Når klassekampen reduseres til parlamentarisk virksomhet: Resultatet er politisk kretinisme.

Derimot.no

derimot.no:

Det okkuperte Norge

Jan Hårstad       

Hvorfor Rosa Luxemburg var så innmari forhatt av partitoppene i sitt eget parti var at hun ville bedrive politikk på gatene og i arbeiderkneipene. Foraktelig ble hun omtalt av partieliten som vekselvis «jødehora» og «kneipetaleren». Og gamle arbeidere skrev ned sine minner om Rosa i kneipene. Stinn luft av svette, tobakk og øl, vesle Rosa steg fram på en stol og krevde klassekamp og krig mot krigen.

Med Stortingets vedtak 3. juni er nå Norge et amerikansk militært område som skal brukes til å nedkjempe Russland i nordområdene, på Kola og Murmansk. En må jo nesten være en politisk infantil for ikke å forstå dette. Arbeidet med militær opptrapping har pågått i tyve år.

Så det skulle ikke være noe i veien for at Rødt og anti-militarister i SV igangsatte en folkelig protestbevegelse på gater og torg for å stoppe den amerikanske basepolitikken. Vi har jo visst om denne stortingsdagen 3. juni helt fra påske av.

Er det noen som har vært på gatene med flygeblad, stått på stands? Knapt nok i regi av Rødt og SVs antimilitarister.

Disse miljøene har bedrevet «parlamentarisk kretinisme» som det het hos de klassiske marxistene. Protest, om det var noe, skulle bedrives med snakk i stortinget – akkurat det som bolsjeviker, spartakister og Rosa kjempet imot. Få politikken ut på gatene!

Høyt respekterte Pål Steigan kan ikke for sitt bare liv forstå at gamle Rødt-formenn så som Jørn Magdahl og Torstein Dahle har slått seg på Nato-versjonen av Ukrainakrigen.(4. juni).

Klart at dette krever en omfattende analyse, men la meg bare minne om at det tyske borgerskapet førte Sosialdemokratiet fram til regjeringsmakten i 1919, Weimar Republikken. Og sammen med

Reichswehr jobbet de i hele tre år med å knuse den tyske borgerkrigen som varte helt til oktober 1923. Tusener skadet, fengslet og mishandlet.

De som har skrevet godt om epoken, Ernst Niekisch og Arthur Rosenberg har som hovedpoeng at det var sosialdemokratene med sin kontrarevolusjonære adferd, dekket bordet for reaksjonens kuppforsøk i Kapp-Putsch og senere med unnfallenhet og feighet ryddet veien for de høyreekstreme. 

Sosialdemokratiske professorer i vestverdenen har gjort karriere på å skrive totalvås om tysk historie 1919-33 og holder på fremdeles – i Klassekampen naturligvis.

Moderne historie viser til følgende: når det er et politisk vendepunkt (Zeitenwende) så er det høyst normalt at en masse personer skifter politiske posisjoner. En hel rekke prominente kommunister på 20-30 tallet forsvant inn i fascismen og nasjonalsosialismen.

I Norge skjedde det helt oppsiktsvekkende at avantgarden for innføring av marxisme i landet, havnet som medlemmer av Nasjonal Samling julen 1940. Det dreide seg om Albin Eines, Sverre Krogh, Håkon Meyer og Halvard Olsen.

På dette tidspunktet kunne det se ut som om Tyskland seiret på alle fronter og mange ville sitte på den vinnende hesten. Før Stalingrad hadde Nasjonal samling rundt 43 000 medlemmer.

Da får vi slike underholdende situasjoner at en gammel AKPer som Edvard Hoem opptrer i det militære samfunn og anbefaler amerikansk imperialisme for Norge.

Så dette som Steigan grubler på: hvordan kunne Magdahl og Dahle miste hue så forferdelig er snarere en begynnelse til at en hel blokk av gammelradikalere slår seg på amerikansk okkupasjon av Norge.

Egentlig er det minimal forskjell mellom disse nå og arbeiderlederne i 1940 som syns det var stas med nazisme over Norge.

Selvfølgelig vil det ende i en tragedie for det norske folk når USA skal bruke landet som oppmarsjområde i krigen mot Russland. Russland vil ikke ha noe annet valg enn å ta ut de viktigste militærbasene i Norge.

Det kan skje fortere enn noen kan forestille seg.

Forsidebilde: Adrian Swancar

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 16

Les artikkelen direkte på derimot.no