Trump.
Trump fikk økonomisk støtte fra rike israelere
Og Netanyahu burde være veldig fornøyd med Trump-seieren av en annen viktig grunn, som er hvordan han vil være i stand til å håndtere en amerikansk president. Wall Street Journal rapporterer allerede fra israelske kilder at Netanyahu definitivt forventer en «friere hånd» fra den nye administrasjonen til å gjøre hva han vil politisk og militært. Trumps ego og hans personlige og spontane måte å styre på er akkurat den typen forhold Bibi føler seg mest komfortabel med. Netanyahu mener han kan manipulere Trump og dyrke sitt personlige forhold til presidenten. Netanyahu vil være i posisjon til personlig å smigre, mildne eller forvirre Trump selv om presidenten overraskende skulle bestemme at det ville være bedre om Israel dempet sin aggresjon. Netanyahu og hans allierte i den amerikanske kongressen vil stå sammen om å overbevise Trump om at dette ville være en dårlig idé.
Trump støtter selvfølgelig fullt ut slaktingen av palestinerne og er villig til å behandle iranerne på samme måte hvis de skulle «søle én dråpe amerikansk blod» vil han å «søle liter av deres». Hans råd til den israelske regjeringen har vært at de bør «fullføre oppdraget» med palestinerne, ikke av hverken humane eller politiske årsaker, men heller fordi Israel får et dårlig rykte for sin massakrering av sivile, og over 13 000 barn. I en telefonsamtale med Netanyahu i oktober berømmet Trump eskaleringen av israelske militæraksjoner i Libanon. Senator Lindsay Graham, som var i samtalen, sa: «Han fortalte ham ikke hva han skulle gjøre militært, men han uttrykte at han var imponert over personsøkerne, og han uttrykte sin ærefrykt for deres militære operasjoner og hva de har gjort. Han sa, gjør det du må gjøre for å forsvare deg selv».
Trump er også takknemlig for de millioner av dollar som ble gitt til hans presidentkampanje fra Israels beste venner i USA. 100 millioner dollar som kom fra en enkelt giver, kasinomilliardæren israelske Miriam Adelson, var angivelig i bytte mot en Trump-avtale om å tillate Israels annektering av det som er igjen av den palestinske Vestbredden. Det multietniske arabiske landet kalt Palestina i 1948 ville dermed bli den jødiske staten Israel.
Ekspansjonen og krigføringen med Israels naboer mens Netanyahu forsøker å etablere sitt lands militære dominans over hele regionen vil fortsette, med amerikanske garnisoner som er ulovlig basert i Syria og Irak. Trump kunne ha fjernet dem i tillegg til å gjennomføre en tilbaketrekning fra Afghanistan da han sist var i embetet, men valgte av ukjente grunner å la være, muligens på grunn av press fra israelerne.
Basert på hva han gjorde 2016-2020 og nylig kampanjeretorikk, er det ingen mulighet for at president Trump vil legge noe press på Israel for å slutte og avstå fra det de har gjort i Libanon, Vestbredden og Gaza. Dette er dårlige nyheter for palestinerne og libaneserne, men det er heller ikke ønsket velkommen av flertallet av amerikanere, som nå motsetter seg å bevæpne og finansiere et israelsk folkemord.
Det kommer på toppen av Trumps hyppige fordømmelse av «unyttige kriger», selv om han som oftest mener Ukraina i den sammenhengen, og lover å avslutte den konflikten «på én dag» i kraft av hans rene stjernemakt, personlige intervensjon og diplomati. Man håper det er sant, og selvfølgelig har Kiev ingen mektig innenlandsk lobby bortsett fra våpenindustrien som kan protestere og ønsker å fortsette kampene, så det er mulig at Russland-Ukraina faktisk beveger seg mot en slags slutt. Hvis den kampen tar slutt og setter et godt eksempel, vil kanskje noen i Washington våkne opp og søke samme type avtale for fred i Midtøsten.
Fra Global Research, publisert 7. november 2024.
Oversatt av Northern Light fra engelsk. Linker og X-melding i originalartikkelen.
Originalartikkel: What Comes Next for the Palestinians? Trump Unlikely to Oppose Netanyahu’s Genocide
