Kronikk: Hva nå? Putin våkner!Mandag 21. februar fikk vi se realpolitikk skje “Live on TV”
Av Bjørn Eidsvig
Tidligere FN-sjefsrådgiver
Det burde være åpenbart for oss alle. Putin er livredd for hva NATO, USA og vesten kan finne på. Han så sovjetstaten Ukraina bli slukt. Nå ser han også hvordan Norge sender militære styrker til hans tidligere sovjetstyrte naboland i Baltikum.
Vi visste det før vi lurte sovjetstaten Ukraina over på vår side: Putin føler seg forpliktet til å beskytte Donetsk og Luhansk mot å bli overtatt av vestlige krefter. Dette har vi totalt neglisjert. Disse provinsene er i utgangspunktet Russlandtilknytninger og består i stor grad av Russere. På Krim hadde de folkeavstemning. 96,7 % av befolkningen ønsket ikke å fortsette under vestlige styre som overtok. Det kan da ingen fornekte dem?
I Donetsk og Luhansk har situasjonen vært den samme. Porosjenko lovet også dem folkeavstemning. Resultatet ville blitt omtrent det samme. Noen og nitti prosent ønsket sin frihet til å ikke å være med på toget mot vest. Så kom USAs utenriksminister John Kerry farende. Han fikk forpurret folkeavstemningen. Krigen mot Øst-Ukraina startet. I løpet av 8 år er store deler av landet ødelagt. 14000 ble drept. Det burde vært klinkende klart at hadde de fått være i fred og fått sin frihet, ville både de, resten av Ukraina og vi alle ha stått oss bedre.
Putin som hadde lovet å beskytte øst-provinsene følte seg ille til mote, men ville ikke gjøre militær motstand på deres vegne. I 8 år holdt han seg i skinnet, prøvde hele veien med forhandlinger, inntil han nok nå følte han ikke kom noen vei. Han møtte bare harske trusler.
Vesten lovet i 2014 høyt og hellig også at noen NATO-utvidelse til Ukraina aldri skulle komme på tale. Nå har han utelukkende møtt total avvisning. I stedet har hele vesten, Norge inkludert, bare overøst Russerne med grove sanksjoner, til stor skade både for dem og oss!
Hvorfor i all verden klarer vi ikke å se at feilen i det vesentlige ligger hos oss?
Det er åpenbart, Putin ønsker ikke å gripe inn militært, men vil nå forsøke å presse oss til å frigi øst-provinsene, og sikre mot en for han livsfarlig NATO-utvidelse. Han møter hele veien bar avslag og kalde grove trusler!
Men hva nå? Russerne rasler kraftig med sablene langs grensa. Han sier de anerkjenner uavhengighet for Luhansk og Donetsk. Men åpenbart, kan NATO og vesten folke seg, sikre mot NATO-utvidelser østover og slippe fri de besatte områdene, da vil han ikke foreta seg noe, da er målet nådd. Da kan vi alle leve i fred og trygghet. Da har han ikke lengre behov for noen militære oppmarsjering.
Nå er det bare å håpe at vi i vesten begriper hvor idiotisk vi har oppført oss, får stanset kampene mot disse to små provinsene, gi dem frihet, og helst også innstille alle sanksjoner og NATOs aggressivitet. Utvilsomt: Da vil han bli fornøyd. Da kan også vi bli fornøyd, Vi kan begynne å utvikle vennskapelige relasjoner med dem, samarbeide, og alle kan leve trygt og fredelig!
Det jeg er er uhyre engstelig for, er at dette skjønner vi ikke. Vi kan i stedet komme til å gjøre stygge handlinger, ikke bare med trusler, men med ytterligere sanksjoner, mer opprustning, og enda mindre vennlighet. Da er vi på farlige veier!!! Da risikerer vi oppblomstring av mer og mer krig og elendighet som ingen vet hvor kan ende. Kjære, kjære dere: Ta til vettet før det er for sent! Så kan vi heller se frem mot bedre og bedre samarbeid mellom øst og vest og vi kan alle leve lykkelig i trygghet fremover. Der er ingen anseelse å miste på dette. Du tror det kanskje ikke, men da kan vi alle omsider begynne å se opp til dere! La de to provinsene få sin frihet!
Forfatteren av denne kronikken, Bjørn Eidsvig, har en blogg: http://www.redde-verden.com
160 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 160 ganger.
Post Views: 244