Derimot: Fordumming over 100 år:«Pugge- og fabrikk-skole, regelstyre og sittesyke…
derimot.no:
Dumskapens dominans
Av Tor Guttorm Syvertsen, Gal Pensjonist og Radikal Raring
Innlegget er hentet fra Trønderrød
Jeg har lenge fundert over hvordan naturlig dumskap kom til å prege vår del av verden mer enn kunstig intelligens (eller Kunstig Idioti som jeg kaller det)….
Jeg tror at det har vært en trinnvis fordumming gjennom de seneste hundre år.
Fram til slutten av 1800-tallet var vitenskap og samfunnsliv preget av dyptenkere som satte mentale spor etter seg, og det var mange dyptenkere utover på 1900-tallet. Dyptenkere født etter 1950 finnes, men de er sjeldne.
Jeg tror at de viktigste drivkreftene for dumskap har vært fabrikkskole, regelstyrte hierarkier og sittesyke…
Fabrikkskolen
De første skoler i Norge ble opprettet omkring 1150 som katedralskoler for prester.
I 1827 kom Lov, angaaende Almue-Skolevæsenet paa Landet der §3 krevde: «Ved ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover ved Værket selv, skal være en fast Skole, hvilken Værkets Eier skal være pligtig til at bekoste og vedligeholde, samt dertil at lønne Lærer, hvorimod et saadant Værk eller Brug da bør være fritaget for al Deeltagelse i Udgifterne til Bygdens Skolevæsen.…»
Vårt skolesystem er et ekte barn av den industrielle revolusjon. Almennskolen skulle produsere veldresserte arbeidere med elementære ferdigheter (lese, skrive, telle, veie og måle). Man hadde en mekanisk holdning til innprenting av «kunnskap» i arbeidsstokken.
Noen av oss husker pugging av alt fra salmevers til multiplikasjontabeller som et obligatorisk mareritt. Det viktige var å huske det samme som noen hadde husket før. «Læring» var tvungen hukommelse, minner skulle spikres fast, og man kalte det «kunnskap».
Læreren hadde alltid rett, elevene skulle gi riktige svar på gamle spørsmål; den som spurte var dum. Ingen vil være dum, og dermed tør ingen å spørre om noe…
«Læring» var å gjenta det læreren hadde sagt; gjenfortelling og avskrift ved diktat.
En snodig konsekvens er akademisk lærevegring slik at vår tids «universiteter» fortsatt fungerer slik…‽
Noam Chomsky har beskrevet systemet:
Utdanningssystemet er et meget omstendelig filter, innrettet på å luke ut alle som er uavhengige, som tenker selv, og som ikke er underdanige, etc. — fordi de er dysfunksjonelle for institusjonene.» (min oversettelse).
Aleksandr Solzhenitsyn (1918-2008) var ganske enig:
Generasjonen som nå kommer ut av vestlige skoler er ikke i stand til å skille godt fra dårlig. Selv disse ordene er uakseptable. Dette resulterer i svekket tenkeevne.» (min oversettelse).
Fabrikkskolen har dressert generasjon etter generasjon til å gi kjente svar på gamle spørsmål, og til å utføre enkle oppgaver etter velkjente oppskrifter.
Med tvungen dressur under dekke av «utdanning», har de mektige skaffet seg en lydig arbeidsstokk i form av ensartede individer som adlyder og utfører enhver ordre, enten det er tomgangsarbeid (mitt navn for «Bullshit work«), vaksinering, overforbrukeri, spisevaner, eller krig…
Metoden har vært effektiv i en stabil verden med enkle problemer og behov som kan håndteres med gamle, velkjente oppskrifter.
I en omskiftelig verden med stadig nye utfordringer, er fabrikkskolens preseterister hjelpeløse; de kjenner fortidens problemer og løsninger, men de er immune mot nye tanker…
Albert Einstein (1879-1955) hevdet visstnok at
de betydelige problemene vi har kan ikke løses med samme tankesett som vi brukte da vi skapte dem»(min oversettelse).
Flinkhetens forbannelse
I vår «sivilisasjon» (kapitalismen) er oppvekst og utdanning innrettet mot konformitet og karakterer.
De mest lojale og konforme blir kalt flinke; de slipper inn på høyere utdanning, får jobb, og blir forfremmet.
Alle byråkratier rekrutterer de «flinkeste» innen sitt snevre fagfelt, og slik blir de befolket av konforme imitatorer som følger ethvert direktiv og enhver ordre uten å stille spørsmål…
Alle dyr (også mennesker) søker trygghet; konformitet gir trygghet i form av gruppetilhørighet, og man tilpasser seg gruppens normer…
De flinke avskyr annerledestenkere, og bekjemper enhver forandring utover fasadepussing, slik som omorganisering, nytt navn og logo, osv.
Tryggheten kan være reell så lenge verden er stabil og alle problemer kan løses oppskriftsmessig med velkjente metoder.
Dramatiske hendelser kan skape nye slags store, komplekse problemer, og da er konformitet livsfarlig…
Annerledestenkerne er eliminert, og innlærte forskrifter og prosedyrer er nytteløse…‽
Ifølge Peter-prinsippet forfremmes man i hierarkiet helt til man når sitt inkompetansenivå, dvs. jo flere og større hierarkier, desto større andel inkompetente. De kompetente får beskjed om å holde kjeft; de fleste av dem finner seg annet tilhold, og de inkompetente blir igjen…‽
Alt arbeid må forskriftsmessig settes ut på anbud, og man ender med inkompetanse på alle nivå…
De flinke fungerer som biologiske roboter som følger innlærte instrukser. En liten omskriving fra Ted Nelson:
Den gode nyheten om roboter er at de gjør det man ber dem om å gjøre. Den dårlige nyheten er at de gjør det man ber dem om å gjøre.»
Jeg kjenner flinkhetens forbannelse av egen erfaring…
Jeg vil hevde at alle genier har vært autodidakte, dvs. selvlærte, mens skolen kun skaper dyktige imitatorer…‽
Imitatorene får nå heftig konkurranse fra Cheat-GPT og andre Kunstige Idioter…
Regelstyrte roboter
Digitalisering og automatisering medfører at biologiske roboter må konkurrere med digitale roboter, slik Norbert Wiener (1894-1964) lærte oss:
Husk at automater er økonomisk likestilt med slavearbeid. Alt arbeid som konkurrerer med slavearbeid må akseptere de økonomiske konsekvensene av slavearbeid» (min oversettelse).
I vårt regelstyrte samfunn opptrer mennesker som roboter fordi man ikke kan eller vil (dvs. tør) gjøre noe annet…
Joichi Ito har sagt det slik:
Det paradoksale er at vi har utviklet maskiner som oppfører seg mer og mer som mennesker, mens vi samtidig har utviklet utdanningssystemer som presser barn til å tenke som datamaskiner og oppføre seg som roboter.»
Hierarkisk inkompetanse
I regelstyrte samfunn brukes storparten av ressursene til å administrere de få som faktisk arbeider. Da behøves det digre, hierarkiske organisasjoner som for det meste fungerer som supperåd;
Direktorater og tilsyn er velegnet når korrupte politikere vil fordele høyt gasjerte stillinger til slektninger og venner…‽
Tomgangsorganisasjoner som direktorater og tilsyn er primært en metode for å fordele oljerikdommen til meningsløst overforbrukeri.
NRK Dassrevyen forteller stadig at det vil bli armod i landet hvis overforbrukeriet har økt litt mindre enn det økte i forrige kvartal, eller hvis boligprisene nærmer seg et nivå hvor vanlige mennesker kan ha råd til bolig.
Derfor må den byråkratiske overklassen ha enda større overbetaling, og derfor må de fattige få enda mindre.
Alle supperådene belønner lojalitet med opprykk, slik at de konforme får enda mer penger til meningsløst overforbrukeri.
Elitebyråkratene tilbringer alltid høstferien på COP klimakonferanser, og man rekker knapt hjemom for å tømme privatflyet før det er vinterferie i Davos. Der må man naturligvis delta for å lære trilliardærenes nyeste skikker…‽
Oppblåste reiseregninger dekkes av skattebetalernes penger.
Det koster flesk, men man kompenserer ved å nedlegge noen skoler, aldershjem, sykehjem, og annet som kun allmuen nyter godt av…‽
Løsning søker problem
Alle mennesker, selv de mest inkompetente, har et medfødt instinkt for å lære. Man begynner å kjede seg, og det oppstår et intenst behov for å finne noe å fylle tiden med. Jeg kaller det innviklingsinstinktet…
Innen det etablerte byråkrati med kronisk norskesyke setter man i gang digre, kompliserte saker; det betyr svære budsjetter, svulstige visjoner, oppblåste organisasjoner, prestisje og status.
Nærliggende eksempler er Helseplattformen, NTNU Skamlokalisering, Follobanen, DFØ, m. fl.
Man hevder alltid at man har LØSNINGEN, selv om ingen har hatt noe problem eller behov som «løsningen» skal dekke…
Etterhvert blir «LØSNINGEN» et mye større problem enn «problemet» noen gang har vært, og man innvikler så langt at man aldri kommer ut av uføret. Da tyr man til en av de byråkratiske illusjoner som man i innbitt lærevegring nekter å gi slipp på…
Milliardene ruller, mens norskesyken ser ut til å ha kommet inn i et dødelig stadium…‽
Det hjelper lite om liket gliser med nye, digitale tenner…‽
Sittesyke og hjernesvinn
Gjennom evolusjonen ble mennesket det eneste dyret som gikk i pendelgang på to ben.
Menneskets gener og organer var tilpasset et liv der man store deler av døgnet gikk på to ben for å skaffe seg energi og forplantningspartnere.
For knapt 70 år siden sluttet menneskene å bevege seg uten bruk av motoriserte hjelpemidler.
Hjernen er laget for bevegelse, og sittesyken medfører hjernesvinn , jfr. min Mosjonshypotese… Man kan si at latskap og dumskap følges ad…
Det mest absurde utslag av sittesyke er personer som betaler for å bruke motor (tredemølle) når man skal gå etter å ha kjørt bil til treningstudio…‽
Astronomen Frank Drake (1930-2022) stilte spørsmålet: «finnes det intelligent liv på jorda?«.
Jeg vil svare ubetinget JA, men mennesket er ikke lenger blant de intelligente artene; det kapitalistiske mennesket har dyrket dumskapen, og spiller fallitt…‽
I desperat tanketomhet bruker man uhorvelig store ressurser på å utrydde seg selv ved hjelp av kriger, overforbrukeri, og gigantiske «grønne» luftslott!
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde: iStock
