derimot.no:
Av Patrick Galey
Det er stadig bevis for at krigen i Ukraina forverrer krisene rundt omkring i verden. Den tiltrekker seg all utviklingshjelp og forårsaker at prisene på noen varer nå øker i rekordfart.
Alle regjeringers og all offentlig oppmerksomhet er nå fokusert på Russlands invasjon av Ukraina.
Det er en voksende frykt for at andre humanitære kriser – de som blant annen gjelder Afghanistan, Jemen og Afrikas Horn – vil bli forverret om det ikke kommer drastiske tiltak.
Man regner med at 19 millioner afghanere – nesten halve befolkningen – står overfor en ekstrem matmangel i en krise som har økt dramatisk etter at USA trakk seg tilbake i august.
Det var slutten på to tiår med USAs militære i landet.
I Jemen opplever rundt to tredele av befolkningen, eller 19 millioner mennesker, også usikkerhet rundt matforsyningene. Dette er et land som er svært avhengig av hjelpesendinger.
Det gjelder også 14 millioner mennesker i Kenya, Somalia og Etiopia som også lever på sultegrensen.
Generalsekretæren i den internasjonale Røde Kors-komiteen, Robert Mardini, sier at «Vi begynner nå å se en nedgang» i global humanitær finansiering etter at Ukraina-krigen begynte.
«Rampelyset er vendt mot Ukraina – med all den støtte som Ukraina fortjener, og som de fortsatt vil få. Men vil det føre til skade på andre kriser? Vel, tiden vil vise», sier han.
Mardini sier at Røde Kors sine humanitære aktiviteter for 2022 bare er 42 % finansiert, mot 52 % på samme tidspunkt i fjor.
Athena Rayburn, direktør for kontor, kommunikasjon og kampanjen til Redd Barna i Afghanistan, sier at situasjonen i landet har forverret seg merkbart etter at USA trakk seg ut. Hun støtter ikke overskriftene som fulgte etter det som skjedde for ni måneder siden. Men hun frykter at tilstanden bare vil bli verre.
«Alle enkelteprosjekter som eksisterte før august har blitt kuttet. Skoler er blitt stengt, sykehus er blitt stengt. Prisen på mat, drivstoff og husleier har alle steget. Folk begynner nå å bli desperate», sier hun.
Rayburn sier regjeringene har renset i sine budsjetter til humanitær hjelp øremerket til Afghanistan og andre kriserammede land «for å gi rom for sin støtte til Ukraina».
Det er til og med kommet fram at Tyskland har fjernet afghanske flyktninger fra bostedene sine for å gi plass til de som kom fra Ukraina.
«Det er mye dynamikk rundt Ukraina nå – hvorfor de får så mye oppmerksomhet», sier Rayburn.
«Om du ser på den folkelige økningen i støtte sammenlikne med krisen i Afghanistan, så er støtten til den siste fullstendig borte».
I tillegg til oppmerksomheten til regjeringene og folk flest så er det økende bevis for at krisen i Ukraina vil forverre krisene rundt om i verden. Det vil tappe utviklingshjelpen og vil føre til at prisene på noen varer vil øke i full fart.
Daniel Maxwell, professor i matsikkerhet ved Tufts Universitets Friedman School of Nutrition Science and Policy, sier at krigen vil være negativ for land som allerede strever med de økende kostnadene på hvete og mais.
«Invasjonen i Ukraina har hatt ringvirkninger på prisene. Derfor forverrer dette andre kriser i land som importerer det meste av maten sin», sier han.
«Mens all oppmerksomhet i mediene og de geopolitiske prioritetene gjelder Ukraina, tror jeg at mengden assistanse til andre deler av verden vil bli ganske begrenset», sier Maxwell.
«Vi bør kunne tenke på to problemer på én gang. Men jeg er ikke sikker på at det er noen bevis på at vi gjør det nå».
I Jemen har konflikten rast siden den saudisk-ledete koalisjons i Persiagulfen begynte å angripe houti-opprørerne i 2015.
Den allerede lutfattige nasjonen har siden da måttet tåle sult, sykdommer og fattigdom.
«Mange familier har ikke sett frukt eller grønnsaker på flere måneder, og enda lenger siden de så kjøtt», sier Sukaina Sharafuddin, en jemenittisk hjelpearbeider.
«Jeg møtte en mor med fem barn, og spurte hva hun gir dem. Hun svarer at noen dager er det bare kokt vann med krydder. Og de drikker det fordi det ikke er mat til et skikkelig måltid».
Mardini advarer mot at viktige tjenester, som helsestell og sanitære forhold «er på grensen til å kollapse» i hele landet.
A.U.N.s giverkonferanse for Jemen i mars greidde å tromme sammen 1,3 milliarder dollar i humanitær hjelp. Selv om, det ble ønsket velkommen av initiativtakerne, så var det mindre enn en tredel av det FN sier er nødvendig.
Det er sjette året at hjelpen til Jemen ikke har blitt full-finansiert.
I mars i år kom Disaster Emergency Committee, en britisk hjelpeorganisasjon, med en appell for Ukraina som samlet inn 240 millioner dollar de to første ukene.
Samtidig samlet en liknende appell for Jemen i desember 2016 36 millioner dollar.
Sharafuddin sier at misforholdet i innsamlede midler skyldes at folk i givernasjonene«føler seg mye mer i slekt med det som skjer i Ukraina».
«Når de hører om Jemen ser de bare på den politiske dekningen av saken, som ikke bekymrer dem», sier hun.
«Men realiteten under alt dette er at det er virkelige mennesker som er ofrene. Min mening, som jemenitt og som mor. er at dersom regjeringene ble blandet inn, så kunne vi få slutt på dette i morgen».
Det humanitære hjelpesystemet har lenge strevd med å beholde folks oppmerksomhet på krisene som har kommet på rekke og rad. Som borgerkrigen i Syria, som nå er inne i sitt 11. år.
Om det er giver-trøtthet eller mangel på media-oppslag, så strever publikum med å ha oppmerksomheten rettet mot mange katastrofer på én gang. Det sier Rebecca Rozelle-Stone, professor i filosofi ved University of North Dakota.
Hun sier at nå når vi har nyheter 24 i døgnet, og at sosiale medier oversvømmer folk med informasjon som kanskje ikke er helt i tråd med deres interesser, så tvinger det oss effektivt til «å hoppe rundt fra den ene saken til den andre».
«For ikke å snakke om den følelsesmessige og psykologiske kapasiteten som skal sortere ut og få oss til å involvere oss i disse mangfoldige krisene. Og mange av dem er på global skala», sier Rozelle-Stone.
«Mange av oss er i vår lokale sfære og føler oss til og med maktesløse overfor det som hender i Ukraina».
Heller ikke massemedia er skikkelig informert om dekningen av de pågående katastrofene.
Susan D. Moeller, en professor i media og internasjonale affærer ved University of Maryland, og forfatter av boken«Compassion Fatigue; How the media sell Disease, Famine, War and Death», sier at nyhetsorganisasjonene strever med å få publikum interessert i disse langvarige tilstandene.
«Media dekker ikke statistikken godt. Når noe nylig har brutt ut som vi ser på som en øyeblikkelig krise, enten det er jordskjelv eller et mord, så hopper media lekende lett over det», sier hun.
Etter en måned eller etter fem år med en konflikt, så forsvinner den helt».
Uten skikkelig og oppdatert dekning, så blir publikum ikke klar over at det er en humanitær krise, og kan heller ikke presse lederne sine til å gjøre noe med den.
På Afrikas Holm opplever de den verste tørken på 40 år. Det fører til at millioner risikerer å sulte.
En meningsmåling denne måneden gjennomført av Christian Aid sier at bare 23 % av de som svarte hadde hørt om denne krisen. Til sammenlikning var 91 % klar over Russlands invasjon i Ukraina.
Abdikarim Mohamed, en regional talsmann for Røde Kors i Øst-Afrika, sier at befolkningen i Somalia, Egypt og Kenya kun kan stole på statlig støttet hjelp «fordi folk ellers i verden ser ut til å være uinteresserte» i å hjelpe.
«Men dette er jo ikke noe nytt. Ja, det er en giver-trøtthet», sier han.
«Men nå har problemene blitt så store av vi trenger regjeringenes hjelp for å hindre at disse menneskene dør».
Oversatt av Ingunn kvil Gamst
Fra artikkelen som heter Crises beyond Russia’s war: Drought and famine lose attention as Ukraine drains focus and funds
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 9
