Ny meningsmåling: USA er et svært splittet samfunn nå.

derimot.no:

Vårt vanskelige demokrati.

Ekstrem polarisering og fremmedgjøring i politikken.

Fra Institute of Politics, University of Chicago.

Etter hvert som vår nasjonaldagen nærmer seg, føler mer enn én av fire amerikanere seg så fremmedgjorte i forhold til regjeringen at de tror at «det snart vil bli nødvendig å gripe til våpen» mot regjeringen. Detter ifølge en meningsmåling som kom på torsdag fra Universitetet i Chicagos Institute of Politics (IOP).

Dette oppsiktsvekkende funnet, som kommer midt i kongressens høring rundt hendelsen 6. januar om angrepet på Capitol , er bare et av flere speilbilder om hvor farlig det er at så mange amerikanere føler seg fremmedgjorte i forhold til hverandre og til våre demokratiske institusjoner.

Meningsmålingen ble tatt opp blant 1000 registrerte velgere forrige måned av republikanske Neil Newhouse og demokraten Joel Benenson og med hjelp av studenter fra IOP. De ville undersøke polariseringen i befolkningen og forholdet til nyhetskildene som amerikanerne stoler på i et fraksjonert nyhetsbilde.

Bildet som kommer fram avslører ikke bare den voksende splittelsen vi har vært vitne til de siste årene, men de sterke følelsene som mediene framkaller – splittelsen som mediene med vilje fremmer med politiske synspunkter.

Hva viser meningsmålingen?

Et flertall av amerikanerne er enige i at regjeringen er «korrupt og motstandere av hverdagsmennesker som meg».  

Dette inkluderer 73 prosent av de spurte som beskriver seg selv som «ihuga republikanere. 73 prosent kaller seg «svær konservative»,  68 prosent kommer fra distriktene. Et knapt flertall, 51 prosent, som kaller seg selv «svært liberale», er enige i  i synet på regjeringen. To tredeler av de som stemmer republikansk eller kaller seg uavhengige  er enige i at regjeringen er «korrupt og mot dem».

Også i det demokratiske partiet er det splittelse. Debatten raser rundt ærligheten rundt valgene. Et flertall, 56 prosent, sier at de stoler på  at «valgene blir gjennomført riktig og at opptellingene stemmer». Men det er avvik også blant demokratene. 20 prosent av demokrater sier de tviler på av valgene var rettferdige og nøyaktige.

Halvparten av velgerne , men bare 33 prosent av republikanerne mener det samme. Av de som sier de stemte på Donald Trump i 2020 er det bare 31 prosent som stoler på at valgresultatet var riktig.

Nesten halvparten av amerikanerne, 49 prosent, er enige i at «de føler seg mer og mer som fremmede i sitt eget land.»  Av disse er er et flertall, 69 prosent, ihuga republikanere, og 65 prosent dem kaller seg selv «svært konservative.

38 prosent av de demokratiske velgere er enige. 

28 prosent av velgerne, inkludert 37 prosent som har våpen hjemme, er enige i at «det kan bli nødvendig på ett eller annet punkt for borgerne å gripe til våpen mot regjeringen. Dette mener én av tre republikanere, 45 prosent av de ihuga republikanere. Omtrent en av tre uavhengige velgere, og en av fem demokrater, er enige.

Forskjellen på partiene.

Republikanere og demokrater har svært forskjellig syn på mange ting. Det er ett syn der de likner på hverandre, forakten for medlemmer av de motsatte partiet.

Omtrent tre firedeler av de som kaller seg republikanere er enige i at «Demokrater stort sett er bøller som vil påføre oss politiske avgjørelser som vi ikke er enige i». Nesten like mange demokrater, 74 prosent, har et liknende syn på republikanerne. Et liknende syn i begge partier er at medlemmer i det andre partiet er «stort sett falske og at de kommer med desinformasjon».

«Vi har i flere år dokumentert polariseringen i landet vårt. Resultatet av denne meningsmålingen er kanskje det sterkeste beviset på den dype splittelsen i holdninger som går gjennom landet», sier Newhouse, som sammen med Benenson er Pritzker-stipendiater ved IOP denne våren.

Meningsmålingen avslører i hvor stor grad dagens politikk har betydning for forhold og oppførsel.

Nesten halvparten av de spurte sier de har «unngått politiske diskusjoner med andre fordi de ikke vet hvor de står». En firedel sier de har mistet venner. Og like mange sier de har unngått venner og slektninger – på grunn av politikk. Omtrent 38 prosent sier at de «på grunn av uenighet har sluttet å følge med på sosiale medier på grunn av tonen i politiske samtaler». 26 prosent sier  de har sluttet å handle med merker eller selskaper på grunn av det politiske ståstedet disse har tatt.

Hvor får vi nyhetene våre fra?

Selv om landet vårt nå er dypt polarisert, så peker velgere fra begge partier på  nyhetskildene og informasjonen de får som en av grunnene til uenigheten.

Mer enn halvparten sier de har venner «som har forandre mening på grunn av media de har konsumert». Og i dagens mediemarked, kan amerikanerne velge fra en overflod av nyhets-og informasjonskilder. Et flertall av av amerikanerne tror at når de har forskjellige politiske syn så er det mindre på grunn av «oppriktig uenighet» enn at de som er uenige «er desinformerte på grunn av hvor de får informasjonen fra».

Denne skepsisen viser seg også  på en annen måte: Et flertall av amerikanerne tror at skaperne av nyhetene – reportere, redaktører og de som eier nyhetsformidlerne «prøver å få fram sitt eget syn», heller enn å «presentere fakta med så lite partiskhet som mulig». 

«Frie medier og kringkastere formidler fakta som er viktige for et sunt og fungerende demokrati»,sier Benenson. «Det undersøkelsen viser er hvor isolerte vi er i disse media-mengdene og graden av skepsis folk føler om integriteten til nyhetene. Det er en av de mange utfordringene  disse data viser og som bør få rødt lys til å blinke».

De fleste amerikanere, 78 prosent, og uansett parti-tilhørighet, sier at de regelmessig hører på lokale nyheter som sin informasjonskilde. Nesten like mange, 68 prosent, peker på de store nasjonale nyhetsformidlerne. Begge deler får relativt god omtale når velgerne blir spurt om disse kildene «rapporterer troverdige nyheter», ikke at de «med vilje prøver å forlede sine lyttere, seere og lesere til å overtale folk til å innta visse politiske meninger». Nasjonale aviser, som Washington Post, New York Times og Wall Street Journal får også gode karakterer som gruppe. 58 prosent sier at det de skriver er «innsats som gir god tro» når de rapporterer nyheter.

De forskjellige kabelfjernsynene og de sosiale medie-plattformene drar til seg er stort publikum. Men de skårer dårligere i oversikten som informasjons-formidlere. Og det er stor forskjell mellom partiene og filosofien deres når velgerne skal evaluere dem. 

CNN får god omtale. 47 prosent av de spurte mener de er «til å tro på når det gjelder nyhetsformidling». Men 41 prosent mener likevel at CNN med vilje prøver å «forlede seerne til å overtale dem til å ta et bestemt politisk standpunkt». Disse tallene viser at 73 prosent av demokratene mente at 14 prosent av det kanalen sendte var «troverdig». På den andre siden mener 68 prosent av republikanerne at 19 prosent av det CNN formidler er troverdig.Tallene for MSNBC (Microsofts nyhetskanal) er omtrent de samme.

Men blant republikanerne og de konservative er det Fox News som er dominerende. Allikevel er det bare 35 prosent av amerikanerne  mener de er troverdige når de dekker nyhetsbildet. Et flertall på 52 prosent sier at Fox News med vilje prøver å påtvinge seerne bestemte politiske synspunkter. Republikanerne tar parti for Fox News. Demokratene og uavhengige velgere  mener at Fox News fordreier nyhetsdekningen.

Verst omdømme har de sosiale mediene som Facebook, Instagram, Twitter og TikTok. Disse har jo blitt en betydelig kilde til nyheter og informasjon, spesielt for yngre amerikanere under 34 år. Disse har de sosiale mediene som sin viktigste nyhetskilde. Disse stedene formidler – men redigerer ikke – hva som blir skrevet. De reklamerer for å være et sted for brukerne. Men de skårer dårlig når det gjelder troverdighet. Til tross for dette er det mange som sier at det er deres viktigste kilde til informasjon.

Et flertall av amerikanerne, så mye som 52 prosent, sier at de ofte henter informasjon om nyheter og politikk fra Facebook og deres ideologiske linjer. Men det er bare 22 prosent som gir denne mediegiganten god omtale i deres forsøk på å formidle nyheter. Til sammenlikning sa 56 prosent da Facebook presenterte nyhetsposter at det var mer sannsynlig av de kom til å «vill-lede folk når de prøvde å overtale seerne til å innta et politisk standpunkt».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Marco Bicca

https://uchicagopolitics.opalstacked.com/uploads/homepage/Polarization-Poll.pdf

Post Views: 19

Les artikkelen direkte på derimot.no