Når penger og politikk styrer den medisinske vitenskapen: Resultatet rammer folkehelsen i form av dårlige råd og dårlige medisiner.

derimot.no:

Sjefsredaktør i BMJ (British Medical Journal) Kamran Abbasi har skrevet en viktig artikkel om dagens situasjon vedrørende det som han kaller «det medisinsk-politiske kompleks». Når man leser artikkelen, kan man nesten tro at dette er en vill konspirasjonsteori. Husk at BMJ er et av verdens mest siterte medisinske tidsskrift.

Også konkurrenten  Lancet blir nevnt i artikkelen som opplever de samme problemene. Lancet har den høyeste mengden referanser fra andre forskere, og blir da regnet som det mest prominente tidsskriftet i verden.

BMJ-redaktøren beskriver en fortvilet situasjon hvor god forskning blir holdt tilbake til fordel for dårlig forskning som publiseres. Videre at gode medisiner blir holdt tilbake til fordel for dårligere løsninger. Han beskriver et problem med korrupte medier, politikere, eksperter, rådgivere i politiske organ som fører til at folk dør, og at dette problemet har akselerert den siste tiden.

Til alle de som har kritisert at viktig informasjon om erneringsstatus, vitaminstatus, avstressing, frisk luft og annet, aktivt har blitt undertrykket i mediene. Det ser ut som at dette kan stemme på en prikk.

For legemiddelindustrien dreier helse seg om noe de kan tjene penger på

Til alle som har lurt på hvordan medisinen Remdesivir, som koster 30.000 kr for en kur kunne bli godkjent med utgangspunkt i en studie som viste ingen signifikant endring i respiratortid eller dødsfall, kunne bli godkjent og heiet fram av ekspertene. Det ser ut som at det kan ligge en årsak bak dette. 

Fotnotene til BMJ-artikkelen finner du i originalen som er lagt ved som link, men ikke i min oversettelse.
Kjetil Tveit

Når god vitenskap undertrykkes av det medisinsk-politiske komplekset, dør folk

Politikere og regjeringer undertrykker vitenskapen. De gjør det av offentlig interesse, sier de, for å øke tilgjengeligheten av diagnostikk og behandlinger. De gjør det for å støtte innovasjon, for å bringe produkter til markedet i en hastighet uten like. Begge disse grunnene er delvis plausible; de største bedragene er funderte i halvsannheter. Men den underliggende atferden er bekymringsfull.

Vitenskapen undertrykkes for politisk og økonomisk gevinst. Covid-19 har sluppet statlig korrupsjon løst i stor skala, og det er skadelig for folkehelsen. Politikere og industri er ansvarlige for dette opportunistiske underslaget. Forskere og helseeksperter likeså. Pandemien har avslørt hvordan det medisinsk-politiske komplekset kan manipuleres i en nødssituasjon – en tid da det er enda viktigere å beskytte vitenskapen.

Oppstår en konflikt mellom god vitenskap og god fortjeneste må ofte den gode vitenskapen vike.

Storbritannias pandemiske respons gir minst fire eksempler på undertrykkelse av vitenskap eller av forskere. For det første var medlemskapet, forskningen og overveielsene til Scientific Advisory Group for Emergency (SAGE) opprinnelig hemmelig, inntil en presse-lekkasje klarte å tvinge fram transparens. Lekkasjen avslørte upassende involvering av myndighetenes rådgivere i SAGE, samtidig med underrepresentasjon fra folkehelsen, klinisk omsorg, kvinner og etniske minoriteter. Faktisk ble regjeringen også nylig beordret til å frigjøre en rapport fra 2016 om mangler i beredskap for pandemi, Operation Cygnus, etter en dom fra informasjons-kommisjonens kontor.

Neste er en «Public Health England»-rapport om covid-19 og ulikheter. Publiseringen av rapporten ble forsinket av Englands helsedepartement; en seksjon om etniske minoriteter ble opprinnelig holdt tilbake, og deretter, etter et offentlig opprop, publisert som en del av en oppfølgingsrapport. Forfattere fra Public Health England ble bedt om å ikke snakke med media. For det tredje, Den 15 oktober klaget redaktøren av the Lancet på at en forfatter av en forskningsartikkel, en forsker fra britiske myndigheter, ble blokkert av regjeringen fra å snakke med media på grunn av et «vanskelig politisk landskap.» 

Hvorfor brukes dårlige diagnostiske verktøy overfor Covid-19

Nå handler et nytt eksempel om kontroversen om antistoff-testing av covid-19. Statsministerens operasjon Moonshot avhenger av umiddelbar og bred tilgjengelighet av nøyaktige raske diagnostiske tester. Det avhenger også av den tvilsomme logikken med massescreening – som for tiden blir prøvd i Liverpool med PCR-tester som ikke er optimale.

Hendelsen er relatert til forskning som ble publisert denne uken av The BMJ, som finner at regjeringen anskaffet en antistoff-test som i virkeligheten faller langt fra ytelseskrav fra produsentene. Forskere fra Public Health England, og samarbeidende institusjoner som, fornuftig nok, presset på for å publisere sine studieresultater, før regjeringen forpliktet seg til å kjøpe en million av disse testene, ble blokkert av helsedepartementet og statsministerens kontor. Hvorfor var det viktig å skaffe dette produktet uten behørig gransking? Tidligere publisering av forskning på en preprint-server, eller et offentlig nettsted som er kompatibel med The BMJs publikasjonspolitikk. Som for å bevise et poeng forsøkte Public Health England uten hell å blokkere BMJs pressemelding om forskningsartikkelen.

Politikere hevder ofte at de følger vitenskapen, men det er en misvisende forenkling. Vitenskap er sjeldent absolutt. Det gjelder sjeldent for alle omgivelser eller alle befolkninger. Det er ikke fornuftig å følge vitenskap eller bevis slavisk. En bedre tilnærming er at politikere, de offentlig utnevnte beslutningstakerne, blir informert og ledet av vitenskapen når de vedtar politikk for publikum. Men selv den tilnærmingen kan beholde offentlig og profesjonell tillit, bare hvis vitenskap er tilgjengelig for gransking og uten politisk innblanding, og hvis systemet er gjennomsiktig, og ikke kompromitteres av interessekonflikter.

Undertrykkelse av vitenskap og forskere er ikke noe nytt, eller et spesielt britisk fenomen. I USA manipulerte president Trumps regjering «Food and Drug Administration» for raskt å godkjenne ikke-beviste medisiner som hydroksyklorokin og remdesivir. Globalt blir mennesker, politikk og innkjøp korrumpert av politiske og kommersielle agendaer.

Hvis en forsker har eierinteresser i et legemiddelfirma oppstår det lett interesskonflikt.

Storbritannias pandemisvar er for sterkt avhengig av forskere og andre regjeringsutnevnte med bekymringsfulle interessekonflikter, inkludert aksjeposter i selskaper som produserer diagnostiske tester, behandlinger og vaksiner fra covid-19. misbruk – og hengi seg til konkurransebegrensende praksis som favoriserer deres egne produkter og de fra venner og kollegaer.

Hvordan kan vitenskapen vernes i denne spesielle tiden? Det første trinnet er fullstendig åpenhet om interessekonflikter fra myndighetene, politikere, vitenskapelige rådgivere og utnevnte ledere, som lederne for testing og sporing, anskaffelse av diagnostiske tester, og levering av vaksine. Det neste trinnet er full åpenhet om beslutnings-systemer, prosesser og å vite hvem som er ansvarlig for hva.

Når transparens og ansvarlighet er etablert som normer, bør enkeltpersoner ansatt av myndighetene ideelt sett bare arbeide i områder som ikke er relatert til deres interessekonflikter. Ekspertise er mulig uten interessekonflikter. Hvis en slik streng regel blir upraktisk, er minimum god praksis at personer med interessekonflikter ikke må være involvert i beslutninger om produkter og politikk som de har en økonomisk interesse i.

Regjeringer og industri må også slutte å kunngjøre kritisk vitenskapelig retning med pressemeldinger. Slike dårlig vurderte grep lar vitenskap, media og aksjemarkeder være sårbare for manipulasjon. Tydelig, åpen og nybrytende publisering av den vitenskapelige basis for politikk, medvirkning og «fantastiske» medisiner er et grunnleggende krav.

Når en begynner å plukke vitenskapelige resultater ut fra politiske hensyn kan det fort bære galt av sted.

Innsatsen er høy for politikere, vitenskapelige rådgivere og regjeringsutnevnte. Deres karriere og saldo i banken kan være avhengig av beslutningene de tar. Men de har et høyere ansvar, og forpliktelser overfor publikum. Vitenskap er et offentlig gode. Det trenger ikke følges blindt, men det må vurderes med forsiktighet. Det er viktigere at undertrykkelse av vitenskap, enten ved å utsette publisering, «cherrypicking» av forskning som passer, eller å kneble forskere, er en fare for folkehelsen, forårsaker dødsfall ved å utsette folk for usikre eller ineffektive inngrep, og å hindre dem i å dra nytte av bedre tiltak. Når det er viklet inn i kommersielle beslutninger, er det også feil bruk av skattebetalernes penger.

Politisering av vitenskapen ble entusiastisk mønstret av noen av historiens verste autokrater og diktatorer, og det er nå dessverre vanlig i demokratier. Og når de mektige får mer suksess, blir rikere og ytterligere beruset av makt, undertrykkes vitenskapens besværlige sannheter. Når god vitenskap undertrykkes, dør folk.

Oversatt av Kjetil Tveit

Tidligere publisert på derimot.no

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

https://www.bmj.com/content/371/bmj.m4425?utm_source=twitter&utm_medium=social&utm_term=hootsuite&utm_content=sme&utm_campaign=usage

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 308 ganger.

Post Views: 1 609

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...