Derimot: Covid-19 vaksinene. Noen av de først leverte vaksinene hadde vesentlig høyere bivirkninger. – Derimot
derimot.no:
At det ble alt for dårlig registrering av bivirkninger slik denne analysen viser, det forteller at prioriteten var å å få sprøytet hele befolkningen så fort som mulig med dette stoffet – selv om alle visste at utprøvingen av vaksinene var gjort over alt for kort tid og med for få mennesker. Av bare denne grunnen skulle oppfølgingen i etterkant av vaksineringen vært langt grundigere. Men det bli ikke gjort og dermed slapp en å forholde seg til alle bivirkningene som mange vaksinerte merket i større eller mindre grad.
For ikke å snakke om en del plutselige dødsfall som en kunne gi covid skylden for.
Vi merker også at det er langt flere kvinner som rapporterer om bivirkninger. Vi vet ikke om dette skyldes at de er flinkere å rapportere enn menn eller om dette skyldes at vaksinene i større grad ga kvinner bivirkninger. Men også dette er viktige funn som skulle vært fulgt opp sammen med overdødeligheten vi registrerer i etterkant av massevaksineringen.
Men for våre helsemyndigheter er det åpenbart viktigere å dekke seg for det som kan være den største helse-skandalen noensinne og som de har medvirkende til, enn å undersøke hvordan disse vaksinene virket og helsekonsekvensene av dem.
Knut Lindtner
Redaktør
Pressemelding 19. august, 2024, frå forskargruppa bak studien Reports of Batch-Dependent Suspected Adverse Events of the BNT162b2 mRNA COVID-19 Vaccine: Comparison of Results from Denmark and Sweden
Nokre av dei som fekk Pfizer/BioNTech sin COVID-19-vaksine hadde signifikant høgare risiko for rapporterte biverknadar enn andre.
Dette er hovudfunnet til eit forskarteam som har analysert data frå Sverige og Danmark, publisert i tidsskriftet Medicina (https://www.mdpi.com/1648-9144/60/8/1343)
Forskarane brukte offisielle data og identifiserte dei same urovekkande trendane i svenske data som dei hadde funne i ein tidlegare studie av danske data.
COVID-19-vaksinen som vart gitt under dei første månadane av vaksinasjonsutrullinga, resulterte i betydeleg fleire biverknadar. Det var hovudsakleg dei eldre, pleiearbeidarar og anna helsepersonell som fekk desse tidlege varepartia.
I eit forsøk på å stadfeste sine tidlegare funn (Schmeling et al., 2023) i eit uavhengig data-sett, analyserte forskarane offentleg tilgjengeleg registrert informasjon om mistenkte biverknadar relarerte til BNT162b2/Comirnaty frå det svenske Läkemedelsverket (57 000 innrapporterte tilfelle over 3 år. [https://www.lakemedelsverket.se/sv/coronavirus/coronavaccin/rapporterade-misstankta-biverkningar-coronavaccin#hmainbody2]).
Forskninga viste at både i Sverige og Danmark var sannsynet for å erfare biverknadar etter Pfizer sin COVID-19-vaksine i stor grad avhengig av kva slags vareparti (batch, lot) av produktet personen hadde mottatt.
– «Med denne nye studien har vi greidd å stadfeste eit viktig sikkerheitsproblem med COVID-19-vaksinen til Pfizer. Dei svenske dataa viser at dette ikkje berre var eit fenomen i Danmark, slik vår tidlegare studie viste, men truleg er eit utbreidd problem,» seier dr. Vibeke Manniche, ein av forskarane bak studien.
Ifølge dr.. Manniche ville så store ulikskapar i biverknadsrapportane, relaterte til spesifikke vareparti av eit medisinsk produkt, normalt ha ført til vurdering av sikkerheita og tilbakekalling av produktet.
I begge landa var det Pfizer/BioNTechs COVID-19-vaksine som var hovudvaksinen som vart brukt til å vaksinere befolkninga [per august 2024 over 22 millionar dosar, i forhold til m.a. 4,5 millionar av Modernas Spikevax (med over 23 000 innrapporterte biverknadar) og 1,3 millionar dosar av AstraZenicas Vaxzevria (med over 24 000 innrapporterte biverknadar, mrk.]
Analysen av svenske data fann at dei innrapporterte biverknadane var distribuerte mellom ulike vaksinevareparti med 3 veldig ulike biverknadsprofilar. Dette avslører eit tryggleiksproblem som er identifisert i Danmark og stadfesta i Sverige. Det same mønsteret har også kome fram i ein uavhengig studie frå Den tsjekkiske republikken publisert i juni 2024 (Fürst et al., 2024). Dette er høgst irregulært, for eit medisinsk produkt bør presentere ein einskild biverknadsprofil, ikkje 3 forskjellige.
Ei anna viktig aspekt ved denne forskninga, er at dei svenske dataa viser ein svær grad av underrapportering av biverknadar, særleg frå helsepersonell si side.
- «Hensikten med eit rapporteringssystem for opplevde biverknadar, er å tidleg få identifisert biverknadar assosierte med eit medisinsk produkt, spesielt alvorlege biverknadar. Når det gjeld BNT162b2 og andre COVID-19-vaksinar, så skjedde ikkje dette, av ein eller annan grunn, og ein fekk ikkje med seg viktige sikkerheitssignal. Funna våre viser at dei offisielle rapportane avslører alvorlege problem med omsyn til vaksinesikkerheita, som ikkje har fått skikkeleg fokus. Dei offisielle dataa vi fekk tilgang på, ser ikkje ut til å ha blitt analyserte med tanke på varepartiavhengige sikkerheitssignal,» seier Associate Professor Jonathan Gilthorpe.
Som eit tredje funn, avslørte denne nye studien at eit stort fleirtal av innrapporterte biverknadar, rundt 75%, galdt kvinner.
- «Det kan finnast fleire grunnar til ein slik observert kjønnsskilnad. Men uansett kva grunnen er, er det eit sikkerheitssignal som styresmaktene burde ha granska nøye,» seier statistikaren Max Schmeling.
Forskarane undersøker no dødelegheita assosiert med COVID-19-vaksinar, og forventar å publisere funna sine seinare i år.
Bak denne forskninga står statistikar og økonom Max Schmeling, Associate Professor Jonathan Gilthorpe, Professor Peter Riis Hansen og M.D.-Ph.D. Vibeke Manniche.
Link til den nye studien:
Reports of batch-dependent suspected adverse events of the BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine: Comparison of results from Denmark and Sweden.
https://www.mdpi.com/1648-9144/60/8/1343
Schmeling et al., 2023:
Batch-dependent safety of the BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/eci.13998
Fürst et al., 2024:
Batch-dependent safety of COVID-19 vaccines in the Czech Republic and comparison with data from Denmark https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/eci.14271
For meir info:
Dr. Vibeke Manniche: Tel. +45 40312045 vibeke@vibekemanniche.dk
Omsett av Monica Sortland
A: Danmark, 27. desember 2020 til 11. januar 2022. B: Sverige, 27. desember 2020 til 19. januar 2024
Kvar prikk representerer eitt vareparti av Pfizer/BioNTechs «vaksine» mot CoV-2.
X-aksen viser talet på leverte dosar av bnt162b2 per vareparti, og Y-aksen viser talet på mistenkte biverknadstilfelle.
Trendlinjene er lineære regresjonslinjer av klyngeanalysar. Fargekodane seier noko om variasjon/spreiing og konfidensintervall.
Både for Danmark og Sverige ser ein tydeleg tre ulike trendar – i staden for berre éin, som det skulle ha vore dersom alle vaksinedosane var identiske.
