Derimot: Kina: En nasjon i gradvis oppbygging og styrking. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Kina har de siste tiårene opplevd en bemerkelsesverdig oppbygging og styrking, både økonomisk, militært og politisk. Etter tiår med økonomiske reformer, rask industrialisering og teknologisk innovasjon, har Kina blitt en av verdens ledende stormakter. I dette innlegget ser jeg på noen av de viktigste faktorene som har bidratt til Kinas økende makt, støttet av fakta og tall som viser omfanget av landets vekst.
1. Økonomisk vekst – Fra utviklingsland til økonomisk supermakt
Kinas økonomiske vekst siden 1980-tallet har vært uten sidestykke i moderne tid. Gjennom reformer som åpnet økonomien for markedsbasert produksjon og handel, har Kina blitt verdens nest største økonomi.
I 1980 utgjorde Kinas BNP kun 191 milliarder dollar. I 2023 var det vokst til over 19 billioner dollar, ifølge Verdensbanken.
Kinas økonomi har vokst med en gjennomsnittlig årlig rate på rundt 9,5 % siden 1978. Selv om veksten har avtatt noe i de siste årene, forventes Kina fortsatt å vokse med en rate på rundt 5 % i 2024, noe som fortsatt er høyere enn de fleste andre store økonomier.
Kina har blitt verdens ledende eksportnasjon og den største handelspartneren for mange land. I 2022 eksporterte Kina varer verdt 3,59 billioner dollar.
Kinas økonomiske styrke er også bygget på industrialisering og teknologisk innovasjon. Landet har blitt verdens største produsent av stål, elektronikk, solcellepaneler og elektriske kjøretøy.
2. Teknologisk dominans – Ledende innen innovasjon
Kina har gjort betydelige fremskritt innen teknologisk innovasjon de siste tiårene, og landet posisjonerer seg nå som en global leder innenfor flere teknologiske sektorer.
Huawei, en av verdens ledende teknologiselskaper, har blitt et symbol på Kinas fremgang innen telekommunikasjon og 5G-teknologi. Huawei og andre kinesiske selskaper har tatt en ledende rolle i utviklingen og implementeringen av 5G-nettverk over hele verden.
AI (kunstig intelligens) har blitt et viktig satsingsområde for kinesiske myndigheter, og Kina har som mål å bli verdensledende innen AI innen 2030. Kinesiske teknologiselskaper, som Baidu og Alibaba, investerer tungt i AI-forskning og utvikling.
Innen fornybar energi er Kina verdensledende. Landet har over 70 % av verdens solcelleproduksjon, og i 2022 installerte Kina mer enn 55 % av verdens nye solcellekapasitet. Kina er også ledende innen utviklingen av elektriske kjøretøy med selskaper som BYD og Nio i front.
I tillegg har Kina lansert flere nasjonale strategier, som Made in China 2025, for å oppnå teknologisk selvforsyning og redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi.
3. Militær oppbygging – Fra regional makt til global militær aktør
Kinas militære modernisering har akselerert de siste tiårene, og landet har jobbet målrettet for å utvikle sin militære kapasitet til en global skala. Folkets frigjøringshær (PLA) har blitt verdens største stående hær, og landets forsvarsbudsjett har vokst betydelig.
Kinas forsvarsbudsjett har økt med over 7 % årlig i løpet av de siste tiårene, og nådde 230 milliarder dollar i 2023, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). Dette er det nest største forsvarsbudsjettet i verden, kun overgått av USA.
Kina har gjennomført en stor modernisering av sitt militære utstyr, inkludert bygging av hangarskip, utvikling av hypersoniske våpen, og femte generasjons kampfly som J-20.
Sjøforsvaret har blitt en nøkkelkomponent i Kinas militære strategi, med mål om å dominere i Sør-Kinahavet og utvide sin marinekapasitet globalt. Kina har nå den største marinen i verden med over 350 krigsskip.
Denne militære oppbyggingen har også ført til økende spenninger i regionen, spesielt i Sør-Kinahavet, hvor Kina har hevdet krav på store maritime territorier og etablert militære baser på kunstige øyer.
4. Diplomatisk innflytelse – Fra isolasjon til global lederrolle
Kina har blitt en stadig mer aktiv aktør på den globale scenen, spesielt innenfor handel og diplomati. Landet har investert tungt i diplomatiske og økonomiske relasjoner gjennom strategiske prosjekter som Belt and Road Initiative (BRI).
BRI er et enormt infrastrukturprosjekt som involverer over 140 land og knytter Kina tettere til Europa, Afrika, og Asia. Kina har investert hundrevis av milliarder dollar i veier, jernbaner, havner og annen infrastruktur i disse landene. Dette styrker Kinas økonomiske og diplomatiske innflytelse.
Kina har også styrket sin posisjon i globale institusjoner. Landet er en sentral aktør i organisasjoner som FN, Verdens handelsorganisasjon (WTO), og Verdens helseorganisasjon (WHO). Under pandemien viste Kina sin globale innflytelse ved å eksportere millioner av doser med covid-19-vaksiner til utviklingsland.
Kinas voksende økonomiske makt har også gjort det mulig for landet å øve mer press på vestlige land i internasjonale forhandlinger. I 2020 ble Kina verdens største handelsmakt, og landets økonomi utgjør nå en betydelig andel av global vekst.
5. Indre stabilitet og kontroll – En autoritær modell for utvikling
Under president Xi Jinping har Kina styrket sitt autoritære styresett, noe som har gitt landet stabilitet og kontroll, selv om det har ført til økt overvåking og undertrykkelse av dissens.
Den kinesiske regjeringen har utviklet et omfattende system for overvåking av innbyggerne gjennom bruk av teknologi som ansiktsgjenkjenning og «social credit»-systemer. Disse systemene gir myndighetene kontroll over borgernes bevegelser og sosiale aktiviteter.
Kinas kontroll over Xinjiang-regionen har blitt internasjonalt kritisert for undertrykkelse av den muslimske uigur-befolkningen. Kinesiske myndigheter har benektet anklagene om menneskerettighetsbrudd, men FN og vestlige regjeringer har fordømt bruken av interneringsleirer og tvangsarbeid.
Den kinesiske kommunistpartiet (KKP) har også strammet grepet om Hong Kong, spesielt etter innføringen av den kontroversielle nasjonale sikkerhetsloven i 2020, som effektivt knuste demokratibevegelsen i regionen.
Xi Jinping har også sikret seg en tredje periode som president, noe som gjør at han kan fortsette å styre landet på ubestemt tid. Dette gir Kinas ledelse kontinuitet, men også en konsolidering av makten i én mann.
6. Kinas utfordringer og fremtidsutsikter
Selv om Kina har hatt en imponerende oppbygging, står landet overfor betydelige utfordringer. Den kinesiske økonomien har begynt å bremse, med svakere vekst enn tidligere år. Kinas aldrende befolkning skaper press på helsevesenet og pensjonssystemet. I tillegg har landets store gjeldsbyrde og eiendomskrise blitt kritiske problemområder, som blant annet vist gjennom kollapsen av Evergrande, et av landets største eiendomsselskaper.
Internasjonalt står Kina overfor økende spenninger, spesielt med USA, som forsøker å motvirke Kinas økonomiske og militære fremgang. Teknologikrigen mellom USA og Kina, med restriksjoner på eksport av høyteknologiske varer som halvledere, kan også hemme Kinas teknologiske ambisjoner.
Oppsummering: Kinas vei til global dominans
Kina har gjennomgått en enorm oppbygging de siste tiårene, og landet har nå etablert seg som en økonomisk, teknologisk, og militær stormakt. Med sin voksende innflytelse innen diplomati og handel, kombinert med streng indre kontroll, ser Kina ut til å posisjonere seg som en av de dominerende globale aktørene i det 21. århundre.
Selv om landet står overfor utfordringer, viser Kinas vekst og ambisjoner at det er på vei til å spille en stadig større rolle på verdensscenen – både som en økonomisk motor og som en politisk kraft som ikke kan ignoreres.
