Kan vi stole på forskerne og legemiddelindustrien?

olehartattordet.blogg.no

Olehartattordet.blogg.no:

 

Å antyde at oppdragsforskning kan manipuleres, er lite populært. Ikke desto mindre er det sant. Forskeren kan tilpasse resultatene til oppdragiverens forventninger. Det gir penger i pungen. Eller så kan oppdragsgiveren bestemme formidlingen og hva som skal publiseres. Og ettersom rapporten defineres som oppdragsgivers eiendom, kan ikke konklusjonene etterprøves kritisk av andre.

Hvordan kan man da med sikkerhet stole på resultatene ? Kansje tanken om “den rene, sanne og ubesudlede kunnskap” egentlig er en myte, fordi det ikke finnes en nøytral forsker ?

Som forsker betraktes jeg som “nøytral” og har derfor monopol på sannheten. Jeg kjenner de mange fremmedordene; fagspråkets makt. Jeg er flink til å snakke og flink til å skrive. Ingen stiller så likevel spørsmål ved mine argumenter.

Jeg betraktes som uavhengig ekspertise og leverer faglig funderte premisser, selv om du som oppdragsgiver og jeg vet at jeg i bunn og grunn er redusert til en leverandør av argumenter som du betaler godt for slik at du kan påvirke beslutningstakerne i den retning du ønsker. Og er du allerede en del av maktsystemet, vet vi begge at du ønsker argumenter som passer inn i det valget du allerede har tatt.

Oppurtunist, jeg ? Ensretting ? Forskeren som et nøytralt vitne ? Som amerikanerne sier: “Follow the money.” Eller kortversjonen: “Money talks.” Markedstilpasning kalles det, men det er noe vi ikke snakker høyt om.

Fra boken Institusjonen en historie om makt og avmakt av Viktoria Høimork (psedonym).

 

 

“Norsk dokumentarserie. Programleder Andreas Wahl ser nærmere på legemiddelindustrien. Når industrien selv betaler for nesten all forskning på nye medisiner, kan vi da stole på resultatene?”
Se hele episoden her.

 

 

Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.

 

 

“De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.

Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. Dermed trues verdiene som ligger til grunn for det moderne vestlige samfunnet:

Sannhetssøken, opplysning og en vitenskapelig tenkemåte. Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.”

 

 

Trust WHO, dokumentar fra 2018 som avslører sannheten om Verdens Helse Organisasjon. Se hele filmen her.

 

 

Relatert og anbefalt  lesing:

 

https://olehartattordet.blogg.no/1487625978_vrt_primitive_helsevesen.html

 

0 kommentarer

Les artikkelen direkte på Olehartattordet.blogg.no

Legg igjen en kommentar