Derimot: Nå begynner det å gå opp for noen villfarne europeiske ledere: Litauens statsminister forstår at Russland vinner: «2024 blir et vanskelig år.»

derimot.no:

Her er en leder i Vest-Europa som har begynt å skjønne tegningen. Det vil komme flere slike kommentarer i tiden fremover. Men det har ennå ikke gått opp for særlig mange hvilken katastrofe de har bidratt til hvis vi skal bedømme uttalelsene deres så langt. Og slike folk som den litauiske statsministeren vil ikke kunne fortsette i sin stilling etter at Ukrainakrigen er tapt og etter den ekstreme Russland-fiendtlig holdningen hun har vært med å legge opp til.

De står på rekke og rad i Europa. Det er ledere som ikke har skjønt noe av den geopolitiske situasjonen. Det er folk som har lagt opp til krig mot Russland fordi USAs ledere har fortalt dem at tiden nå er inne for å knekke Russland en gang for alle.

Her har vi G7-folkene sammen med noe som har prøvet på det samme som dem – og mislykkedes.

Resultat blir det motsatte. De sitter der nå med ansvaret for en krig som aldri skulle vært iverksatt og for våpen som aldri skulle vært sendt. Sammen med EU-ledelsen og Biden-folkene i USA er disse ansvarlig for Ukrainakrigen. De har lagt opp til den, planlagt for den, oppmuntret Ukraina i å fortsette krigen selv da en fredsavtale var klar. De har sendt dem våpen og penger til den ukrainske regjeringen av hjertens lyst.

Dette har de ikke gjort fordi de verdsetter frihet og demokrati slik de svulstig utbasunerer som begrunnelse for krigføringen. De har gjort det fordi de vil knekke en global utfordrer og få tilgang til Russlands store naturrikdommer.

Det er klart det blir vanskelig for slike folk når krigen er tapt. Situasjonen vil tvinge frem avtaler med Russland på helt andre premisser enn det disse folkene hadde forestilt seg. På Russlands premisser. Og da er nesten ingen av våre ledere akseptable som avtalepartnere for Russland. De må bort.

Knut Lindtner
Redaktør

Et NATO-land «hadde håpet på et annet resultat» i Ukraina, ifølge statsministeren der.

Kiev skulle «forsvare Europa og vestlige verdier. Men det skjedde ikke» innrømmer Litauens statsminister Simonyte.

Litauen kan ha vært for optimistisk om Ukrainas sjanser i konflikten med Russland. Dette fortalte statsminister Ingrida Simonyte i statskringkasteren LRY i et intervju publisert på tirsdag. I sin nyttårstale på LRY, som ble tatt opp på fredag, nevnte Simonyte Litauens sikkerhets-situasjon, og hvordan den har blitt påvirket av konflikten i Ukraina.

«Det vil antakelig ikke være for overdrevet å si  at vi hadde ventet et helt annet resultat fra krigen enn det vi ser i dag», sa hun i nyttårstalen sin. 

«Dessverre betyr det at vi må innrømme det faktum at hele scenarioet ikke har blitt det vi håpet ved begynnelsen av året, før Ukrainas offensiv begynte».

Ifølge Simonyte har Litauen «tatt for lett på situasjonen».

Ingrida Šimonytė er en litauisk økonom, universitetslærer og politiker som fra 24. november 2020 er landets statsminister. Šimonytė var sitt lands finansminister fra 2009 til 2012. Wikipedia

De hadde ventet at Ukraina «virkelig skulle forsvare Europa og vestlige verdier» med alle de våpnene og all den støtten de har fått.

«Men det skjedde ikke», la hun til.

Alle de som var overbeviste om at Ukrainas militære lett kunne triumfere over den russiske hæren «har vært for raske i sine vurderinger», sa Simonyte i talen sin.

Og hun la til at 2024 kommer til å bli «et vanskelig år» både fra et militært og et politisk synspunkt.

I de siste dagene har det blitt rapportert om kraftig bombing  av ukrainske byer. Kiev har mottatt våpen, ammunisjon  og militært utstyr verdt 44 milliarder dollar fra USA og for 27 milliarder euro fra EU etter at russernes militære operasjon startet i februar 2022.

USA og deres allierte har skaffet Ukraina med enn  1500 væpnede kjøretøyer – dette inkluderer kampvogner (tanks) – til den store våroffensiven.

Denne var jo planlagt med hjelp fra generaler fra USA og Storbritannia.

Men da den omsider kom i gang i juni «gikk ingenting som planlagt» ifølge analyser  Washington Post publiserte tidlig i desember. Kievs styrker maktet ikke å oppnå noen av sine mål. Og siden har de mistet flere av sine befestninger i russiske motangrep.

Ifølge det russiske forsvarsdepartementets overslag har offensiven kostet Kiev mer enn 125 000 soldater, og mer enn 16 000 stykker av utstyret sitt. 

Simonyte prøver å forsikre Litauen ved å peke på at NATO la fram «skikkelige forsvarsplaner» på toppmøtet i Vilnius i juli.

Hun har også merket seg at Tyskland har bestemt seg for å utplassere en tungt bevæpnet brigade i Litauen i løpet av de neste to årene, selv om detaljer som hvem som skal betale for dette og hvor  de skal bli plassert gjenstår å avgjøre.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Laurentiu Morariu

https://www.rt.com/russia/590044-lithuania-ukraine-offensive-disappointed/

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...