Derimot: Drammen Nei til EU sine nyhetsbrev er borte. Men det gjenoppstår i ny form som uavhengig nyhetsbrev. – Derimot
derimot.no:
Drammen Nei til EU sine nyhetsbrev har vi publisert i sin helhet helt fra vi først mottok dem. De har både vært tankevekkende og innsiktsfulle og engasjerende, slik vi har oppfattet dem. Nei Til EU-ledelsen la lokk på disse utsendelsene fra Drammen Nei til EU og vi beklaget dette da det skjedde i vår.
Til vår store glede vil disse nå fortsette, men ikke lenger med Drammen Nei til EU som utgiver. For oss er det mindre viktig selv om vi beklager at det reduserer takhøyden i Nei til EU. Vi gjengir under det brevet vi har mottatt og gleder oss til nye nyhetsbrev.
Knut Lindtner
Redaktør
Vel overstått ferie – og velkommen tilbake!
Av Jan Christensen
Sommeren er over, nyhetsbrevene fortsetter.
Etter at Nei til EU på sitt styremøte før sommerferien nektet Drammen lokallag av Nei til EU å utgi nyhetsbrev i eget navn (se her og under), stod valget mellom å legge ned eller å bytte utgiver.
Vi har valgt det siste.
De mange støtteerklæringer vi i ettertid har fått fra våre lesere, har vært oppmuntrende.
Rett nok var det en som synes han allerede hadde for mye å lese, og en tidligere nestleder i Nei til EU som støttet styrevedtaket og som mente nyhetsbrevene hadde liten gjenklang blant folk og i offentligheten.
De andre var av annen oppfatning. Mange nektet å tro at vedtaket var sant.
Var takhøyden så lav i en grasrotorganisasjon som Nei til EU?
Trist, uforståelig og nedslående for ytringsfrihet og demokrati, egnet til å skape dårlig stemning i organisasjonen, mente andre.
En ledende tillitsvalgt i NtEU oppfordrer til ikke å la oss kneble av de som vil nedlegge Nei til EU som grasrotorganisasjon, og mente at det kun var landsmøtet som kunne sette forbud mot våre nyhetsbrev.
En skrev «Synd for Nei til EU som på denne måten graver sin egen grav! Slik den sentrale organisasjonen fremstår nå har de ingen gjennomslagskraft og er helt uten interesse for andre enn dem selv og deres egne jobber, så lenge det varer.»
Samtidig karakteriseres Nei til EU som siderompa, fariseiske og uten brodd.
En annen berømmer våre nyhetsbrev for folkelig, forståelig og godt begrunnet informasjon, «uten den tannløse svadaen fra Nei til EU».
Mange fryktet at Nei til EUs forbud ville slå tilbake som en boomerang. Er ikke ytringsfrihet og mangfold bevegelsens største aktivum? Hvordan kan vi kritisere andre når vi sjøl plasserer oss i et glasshus?
Selv har jeg en viss forståelse for Nei til EU-styret sitt syn. I hvert fall om de mener at kampen mot EU skal være sentralisert og kun omhandle nei til norsk medlemskap i EU. Men er det sånn kommende EU-kamper vinnes? Og at debatt også om nærliggende EU/EØS-temaer skaper forvirring og medlemsflukt?
I så fall vil det kanskje overraske at Nei til EU selv er de fremste til å bryte med sånne prinsipper. Noen eksempler:
- Organisasjonens vedtekter/bærebjelker omfatter også antirasisme, solidaritet og miljø. Hva da med EU-motstandere som for eksempel er skeptiske til masseinnvandring? Er de uønsket i organisasjonen?
- Organisasjonen hevder at den ikke ønsker samarbeid med Fremskrittspartiet, blant annet fordi FrP er tilhengere av markedsliberalisme.
I Ungdom mot EU praktiseres det motsatte.
Flere Nei til EU-medlemmer, også ledende tillitsvalgte, er tilhengere av den markedsliberale EØS-avtalen.
Forvirrende?
- ACER-rettssaken, som Nei til EU både vant og tapte. Hva hadde den å gjøre med et eventuelt norsk medlemskap i EU?
- Organisasjonens styre har tatt stilling mot russernes krigføring i Ukraina og ønsket alle ukrainske flyktninger velkommen. Om Israels folkemord i Gaza og palestinernes hjelpebehov, hører vi ikke et pip. Hvorfor denne dobbeltmoral – i en verden som Nei til EU mener er større enn EU?
Hva viser dette? At Nei til EUs motstandskamp ikke bare handler om selve EU-medlemskapet, men også om andre forhold. Noen med nær tilknytning til EU, mens andre kan virke mer perifere.
Hvem skal definere hva som er relevant?
Nei til EU-ledelsen?
Eller Nei til EUs medlemmer?
Er det ikke sånn at folk er EU-motstandere ut i fra eget ståsted, og at de selv må ha stor frihet til å velge argumenter og arbeidsmåter?
Den norske EU-motstanden ble i sin tid skapt av ildsjeler i ulike fylker. Seinere fikk vi et stadig større sentralt ledd. Dette sentrale leddet – med leder og ti lønna ansatte – er i dag Nei til EUs offisielle ansikt utad. Eller manglende ansikt utad.
I viktige offentlige EU-debatter er organisasjonen fraværende, eller gjør lite av seg.
Etter vi vant folkeavstemninga for 30 år siden, har ferden mot skyggenes dal akselerert. Nå er organisasjonen snart nede i tiendeparten av medlemstallet fra den gang. Det gamle grunnfjellet med fartstid fra tidligere EU-kamper, består av utdøende pensjonister. Selv «Standpunkt», organisasjonens trofaste trykte bindeledd til ikke-digitale medlemmer, er lagt ned.
Yngre medlemmer mangler. Det hjelper lite å slå seg på brystet over gode meningsmålinger når aktivistene eldes og ja-folket rår over utømmelige pengekilder – innenlandske som utenlandske.
Da kan de glansede og forfalska argumentene vinne.
I EU-kampen som i andre stridsspørsmål.
Nei til EU trenger ny giv. Både når det gjelder rekruttering, standpunkter, synlighet og – indre demokrati. Organisasjonen har potensiale til å bli en mektig masseorganisasjon, hvorfor gripes ikke dagen og timen?
Lav medlemskontingent, friske standpunkter til saker som berører folk flest, mediaskolering og større grasrot-aktivitet?
Sånt krever en ledelse som aksepterer at det er ulike måter å føre EU-kamp på, og som har tillit i – og til – de ulike organisasjonsledd. Deriblant troen på at også grasrot-medlemmer, lokallag og fylkeslag, klarer å meisle ut egen motstandskamp basert på lokale forhold og innafor organisasjonens vedtekter. Om denne aksepten og tilliten mangler, vil den nedadgående spiralen fortsette.
Framfor å være drivende i kampen mot EU og alle dens vederstyggeligheter, blir Nei til EUs ledelse snarere en klamp om foten. Kampene tas innad – ikke utad.
Fire år – og like mange innkallinger på teppet – brukte ledelsen på å nedlegge Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.
Derfor – til tross for enstemmig motstand fra Drammen Nei til EU sitt lokallag: Dette nyhetsbrevet utgis ikke i navnet til Drammen Nei til EU.
Allikevel vil kampen mot EU og EØS fortsatt være nyhetsbrevets viktigste saker. Hvordan griper EU/EØS inn i folks hverdag?
Hvordan føre motstandskampen til stadige seire og ingen nederlag?
Her er folkestyre, rettferd og fred viktige forutsetninger. Tilslutning til EØS ble i sin tid kuppet gjennom over hodet på det norske folk. Folkeavstemningens nei ble langt på vei nullet ut.
Fred og gjensidige gode naboforhold – også med Russland – er nødvendig for å bevare vårt selvstyre. Inkludert fritt å kunne velge våre handelspartnere.
Når det gjelder kommende nyhetsbrev-frekvens, kan denne bli ukentlig som før, eller sjeldnere. Nyhetsbrev-utgivelsen er et ikke-lønnet dugnadsarbeid og avhenger av blant annet skrivelyst og skribenter.
EU-relevante artikler fra nyhetsbrevene vil inntil videre også legges ut på Facebooksiden til «Nei til EU i Drammen» (hele artikkelen) eller på Facebooksiden til «Drammen Nei til EU» (utdrag). Kommentarer er velkomne.
At nyhetsbrevet sendes ut fra Drammen Nei til EUs sin epostadresse, er kun midlertidig og av praktiske årsaker. Om litt håper vi å komme tilbake med annen avsenderadresse og et mer spennende oppsett. Dermed understrekes ytterligere avstanden til organisasjonen Nei til EU.
Nye abonnenter er velkomne. Send oss epostadresse – så ordner vi resten.
Forsidebilde: Fugl Føniks som gjenoppstod etter at den var brent til aske (generert av Lexica)
