Derimot: Det har ulmet lenge. Knivstikkingen av barn i UK var bare en gnist. – Derimot
derimot.no:
Arnt Folgerø:
Politisk korrekt virkelighetsfornekting og «hvitt opprør» i UK
Det må i et samfunn som hevder det er åpent for fri diskusjon være mulig å diskutere og peke på faktorer som kan føre til opptøyer, opprør og terror, uten å bli tatt til inntekt for å støtte at voldelige opptøyer m.m. skjer og hvordan de skjer. I motsatt fall kan en aldri diskutere noe som helst.
Journalist Arnt Folgerø har sett nærmere på hendinger og politikk som kan ha bidratt til de nylige engelske opptøyene. I alt skal 19.000 jenter i Storbritannia [ha] blitt seksuelt misbrukt og utnyttet av kriminelle bander av «utenlandsk» opprinnelse. Hvite arbeiderklassejenter, mange av dem i byen Rotherham med de mye omtalte opptøyene.
Med Folgerøs tillatelse gjengis innlegget her.
Politikus
Arnt Folgerø:
Politisk korrekt virkelighetsfornekting
og «hvitt opprør» i UK
De «hvite» opptøyene i Storbritannia etter drapet på tre småjenter i Southport, blir lettere å forstå dersom man setter denne saken i sammenheng med myndighetenes tilsløring og underkommunikasjon av saker som har med innvandring å gjøre.
Det gjelder særlig de såkalte grooming-sakene der tusenvis av engelske jenter ble seksuelt tvangsutnyttet og misbrukt som sex-slaver av i hovedsak pakistansk- ættede menn uten at politi, helseapparatet og politiske myndigheter reagerte. Grunnen var at de nektet å opplyse om forhold som de mente fremmet rasisme, fremmedfiendtlighet og islamofobi.
Det er nok ikke tilfeldig at de sterkeste protestene mot politi, myndigheter og asylsøkere begynte i det industrielle Nord-England og byer som Rotherham, der demonstranter stormet et hotell som ble brukt for å huse asylsøkere, og der protestantene ba asylsøkerne om å pelle seg tilbake dit de kommer fra. Siden 2018 skal det være kommet 3,6 millioner asylimmigranter til Storbritannia, til tross for lovnader fra den konservative regjeringen om å stanse migrasjons-trafikken over Kanalen.
Byrådet gikk av
Rotherham var en av de engelske industribyene som ble hardest rammet av grooming av tenårings-jenter og det sex-slaveriet som fulgte med. I en offentlig rapport i 2015 om saken kom det fram at minst 1.400 barn i byen var blitt seksuelt misbrukt i en periode på 12 år. Ofrene for denne trafikken ble ikke trodd av myndighetene, helsepersonell eller politi.
Jentene tilhørte arbeiderklassen og ble ansett som «billige tøser» av politiet og offentlig helsepersonell. Det var lettere å stemple 12 år gamle jenter enn å gripe fatt i voksne, pakistanske menns organiserte voldtektsfester. Eller som det heter i rapporten:
Ved å unnlate å iverksette tiltak mot de pakistanskættede mannlige overgriperne i bydelen, har byrådet utilsiktet gitt næring til ytre høyre og latt rasemotsetningene vokse. Det har gjort det pakistanske samfunnet og Rotherhams innbyggere en stor bjørnetjeneste.
Rotherham byråd var mer opptatt av å beskytte sitt eget omdømme enn de mest sårbare (de sex-misbrukte jentene) i kommunen, ifølge rapporten. To medlemmer av bystyret og en politimann ble tiltalt for å ha deltatt i sexmisbruk av mindreårige jenter. Rapporten førte til at hele byrådet i Rotherham gikk av.
Historiens største barnevernssak
Det var i 2010-2012, da det kom fram informasjon om de organiserte voldtektene i Rotherham i aviser som The Times, at det på bredere basis ble lagt fram opplysninger i offentligheten om grooming-sakene.
Og på Wikipedia kan man lese:
Forskeren Angie Heal, som ble ansatt av lokale myndigheter og advarte dem om utnyttelsen av barn som fant sted mellom 2002 og 2007, har siden beskrevet det som «den største barnevernsskandalen i Storbritannias historie»,[11] og en rapport anslår at 1400 jenter ble misbrukt av «grooming gjenger» mellom 1997 og 2013. .[9] Overgrepene ble først oppdaget på begynnelsen av 1990-tallet, da ledere av omsorgsboliger undersøkte rapporter om at barn under deres omsorg ble plukket opp av drosjesjåfører[12].Fra i hvert fall 2001 ble navn på påståtte overgripere, flere fra samme familie, rapportert videre til politiet og Rotherham Council. Den første gruppedommen falt i 2010, da fem britisk-pakistanske menn ble dømt for seksuelle overgrep mot jenter i alderen 12-16 år[13]. Fra januar 2011 satte Andrew Norfolk i The Times søkelyset på saken, og i 2012 rapporterte han at overgrepene i byen var utbredt, og at politiet og kommunen hadde kjent til dem i over ti år[a].
For dem som lurer på hva grooming går ut på, finnes det drøssevis av beskrivelser, blant annet denne.
Nasjonalt og epidemisk omfang
Myndighetene i byen benektet først det som kom fram, men måtte til slutt gi seg med denne virkelighetsbenektingen. Også i andre industribyer i Nord- og Midt-England som Rochdale, Dewsbury, Telford, Huddersfield, Bradford, Manchester, Leeds og Newcastle osv. ble det lagt fram opplysninger om lignende saker og forhold. Så begynte rettskverna å male med et utall av rettssaker som har gått fram til i dag.
Omfanget av sakene har nærmest vært nasjonalt i utbredelse og av en epidemisk karakter. I aviser og rapporter er det blitt påpekt at 19.000 jenter i Storbritannia er blitt seksuelt misbrukt og utnyttet av kriminelle bander av «utenlandsk» opprinnelse, og at enda fler kan ha blitt ofre for denne trafikken. Et betydelig antall kan enten indirekte (som familiemedlemmer) eller direkte, ha blitt rammet av seksuelle overgrep mot barn.
De som har stått for denne virksomheten, er i stor grad kriminelle gjenger med «asiatisk» bakgrunn, der pakistanere tallmessig skiller seg ut, men det har også vært folk med annen nasjonalitetsbakgrunn, deriblant europeisk. Ofrene var i stor grad «hvite», engelske jenter fra arbeiderklassen, men med også noen med innvandrerbakgrunn (hinduiske jenter, som også er «lovlig vilt» hos muslimene).
Foregått i 40 år
Man regner med at grooming og seksuelt misbruk av jenter i denne formen, har vart i 40 år. Det var på begynnelsen av 2000-tallet at de første sakene kom opp og havnet i retten. Nina Hjerpset-Østlie er vel den i Norge som har skrevet mest om disse sakene i England, slik som i en artikkel i 2010: ”Fenomenet har vært kjent siden 2004, da TV-selskapet Channel 4 ble anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det pakistanske miljøet og ble presset til å trekke tilbake en dokumentarfilm som satte fokus på den systematiske seksuelle utnyttelsen av utsatte, mindreårige piker.»
Det politiske etablissementet benektet til å begynne med at disse sakene hadde noen etnisk og religiøs komponent, for å hindre islamofobi og rasisme i den britiske befolkningen.
Det ble slått hardt ned på dem som hevdet at virksomheten ble drevet av «asiater», og at ofrene i stor utstrekning var «hvite» jenter. Men etter hvert ble det klart at man ikke kunne benekte den etniske komponenten i saken og at mange (de aller fleste?) av overgriperne hadde muslimsk bakgrunn, selv om det politisk korrekte etablissementet hardnakket hevdet det motsatte.
Politisk korrekt hatparadoks
Den politisk korrekte benektingen av balgrunnen til de kriminelle bandenes overgrep mot tenåringsjentene er helt i samsvar med den politisk korrekte virkelighetsforståelsen hos de vestlige samfunnenes styrende middelklassesjikt, som vil «skåne» folk for opplysninger som de mener kan føre til diskriminering, rasisme, fascisme og fremmedhat. For, ifølge elitene, vet jo ikke folk sitt eget beste og må opplyses om hva som er virkelig og moralsk riktig av dem som har virkeligheten og den gode moral på sin side. Og de som skal fortelle oss hva som er riktig å mene i slike spørsmål, er de «arbeidsfrie» og administrative middelklasselagene.
Det er også disse befolkningselementene som har vært den politiske garantien for at industri-eierne og finanskapitalen har kunnet gå i bresjen for å flytte vestlig industri over til lavkostland og importere billig arbeidskraft utenfra, slik at arbeiderklassen i Vesten (særlig land som USA, UK og Frankrike) er blitt overflødiggjort og splittet og gjort til politiske «slaver og leilendinger». Arbeidsfolk er blitt overført til sosialbudsjettet og anonymisert til ikke å ha noen annen politisk innflytelse enn å stemme på Donald Trump og Marine le Pen. Eller slik som nå, å ty til gatene i tidligere engelske industribyer for å protestere mot den politisk korrekte galskapen som begunstiger asyl-immigrasjon og den medfølgende innvandrerbefolkningen, en begunstigelse som begrunnes med at dette er sårbare og diskriminerte mennesker (sic).
Det er de politisk korrekte styringselitene som både forvalter og fordeler samfunnets materielle og «moralske» overskudd. Og i disse befolkningslagene finnes det store doser med arbeiderforakt, slik myndighetene i Rotherham ga uttrykk for i forbindelse med grooming-sakene i byen. Sammen med deres forakt for arbeidsfolk går hat mot og isolering av den politiske opposisjonen i land i den vestlige verden, også i Norge. Litt av et paradoks hos disse elitene som holder toleransens og menneskerettighetenes faner så høyt.
Det er også disse menneskene som bemanner mediene, politikken, kulturinstitusjonene, organisasjonene, utdanningsvesenet og alle de statsfinansierte NGO’ene som forteller folk hva virkeligheten er for noe, og hva den skal være. I slike regimer der det ikke rom for kritikk, og det totalitære samfunnets vemmelige ansikt trer bare klart fram for dem som ikke er ofre for den «liberale demokratiets» gjennomborende og allestedsnærværende indoktrinering. Men de som gjennomskuer det politisk korrekte vrøvlet, er marginale grupper uten offentlige talerør, bortsett fra like marginale nettsteder.
Innlegget har tidligere stått under meninger hos iNyheter.
Etter forslag fra Folgerø er noen setninger
litt endra fra det som stod i iNyheter 09.08.2024.
Sitatene i Folgerøds artikkel på engelsk
er av Politikus oversatt til norsk.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebildet er KI-generert
