Thierry Meyssan Løgnens Vitenskap Moderne propaganda

Jeg legger ut denne artikkelen på nytt ikke minst fordi den er hyperaktuell når en ser hva som har skjedd det siste året (2020) i tilknytning til Covid-19 viruset. Uten en massiv desinformasjonskampanje i alle store medier hadde det ikke vært mulig å få befolkningen til å sluke denne historien.

At propaganda er et sterkt verktøy forteller det som har skjedd. En har fått folk til å gi fra seg en rekke demokratiske rettigheter og underkaste seg et diktatorisk regime med det påskuddet at det er til det felles beste, at en redder liv.

Men en redder kanskje livet til folk som skal dø for en kort periode ved å ødelegge livet og fremtiden for millioner som har livet foran seg. Det er et regnskap hvor bare inntektene (og de er beskjedne) ikke taes med, ikke omkostningene i form av tapte år og liv.

Tar en dette med blir hele Covid-19 historien grotesk. Under er historien om hvordan propagandaen kan få folk til å gjøre de utroligste ting. Det dreier seg om å gi informasjon, gjerne falsk, og å holde informasjon tilbake.

Knut Lindtner

Moderne militære propagandateknikker

Av Thierry Meyssan

Propagandaen er like gammel som samfunnet. Den har imidlertid utviklet seg betydelig i løpet av det moderne samfunnet og følger nå strenge regler. Thierry Meyssan ser på historien og prinsippene for løgnens vitenskap.

ZOOM

Propaganda er en militær teknikk som må skilles fra et strategisk påfunn. I det første tilfellet forsøker en å lure sin egen side, vanligvis for å få støtte. I det siste tilfellet, hvis urform er den trojanske hesten, tar en sikte på å skade motstanderen. Slik det ofte viser seg, har denne militære teknikken mange sivile anvendelsesmåter, både kommersielt og politisk.

Til å begynne med var de oligarkiske og monarkiske regimene fornøyd med å vise frem makten sin, særlig gjennom seremonier og offentlige konstruksjoner (bygninger etc.). Men de demokratiske regimene tok i bruk propaganda med det samme de oppstod. Slik viste det seg at det Athenske demokratiet fremhevet sofismen. Med andre ord, den filosofiske skolen som forsøkte å fremstille enhver antagelse eller forestilling som logisk. (På grunn av deres slagferdighet og sans for det oppsiktsvekkende, er disse blitt sammenlignet med dagens tabloidjournalister, fra Wikipedia, overs.)

Trojansk hest. Er blitt et begrep for et strategisk knep for å lure sine fiender.

På 15-hundretallet oppfant finans-familien, mediciene, en egen måte å omskrive historien, og slik klarte de dermed å skape en adelig opprinnelse for seg. For å få dette til brukte de «kunstnerisk beskyttelse», ved å betale de fremste kunstnerne til å fremstille disse løgnene i sine kunstverk.

Seinere, når religionskrigene var spredt over hele Europa, skapte pave Gregory XV, da han stod overfor det protestantiske gjennombruddet, et ministerium for å forsvare og utvide den katolske kirkens tro. Dette var «menigheten for utbredelsen av troen» (Congregatio de Propaganda Fide), som er opprinnelsen til ordet «propaganda».

Propaganda i industrialderen

Industrialderen var en massiv reise ut fra landsbygda som skapte byer og arbeiderklassen. Fordi massene gikk inn i politikken, studerte den franske sosiologen Gustave le Bon massenes psykologi, med andre ord, infantiliseringen av individet som del av en større gruppe. På den måten identifiserte han de grunnleggende trekkene ved moderne propaganda – for å kunne være manipulerbar må individet først være nedsenket i mengden.

I begynnelsen av første verdenskrig, i september 1914, skapte britene i all hemmelighet «Kontoret for krigs-propaganda» («Wellington house») som en grein av utenriksdepartementet. Ved å gjenskape Medicienes modell, rekrutterte de den tids fremste forfattere, slike som Arthur Conan Doyle, H.G.Wells og Rudyard Kipling – for å publisere tekster som tilla de tiltenkte tyske fiendene forbryterske handlinger – og også malere som gjorde det sammen i billedform. Dessuten rekrutterte de lederne for de viktigste dagsavisene – The Times, Daily Mail, Daily Express, Daily Chronicle – for å sikre seg at disse offentliggjorde deres falsknerier.

Britisk krigspropaganda under 1. verdenskrig: “Kongen og landet trenger deg”.

Denne modellen ble deretter brukt av president Woodrow Wilson (USA, overs.) som i april 1917 skapte Komiteen for Offentlig Kommunikasjon. Denne organisasjonen er berømt for å ha ansatt tusenvis av lokale ledere for å spre regjeringens evangelium (the «Four Minute Men»)(4 minutters propagandataler over hele landet for krigsdeltagelse, overs.). Den utviklet visuell propaganda ved å skape en avdeling som var dedikert til å lage plakater, hvor «I want you»-plakaten er spesielt berømt. En annen gruppe produserte også filmer. Fremfor alt, istedet for å samle forfattere, samlet de en gruppe psykologer og journalister rundt Edward Bernays (Sigmund Freuds nevø) og Walter Lippman. Gruppen produserte daglig helt spesielle, fryktelige og leservennlige historier som de så publiserte i samarbeid med Presse-moguler. På denne måten ble den litterære retningen som kunstnerne (i England) fikk av makten, erstattet i USA med «oppdiktete fortellinger» som ble systematisk fabrikkert i samsvar med bestemte vitenskapelige regler.

Denne plakaten er en klassiker

Mens anglo-saxerne bare tok sikte på å pirre fantasien og få popularisert en tilslutning til krigen på den måten, eksperimenterte tyskerne med måter å tvinge frem aktiv krigsdeltagelse gjennom de historiene som ble formidlet. De gjorde vidstrakt bruk av uniformer som ga individene muligheter til deltagelse og organiserte svære grandiose forestillinger – politiske og sportslige – som presenterte flertalls-oppfatningene. Dette var uten tvil det øyeblikket da «den moderne propagandaen» ble oppfunnet – med andre ord, formidlingen av tanker som ikke kunne kritiseres og som det ikke kunne tviles på. Individene som hadde deltatt i en svart uniform og marsjert i lykte-parader kunne ikke lenger stille spørsmål ved sin nazistiske tro uten å stille spørsmål om seg selv og på nytt måtte tenke gjennom sin fortid og tanker om fremtiden. Josef Goebbels institusjonaliserte en daglig orientering i Informasjonsministeriet hvor han definerte «de språklige elementene» som journalistene ble beordret å bruke. Det dreide seg ikke bare om å overbevise folk, men å «modifisere» massens referanser. I tillegg var tyskerne de første som mestret de nye kommunikasjonsmidlene, radio og kino. Slik inviterte de seg inn i hjemmene til folk ved å installere televisjon.

Gjennom de store massemøtene i Tyskland før 2. verdenskrig ble den moderne propagandaen født

Goebbels så på propagandaens kunst som en kamp mot individualiteten. Han understrekte betydningen av repetisjon og «hjernevask» for å kunne bryte ned intellektuell motstand. Dette var enda viktigere enn bruken av televisjon brakt til massene gjennom enkeltindividene.

Mot slutten av andre verdenskrig vedtok FNs generalforsamling etter anmodning av Sovjetunionen og Frankrike, en serie med resolusjoner som forbød propaganda og som skulle sikre tilgang til alternativ informasjon. Hvert medlem skrev disse prinsippene inn i sine nasjonale lover. Men vanligvis kan metoder mot propaganda bare initieres av en offentlig instans, med andre ord staten, mens propaganda mer enn alt annet er formidlet av staten. Dermed forandret ingenting seg.

Under den kalde krigen, var Sovjet og USA rivaler vedrørende propaganda. I motsetning til den meget utbredte forestillingen, gjorde Sovjet få nyskapninger med unntak av omskriving av historien. Ved å retusjere offisielle fotografier, visket de ut den ene eller andre tankeretningen og sørget for at lederne som representerte dem «forsvant». For USAs del sørget de for radiosendinger rettet mot Sovjet (Radio Free Europe) og andre medietiltak som var rettet mot allierte (Hollywood). Samtidig skapte de permanente organisasjoner og «tenke tanker»- angivelig private og vitenskapelig dreide – med den rettferdiggjøringen og forutsetningen at de var rettet mot offentlig politikk. Slik navnene antyder er formålet med disse gruppene ikke å undersøke og komme med forslag, slik universitetslærere gjør, men å prøve ut argumentasjon i den sofistiske betydningen (hvordan en kan påvirke med ord, hvilke argumenter som virker, overs.)

Sovjets mest kjente propagandametode var å retusjere personer som var falt i unåde fra offisielle bilder, slik de to bildene over er eksempel på.

Det som er mer interessant er at da de stod overfor nasjonalistiske opprør i den tredje verden, brukte USAs hær propaganda-teknikker for å ydmyke de kommunistiske opprørerne og opprettholde de ny-koloniale regimene. Frem til det tidspunkt hadde psykologisk krigføring blitt brukt for å få motstanderne til å tro at de ikke kunne stole på sine ledere og at de derfor måtte akseptere nederlag som uunngåelig. For eksempel oppfant og iscenesatte general Edward Lansdale et mytologisk monster på Filippinene som hjemsøkte skogene og spiste mennesker. På den måten svekket han lokalbefolkningens vilje til å hjelpe motstanderne som gjemte seg i skogen.
Oversatt av Knut Lindtner

Bilder/tekst: Knut Lindtner

Denne artikkelen har vært publisert på derimot.no tidligere 

87 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 850 ganger.

Post Views: 1 908

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...