Mening: ‘Demofascisme’ må motstås – et budskap fra Afrika
Politikeren.com:
Et nytt amerikansk lovforslag som forplikter Washington til å straffe afrikanske regjeringer som støtter russiske “ondsinnede” aktiviteter på kontinentet, har seilt gjennom Kongressen. Loven om å motvirke onde russiske aktiviteter i Afrika vil snart bli lov.
Av João Melo, Angola
Den nåværende geopolitiske konflikten og stammekonflikten i Ukraina har produsert et nytt (eller gammelt?) fenomen som blir stadig mer ubestridelig og uunngåelig: demokratienes bruk av fascistiske metoder for å påtvinge sine synspunkter og vinne. sympatier» for deres sak. Det er derfor jeg kaller det “demofascisme”.
Den fullstendige avvisningen av å diskutere kompleksiteten i situasjonen i Ukraina og å erkjenne at historien ikke begynte 24. februar 2022, da Russland invaderte nabolandet, var den første manifestasjonen av dette fenomenet.
Den ble fulgt av en bølge av russofobi som feide over Vesten, med diskriminering av alle russiske borgere, deportering av kunstnere og idrettsutøvere, forbud mot russiske litterære verk i skoler og andre avvik.
Ikke engang noen av de mest respekterte vestlige myndighetene på strategi og politisk lederskap som har gjort oppmerksom på galskapen i den nåværende krigen i Ukraina, som Henry Kissinger eller den tidligere tyske kansleren Angela Merkel, har unnslippet dette forsøket på “avrussifisering” som vi er vitne til, som er like patetisk og vrangforestillinger som «denazifisering»-argumentet brukt av Putin.
Hvis de ikke var beklagelige, ville reaksjonene til noen av dagens middelmådige vestlige ledere på advarslene fra disse figurene gitt anledning til latter.
Men “demofascismen” utløst av Ukraina-krigen går enda lenger. Vesten (dvs. den hellige alliansen mellom USA, NATO og EU) legger ikke skjul på sin irritasjon og ubehag med det faktum at verdens demografiske flertall, spesielt det globale sør (Afrika, Asia og Latin-Amerika), tar en forsiktig holdning til krigen i Ukraina, for ikke å falle i fellen av hegemonisk manikisk diskurs (i motsetning til “majoritets”-diskurs).
Det siste eksemplet på denne irritasjonen var vedtakelsen av “Countering Malign Russian Activities in Africa Act” (HR 7311) av det amerikanske representantenes hus 27. april 2022.
Tiltaket gir det amerikanske utenriksdepartementet fullmakt til å overvåke den russiske føderasjonens utenrikspolitiske handlinger i Afrika, inkludert dens militære handlinger og andre “ondsinnede” uttalelser, uansett hva de måtte være.
(Rapport om USAs “Countering Malign Russian Activities in Africa Act” )
Jeg har ikke lest (kanskje min feil) noen henvisning til dette i noen av de store europeiske avisene jeg vanligvis konsulterer, men South African Broadcasting Corporation (SABC) har publisert en fullstendig artikkel om dette emnet, som kan sees på YouTube.
Det etiopiske nyhetsnettstedet Borkena publiserte også en detaljert rapport 31. mai om dette tiltaket vedtatt av den amerikanske kongressen. “Den amerikanske kongressen har ingen rett til å diktere hvordan forholdet mellom Den russiske føderasjonen og medlemslandene i Den afrikanske union skal være,” heter det i artikkelen signert av Abayomi-Azikwe. Forfatteren er ikke i tvil om at dekretet vedtatt av kongressmedlemmene styrker nykolonialismen i Afrika.
Spørsmålet er: hva er den offisielle holdningen til afrikanske land om krigen i Ukraina? Støtter de den russiske invasjonen, slik de nåværende “demofascistene” vil ha oss til å tro, og tyr til det gamle mottoet “Den som ikke er for meg er mot meg”? Nei. Den afrikanske posisjonen er enkel: en diplomatisk løsning på den aktuelle krigen må finnes.
Vestlige ideologer vil få oss til å tro at en krig mellom demokrati og autokrati føres i Ukraina. Det globale sør er ikke overbevist om dette. Faktisk har den politisk-ideologiske virkeligheten i Ukraina og Russland flere likheter og fellestrekk enn russisk og vestlig propaganda ville ha oss til å tro.
Derfor kan ikke Afrika tvinges til å velge den ene eller den andre siden. Som Subrahmanyam Jaishankar, den indiske utenriksministeren har hevdet i tilfellet med sitt land, må Afrika være i stand til å posisjonere seg i ethvert spørsmål i henhold til en balanse mellom dets verdier og dets interesser.
João Melo er en angolansk forfatter og journalist, direktør for magasinet Africa 21
Hvis du er fornøyd med innholdet som politikere leverer så kan du bidra til nettstedets utgifter med en liten donasjon via PayPal-kontoen. Alle donasjoner brukes utelukkende til å betale for domener, abonnementer, bilderettigheter og vedlikehold av nettsiden. Link til paypal.
https://www.paypal.me/politikeren
