Dette er et sammenfattet utdrag av en artikkel/intervju av Patricia Claus fra nettstedet Greek USA Reporter. Jeg har gjort utdragene fra intervjuet som ikke er gjengitt i sin helhet. For interesserte kan hele intervjuet leses på engelsk her. John Ioannidis er en av de fremste epediomiologer i USA og arbeider ved Stanford Universitetet i USA.
Knut Lindtner
Ioannidis: 150-300 millioner har hatt viruset. Dødeligheten for folk under 45 år er omtrent 0%.
Et av Ioannidis poenger i intervjuet er at tiltakene mot Covid-19 kan ha langt større ødeleggende virkninger enn selv infeksjonen. Globalt kan disse f.eks. føre til at langt flere vil kunne utsettes for hungersnød med de store helsemessige konsekvensene dette har.
Utbredelsen av viruset globalt har vært vanskelig å beregne men det har vært utført mer enn 600 studier til nå for å skaffe seg en slik oversikt. Det som er sikkert er at antallet smittete er større enn registrerte antall smittete. Ioannidis viser til at de studiene som er gjort viser en variasjon i antallet smittete fra 5 ganger høyere enn offisielt registrert (Tyskland) til 600 ganger høyere (Japan).
Med utgangspunkt i disse studiene anslår han at globalt vil antall smittete nå være 150-300 millioner mennesker. Det er til nå offisielt registrert ca. 10 millioner smittete. Han poengterer også at tallene for smittete og døde varierer voldsom landene imellom og også innad i ulike land og til og med mellom befolkningsgrupper i samme land.
WHO anslo i sin tid at dødeligheten til sykdommen ville være 3,4%. Ioannidis sier at ut fra dagens data er dødeligheten i dag et sted mellom 0,05% (en av 2000) og 1% (10 av 1000). Dødeligheten i befolkningen er naturligvis i stor grad avhengig av alderssammensetningen (mange eldre: høyere dødelighet). Dødeligheten for yngre under 45 år er omtrent 0. For aldergruppen fra 45-70 er den sannsynligvis fra 0,03-0,3% for de over 70 er den på 1% eller høyere, særlig for de over 85 år.
Dødeligheten påvirkes i stor grad av den almene helsetilstanden hos individene og i befolkningen. For syke, gamle med flere alvorlig sykdommer som ligger på institusjoner kan dødeligheten komme opp i 25% på disse institusjonene. Vi vet dessuten at mange som får oppgitt Covid-19 på dødsattesten har slitt med minst en, ofte flere alvorlig sykdommer forut for infeksjonen.
Han viser til at beregning av dødeligheten er vanskeliggjort nettopp av slike forhold og at influensa-dødsfall derfor beregnes ut fra økningen i dødelig etter hver vintersesong og ikke ut fra diagnoser som er høyst usikre.
Ut fra dagens kunnskap utgjør dødelighet av covid-19 bare 1% sammenlignet med antallet døde som følge av 1918-influensaen (Spanskesyken). I antallet tapte leveår et tallet langt lavere, ca. 0,1%. Dette skyldes at gjennomsnittlig alder på de døde den gang var 28 år og det var unge og friske som døde. I dag er den globale gjennomsnittsalderen på døde av Covid-19 80 år og det er først og fremst folk som er alvorlig syke som dør av den.
På spørsmålet om behovet for sykehusplasser og pustemaskiner sier han at anslagene på forhånd var astronomisk feilaktige. I virkeligheten ble ikke helsevesenet overveldet noen steder i USA selv om enkelte sykehus i perioder ble stresset. Tvert imot ble helsevesenet mange steder skadet som følge av tiltakene som ble satt i verk.
Han avslutter med å understreke at tiltakene mot Covid-19 globalt har øket risikoen for hungersnød globalt og har utsatt 1,1 milliard mennesker for denne faren. Dette har forsterket faren for økning av andre alvorlige sykdommer som f.eks. tuberkulose, barnesykdommer ved forstyrrelser i vaksinasjonsprogrammer og malaria.
Forsidebilde: Morning Brew
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 934 ganger.
Post Views: 2 833
