Russlands krigføring i Ukraina: Verden og Europa på vei inn i ny epoke. Ingenting blir som før.

Dette er slutten på USA-dominansen i verden.

Av redaksjonen

Situasjonen rundt konflikten i Ukraina er nå svært uklar. Det er en rekke spekulasjoner om Russlands militære mål, og for mange – også for oss – kom denne eskaleringen overraskende. Vi hadde ikke ventet det.

En som forutså dette er The Saket (falken) blogger i Florida, USA, som har levert, etter vår mening, presise kommentarer over utviklingen vedrørende konflikten i Ukraina i flere år. For to dager siden skrev han følgende, før Russland startet sin militære eskalering:

«I går holdt Putin en ganske fantastisk (og kort) pressekonferanse…, han listet også opp de fire trinnene som må foretas av Ukraina for å unngå en direkte, ensidig, russisk handling :
Ukraina må anerkjenne Krim og Sevastopol som russisk territorium

Ukraina må offisielt gi avkall på å bli med i NATO

Ukraina må forhandle frem et oppgjør med LDNR-republikkene

Ukraina må demilitariseres og erklæres nøytralt. Dette er helt klart et ultimatum, men denne gangen til myndighetene i Kiev. (Vår uthevning)

Det kan ikke være tvil om hvilken konklusjon som må følge av det ultimatumet som er fremsatt, og som The Saker refererte til over. Og det som nå skjer blir dermed en logisk følge av dette.

Vi tar ikke stilling til den russiske fremrykningen og beskytningen av ukrainske styrker og mål i denne omgang. Til det vet vi for lite om hva som faktisk skjer. Men jeg må si at advarslene som er gitt i en årrekke fra Russland til fullstendig døve vestlige politikere, det realiseres nå i handling. Og Russland har de militære midlene landet trenger for denne okkupasjonen. Vi har i en rekke artikler her på derimot.no informert om forskyvningen av det militære styrkeforholdet , som i verden – og ikke minst i Europa – har funnet sted.

I Norge er det få som er klar over dette forholdet, og vi har politisk forholdt oss til Russland som om det er det samme landet i dag som da den fordrukne president Jeltsin ledet i sin tid. Situasjonen er nå snudd på hodet. Det er Russland som er dominerende militært i Europa, og de kontrollerer også i praksis deler av økonomien til EU.

Det er på tide at norske politikere tar inn over seg Norges situasjon når vi nå åpner opp for 4 USA-baser i landet vårt, uten kontroll over hva som befinner seg på disse, altså på vårt eget territorium. 

USA kan ikke forsvare Norge militært hvis Russland bestemmer seg for å okkupere Nord-Norge. Vil USA starte en atomkrig for å forsvare landet vårt? Er vi tjent med dette?

Dette er spørsmål som vil måtte diskuteres hvis vi ønsker å ta vår geopolitiske situasjon på alvor. Det som nå skjer i Ukraina forteller med all tydelig at vi må ta Russlands sikkerhetsbehov og advarsler på alvor.

Det er altså på tide å diskutere det norske medlemskapet i Nato, og om det kan finnes andre alternativer, som f.eks. et nordisk forsvarssamarbeid, hvor en erklærer seg nøytral både i forhold til Russland og Nato. Eventuelt vurdere andre typer samarbeid i Norden, som sikrer vår uavhengighet på en måte som ikke omgjør landet vårt til en krigssone.

Et lite hjertesukk: De voldsomme fordømmelsene stinker. Ikke ett ord av fordømmelser da NATO bombet Jugoslavia i 78 dager, ikke ett fordømmende ord da NATO/USA knuste Afrikas fremste velferdsstat, Libya. Da Tyrkia invaderte Kypros var den ingen sanksjoner og lite fordømmelser. For landet var NATO-medlem. Den tyrkiske okkupasjonen  på Kypros fortsetter.

20 års invasjon og okkupasjon av Afghanistan har heller ikke ført til høye stemmer i vest mot USA, tvert imot har Norge deltatt i denne ulovlige okkupasjonen helt til siste slutt. Og da USA invaderte Irak på en løgn var det forbausende stille blant alle som nå fordømmer Russland.

Akkurat nå okkuperer USA deler av Syria og forsyner seg av landets olje. Også i denne forbindelse er det helt stille. Denne formen for selektiv moralsk fordømmelse er derfor uttrykk for en politisk dobbeltmoralsk holdning.

Forsidebilde: Louis Hansel

Post Views: 167

Les artikkelen direkte på derimot.no