Ny egyptisk hovedstad: Kina og dets palassdiplomati i Afrika

Ny egyptisk hovedstad: Kina og dets palassdiplomati i Afrika

Politikeren.com
Ny egyptisk hovedstad: Kina og dets palassdiplomati i Afrika

Politikeren.com:

Read Time:5 Minute, 3 Second

Kinesiske selskaper finansierer og bygger den nye egyptiske hovedstadens enorme kraftsenter. Med skyskraperne i ørkenen får Kina politisk innflytelse – men Beijing og Kairo har nesten alltid vært tett.

Bare 45 km unna Kairo bygger Egypt en ny administrativ hovedstad for sin regjering og administrasjon. Byen har ennå ikke et navn, men er allerede et sted for superlativer.

Det vil være hjemmet til den største parlamentsbygningen i Midtøsten, det største militærkvarteret, verdens største automatiserte monorail-system, en bypark som er dobbelt så stor som sentralparken, de største moskeene og stedet for Afrikas høyeste skyskraper, den ikoniske Tower, som er kontinentets nye landemerke, som forkynner for verden: Kina har ansvaret her.

For bare noen få år siden var det bare noen få gater og mye sand som kunne sees på satellittbildene til LiveEO. Men siden den gang har mektige skyskrapere dukket opp som sopp i en våt skog.

Infrastrukturprosjektet i ørkenen på et område på 714 km2, som vil koste totalt nesten 50 milliarder dollar, er ment å styrke Egypts økonomi, avlaste den nåværende hovedstaden Kairo på nesten 6 millioner innbyggere og gjøre landet mer moderne. Så mye for Egypts mål.

Fordi det ikke bare er president Abdel Fattah al-Sisi som forfølger sine interesser øst for Kairo, Kina presser også på sin innflytelse i Midtøsten. Beijing finansierer den nye hovedstaden i stor grad og planlegger å investere rundt 9,3 milliarder dollar innen 2027.

BYGGER ET KINA-SENTRISK NETTVERK

Det kinesiske selskapet CSCEC har ansvaret for det prestisjetunge Iconic Tower, en 385 meter høy skyskraper. Verdens største byggefirma har sendt hundrevis av kinesiske arbeidere til Egypt.

Hjertet av den nye byen, det tre milliarder forretningsdistriktet, finansieres i stor grad av Kina og heves på rekordtid. Al-Sisi snakker om «fødselen av en ny stat».

Det er også fødselen til et Egypt som opprettholder tettere bånd med Beijing enn noen gang før. “Egypt er en nøkkelstat for Kina i regionen med hensyn til Afrika og den arabiske verden,” er Moritz Rudolf fra Yale Law School sikker. Han sier Egypt er en veldig viktig partner – økonomisk, politisk og strategisk sett.

“I tillegg til økonomiske interesser til de involverte statseide foretakene, håper Kina å bli oppfattet som en god og pålitelig partner,” analyserer Rudolf.

Han sier at Kina satser på det kortet at det vil komme meldinger om deres engasjement i positive pilotprosjekter i regionen. “På mellomlang eller lang sikt kan et nytt Kina-sentrisk nettverk dukke opp,” forklarer Rudolf.

Ikke overraskende er kapitalbygging ikke Beijings eneste aktivitet i regionen: Kinesiske statseide selskaper er også involvert i å bygge infrastruktur; Exim Bank of China, for eksempel, finansierer en toglinje mellom Kairo og den nye hovedstaden for 1,2 milliarder dollar. Kina er også den største investoren i Suez-kanalens utvidelse, en del av al-Sisis moderniseringsprogram.

Kina var også aktiv i Egypt i vaksinasjonskampanjen; det var samarbeid om byggingen av et vaksineproduksjonssenter. I prosessen var Kina i stand til å spre fortellingen om at Egypt hadde opplevd en teknologioverføring i motsetning til noe annet afrikansk land. Et viktig symbol på kontinentet på det myke kraftnivået.

MASSIV INVESTERING I REGIONEN

Siden 2014, da al-Sisi kom til makten, har Kina økt investeringene betydelig. Ifølge en studie fra Afrikasenteret ved Johns Hopkins University, mottok Egypt nesten 5 milliarder dollar i kinesiske midler mellom 2015 og 2019, opp fra bare 280 millioner dollar de foregående 12 årene.

“Slike prosjekter gjør det lettere for Beijing å ta seg inn i det afrikanske markedet og foreta investeringer,” sier Rudolf. Han legger til at transportruter i Midtøsten som en del av «den nye silkeveien» også er strategisk viktig for Kina når det gjelder eksport til Europa.

“I tillegg ønsker Kina naturligvis å sikre sin egen energiforsyning,” sier Rudolf. Regionen står for halvparten av Kinas ti største oljeleverandører.

SIKKERHETSPOLITIK

Observatører antar også at Kina forfølger sikkerhetspolitiske motiver. I 2016 etablerte Beijing sin første oversjøiske militærbase i Djibouti. “Kina vet at de ikke kan vinne Europa, men afrikanske land er orientert mot både Vesten og Kina – det er noe å hente her,” sier Rudolf.

Han legger til at Kina strategisk prøver å tjene interessene til disse landenes interesser. “Dette involverer ofte infrastrukturprosjekter som Vesten ikke ville våget å nærme seg,” observerer han. Han sier imidlertid at dette ikke er transaksjonsavtaler som «ny havn» versus «stemme i FNs menneskerettighetsråd».

«Felles interesser og tolkninger har vokst i flere tiår; Kairo og Beijing har vært nære i lang tid, sier Rudolf.

Han legger til at Kina og Afrika har et lignende perspektiv på menneskerettighetsspørsmål. I utviklingsland, sier han, har fokus tradisjonelt ikke vært på individuelle menneskerettigheter, men heller på økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, som utvikling eller helse.

“Kina er talspersonen for de andre utviklingslandene her. Dens økende politiske innflytelse sementerer denne tilnærmingen, forklarer Rudolf. Eksperten mener imidlertid det er feil lesning å karakterisere engasjementet i Egypt som utviklingsfinansiering.

Gjengivelse av den nye hovedstaden. (Reproduksjon av bilder på internett)

SAMARBEID PÅ ØYENIVÅ

Egypt er ikke bare en del av en Afrika-strategi der Beijing øker sin politiske innflytelse. Strategien beskriver trenden med at flere og flere afrikanske stater henvender seg til Kina for penger og investeringer.

Egypt er både arabisk og afrikansk for Kina. I Midtøsten utvider Kina også forholdet til Iran, Israel og Saudi-Arabia massivt – i øyehøyde. Det gjelder for eksempel teknologisamarbeid og finansnæringen.

Det er flere eksempler på kinesisk engasjement i regionen: I Algerie har Kina støttet byggingen av en stor moske; i Etiopia har den medfinansiert jernbaneforbindelser; og i Saudi-Arabia har den bygget teknologiparker.

Det sies også å være en prinsippavtale med Iran, som forventes å bringe kinesiske investeringer på 400 milliarder dollar over de neste 25 årene inn i landet.

Uansett hvilken form for quid pro quo Beijing forventer, vokser deres innflytelse uansett.

Hvis du er fornøyd med innholdet som politikeren leverer så kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.

https://www.paypal.me/politikeren

Les artikkelen direkte på Politikeren