Kan et rettsvesen bare vokse seg sterkt i et godt menneskelig klima?
Nyhetsspeilet.no:
Har vi en rettsstat?
Var Norge allerede besatt før Andre verdenskrig? Hadde de allerede da over mange år i det stille og uten forhåndsadvarsler flyttet inn i vårt lille land og rike, og overtatt ledende stillinger i stat og samfunn? Er dette grunnen til at vi er der hvor vi er idag, hvor stat og embedsverk påberoper seg rett til å jernkontrollere sin egen befolkning, mens de statlige overgrep øker massivt i antall?
Sven Bjørneboe skriver om sine egen familie: “Brødrene hvisket seg imellom, og byens borgere hvisket seg imellom. Hos enhver lokal kjenner av det typisk jødiske, dem fantes det mange av på den tiden, rådet ingen tvil. Apoteker Simon Svensson, innehaver av Elefanten på torvet, var fullblods. Likeså hans søster, fru konsulinnen og dermed også de tre sortmuskede Bjørnboe-barna.” Det var slik i mange norske byer og større og mindre bygder. Innflytterne kom østfra, de var stort sett tilbakeholdne, høflige og flittige og bygde forsiktig opp sine posisjoner (fra boken Jens, et familieportrett, side 90, Nasjonalbiblioteket, les her).
Hva skjedde hos oss i Norge etter krigen? Hvem var de ansvarlige? Major O.H. Langeland skriver: “Det er helt på det rene at angrepet kom fordi Regjeringen la landet åpent for fienden. Under Nürnbergprosessene er dette uttrykkelig bekreftet. Ulykken kom altså fordi Regjeringen sviktet. De mange svikere fikk vi fordi fordi ulykken var kommet over oss. Anledningen skaper tyvene. Det var Regjeringen som skapte anledningen” (fra boken Dømmer ikke, 1948, innledning s. 6, Nasjonalbiblioteket, her).
Hadde vi dengang regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere som visste hvem som arrangerte krigen? Som støttet krigsterror, krigshandlinger og tilfeldige drap? Hadde vi stortingspolitikere og bakmenn som synes seg berettiget til å ødelegge Tyskland, Europa hjerte samt all elendighet som fulgte? Som hadde forberedt dette i en årrekke for den norske nasjon? Ledende folk som sto bak, først og fremst fra Arbeiderpartiet, dro de sterkeste kort mot mobilisering og bevæpnet motstandskamp, var det fordi de hadde fått kjennskap til dette på forhånd?
Straff og belønning
Men det var ikke alt. I Norge ble de påfølgende årene flere enn 90000 mennesker siktet, av en befolkning på litt mere enn 3 mio, eller dømt til fengselssstraffer og bøter, det høyeste antall i Europa i forhold til folketallet. For blåste det ikke en oppskrudd lynchestemning gjennom norske bygder og byer, mot folk som hadde vært medlem av Nasjonal Samling, hadde arbeidet for tyske Wehrmacht eller som jente hadde funnet en tysk soldat som kjæreste? En iskald vind mot småfolk.
Mens de som var høyt på strå politisk eller finansielt ble aldri straffet. Ikke det minste. Det var så høyt tempo i utblåsningen at det gav inntrykk av å ha vært en bevisst avledningsmanøver (se Wikipedia om Landssvikeroppgjøret, her).
Statskupp i Norge?
For østjødene var et rikt folkeferd, rikt på penger og infiltrasjons-intelligens … “og sier de er jøder, men ikke er det, (Joh Åp, 3,9).” Slik står det i Bibelens Johannes Åpenbaring, skulle det kunne låse opp kompliserte spørsmålsstillinger, for at vi lettere skulle forstå hva de holdt på med? Noen av østjødene var erklærte sionister, kjernen i fanatikernes hær. De var brutale maktmennesker, de rikeste, de utvalgte, eide industri, forlag og media og var alle viktige personers fortrolige:
Ja, da bondepartimannen Gabriel Moseid fra Stortingets talerstol i 1949 hevdet at “sterke krefter innen hjemmefrontledelsen (ledet av Jens Chr Hauge, min kommentar) under okkupasjonen hadde arbeidet for å gjennomføre et statskupp i Norge,” faller kanskje brikkene på plass angående pandemien i 2020 og de påfølgende covid19-vaksinasjonene (om Moseid, se Ulateigs bok, side 189, her), for så ikke den metodiske bruken av det statlig styrte virus, nøyaktig ut som et forsøk på statskupp?
Rockefellers folkehelseinstitutt forutså flere uker i forveien hvor viruset kom til å slå til neste gang, det sto til og med i lokalavisene, FHI var meget aktive i skremsels-propagandaen samt i formuleringen av regler for riktig oppførsel, var ikke dette forberedelser for et kommende marxistjødiske statskupp?
Hadde vi siden krigen hatt denne gruppering som arbeidet for statskupp? Og dukket ikke akkurat dette miljøet opp på forskjellige steder i samfunnsutviklingen i Norge etter krigen?
Som i rettsaken mot Arne Treholt i 1985, var det ikke de som utgjorde de beryktede Stay Behind, som med skarpe våpen terroriserte og skapte uro over hele Europa (om drapene i Brabant mellom 1982-1985, 28 myrdet, 22 hardt skadet, her), som likviderte uønskede individer, som mordet på AP-politikeren Tore Tønne i 2002, som hadde bortgjemte våpenlagre (les om våpenlager hos skipsreder Martens Meyer i Oslo, 1978, her og her). Lignende våpenlager ble til og med avdekket i Bhagdad i Irak, av alle steder, (12 stk, se artikkel, her) forberedte de også der statskupp?
Men de skyldte på kommunistene? Hadde de med Orderud-tragedien å gjøre? Med Utøya-massakrene? Var det ikke dem som gav grunnlaget for det betydelige forfatterskap til Finn Sjue og Ronald Bye om spioner og overvåking? Var det ikke dem som skapte grunnlaget for den dengang dirrende fasinasjon av AKP-ml, de blodrøde, ungdommelige marxist-tyranner, meget verre enn Children of God? Med Jens Chr Hauges velsignelse? Jeg tror det.
Hemmelighetene i de lukkede rom, kompartementalisering
Fra artikkel om Stay Behind: “Det en vet, er at hver gruppe besto av fem personer, og at virksomheten og oppdragene var spredt utover det meste av landet,” fortsetter Høiland. Vi forstår at det fant en rekke oppdrag sted, spredt over hele landet. 140 grupper, hver gruppe på fem mann, gruppene kjente ikke til hverandre. Fjodor Dostojevski beskrev ideen om kompartementalisering i boken De besatte allerede i 1872.
Norsk etterretningsvesen er ennå opptatt av dette, en grunnsten i deres mørke system. Det dreide seg om ekstrem terror, mange rettskafne folk i Norge ble etter krigen narret opp i stry for å være en del av østjødisk, sionistisk terror. Artikkel om de vonbrotne, her. For sionistene var de som arrangerte Krystallnatten, slik at det skulle se ut som et opprør fra det brede lag av det tyske folk (les mere, her). Men Krystallnatten var i virkelighetens verden bare teater, slått stort opp i sionistenes presse.
De var pengemakten fra gamle Babylon, de kalte seg jøder, men navnet var et strategisk valg. De skapte etter krigen en splittet situasjon i det norske folk, fordi de lot som om de var nordmenn. Det var de ikke. Men de beholdt maktapparatet i sitt grep for å kunne styre nettopp dette. Borgarting i Oslo er deres mest beryktede rettssentrum.
Historien gjengitt nedenfor har oppstått i et rettssystem ute av balanse, et rettssystem som har tillatt forskjellsbehandling i en årrekke. Idag har de mørke kreftene bredt seg langt utover i alle lag av samfunnet, som en smittsom sykdom. Og det gjelder ikke bare rettsvesen og politi, men også barnevern og mattilsyn. Og mange spør seg hvorfor det brenner så ofte i Norge. Særlig på husdyrgårder.
Pengemakten, dvs sionistene som hadde levd seg inn i norske bymiljø i løpet av flere generasjoner var dem som ved hjelp av politiet jaget ut de sefardiske jøder fra sine gjemmesteder i de mange norske byer og sendte dem til konsentrasjonsleirene med fraktskipet Donau i 1943, også et strategisk grep. Det forsterket narrativet; de forfulgte jøder. Sionistenes handlinger preger grunnlaget for det rettsapparat vi har idag, et rettssystem med mørke hull, var det for å kunne ha et frirom for lovløsheter?
Artikkel skrevet av Ottar Haagensen
Hva vil det si at vi bor i en rettsstat?
Er det likhet for loven eller styres vi av ett hemmelige politi – presteskap – en vennegjeng? Jeg har i slåss i mer en 45 år mot den offentlige forvaltningen i form av søk om adopsjonsopplysninger relatert til min tvangsadopsjon i januar 1951, gjennom Fylkesmann som i dag er Statsforvalteren og Skatteetaten. Samt statsarkivet for politiet i relasjon til min unnfangelse.
Som var en straffbar handling; gruppevoldtekt utført av tre menn. Statsarkivet beklager skriftlig at Politidokumentene ikke er arkivert i henhold til reglement. Jeg er fortalt at min «far» kjøpte dokumentene for så makulere dem. Var det hemmelig politi eller hemmelige tjenester som etterretning. Var min «far» en del av det hemmelige som voksen mann? Voldtekten ble begått i 1949.
Min mor som ble voldtatt av tre menn var på bunn av den offentlig menneske rangering den gang. Min mor var definert som en “tyskertøs». Historisk er det dokumenter at mange tyskertøser ble u-menneskelig behandlet for de hadde funnet kjærlighet til ett medmenneske som ikke hadde norsk pass.
les; https://sykepleien.no/2017/07/30-000-norske-barn-ble-adoptert-bort
Min mor og min søster bodde utenfor Dresden da byen ble teppebombet i februar 1945. Denne opplevelsen under bombingen samt flukten tilbake til Norge som en tysk undergrunnsgruppe var behjelpelig med, medførte at min mor utviklet PTS og alkoholisme samt at hun ble voldelig når hun ble beruset av alkohol.
Som barn måtte jeg lide av dette under oppveksten.Jeg har ved flere anledninger fortalt det; jeg håper ingen har fått så mange kleshengere knukket på sin kropp og hode som jeg fikk under oppveksten. Denne sannheten at jeg vokste opp med min alkoholiserte mor fornekter myndighetene i dag.
Ikke praktisk mellommenneskelig, men juridisk. Myndighetene fornekter mine mellommenneskelig juridiske relasjoner under min oppvekst i dag. Jeg som det u-ønskede barnet etter voldtekten blir bortadoptert av Fylkesmannen i Oslo januar 1951 undet tvang.
Tvangsadopteringen medførte at jeg fikk ny fødselsattest som påstår at jeg er biologisk sønn av: Georg Skogsfjord – far og av Irene Camila Skogsfjord – mor under politietterforskning av gruppevoldtekt hvor tre (3) personer blir etterforsket; 2 ungdommer som ikke hadde bekreftet sin fertilitet og en mann som hadde to barn i sitt ekteskap.
Politiet konkluderte med at det måtte være den mannen som hadde dokumentert sin fertilitet som hadde befruktet min mor. Dermed blir han registrert som mitt biologisk opphav. Navnet var Nygård og han var fisker og bonde samt bosatt i Førde. Så min første fødselsattest var biologisk feil. Biologisk «mor» og «far» på fødselsattesten var feil – falskt, noe som er juridisk dokumentert i dag gjennom en prejudisiell dom fra Ålesund Tingrett.
Dna-analysen viser med 99.99% sikkerhet hvem som gjorde min mor gravid i 1949. D.v.s hvem som er min biologiske «far». Det var en av ungdommene som var 19 år, den gang. Historikken fikk jeg delvis informasjon om i voksen alder 1976-77. Behovet for sannheten oppsto den natten Kåre Willoch ble statsminister i 1981.
Min egen mor
Etter «voldtekten» i 1949 med påfølgende graviditet reiser min mor til østlandet og arbeider på gård
som «koldjomfru». Når hun har termin for fødsel skriver hun seg inn på sykehuset i Eidskog med falskt fornavn og familienavn. Hun føder meg og blir liggende så lenge som var vanlig for en fødsel den gang. Når hun blir utskrevet får hun med seg en falsk fødselsattest. Falskt navn på «mor» og falskt navn på «far». Ca. 2,5 mnd senere drar min mor tilbake til fødestuen og forteller jordmoren
«sannheten». Min mor blir politianmeldt og det opprettes en «farskapssak» med tre involverte
personer.
Under Politi etterforskningen av gruppevoldtekten er der tre (3) personer som blir etterforsket; 2 ungdommer som ikke hadde bekrefta sin fertilitet og en mann som hadde to barn i sitt ekteskap.
Politiet konkluderte med at det måtte være den mannen som hadde dokumentert sin fertilitet som hadde befruktet min mor. Dermed blir han registrert som mitt biologisk opphav som er «FAR». Han var fisker og Bonde samt at han var bosatt i Førde.
Så min andre (nr.2) fødselsattest var der også biologisk feil på (50%). Biologisk «mor» riktig og «falsk» biologisk «far» på fødselsattesten. Dette er juridisk dokumentert i dag gjennom en prejudisiell dom fra Ålesund Tingrett, der dna-analysen viser med 99.99% sikkerhet hvem som gjorde min mor gravid den gang i 1949. D.v.s hvem som er min biologiske «far». Det var en av
ungdommene som var 19 år den gang.
Den falske biologiske (nr.3) fødselsattesten oppsto i forbindelsen med «tvangsbortadopteringen» i januar 1951. I relasjon til tvangsadopsjonen blir ny «fødselsattest» utskrevet, med falsk biologisk «mor» og falsk biologisk «far». Denne historikken fikk jeg delvis informasjon om i voksen alder 1976-77. NB! Min sak er også en fornektetelse i henhold til Adopsjonsloven § 39.
Den natten fødte min kone vår første sønn Nicholas. Jeg var 27år når min mor fortalte hvem min biologiske «far» var. Det som utløste dette var min separasjon – min skilsmisse fra min første kone. En dag slo jeg i kjøkkenbenken hjemme hos min biologiske mor. Hvorpå jeg skrek; «Kor i helvete har jeg tanker og sinne i fra». Hvorpå min mor sa, jo det har du i fra «far» din; B.G. Fylling.
Der og da sa jeg til meg selv. Så lenge «pappa Trygve» lever skal jeg ikke gjøre noe med dette. Sannheten ble at jeg sjekket ut alt som var mulig uten å ta fysisk kontakt, den gang. I prosessen fant jeg ut hvem min biologiske «far» var og hva han bedrev, han var forretningsmann – bonde og politiker. Jeg hadde tre halvsøsken, to søstre og en bror. Det bør nevnes at «bygdetrollet» påsto at jeg hadde flere halvsøsken der ute i storsamfunnet, men at jeg var den eldste.
Min eldste søster var Britt og så var det Elin og min bror het Egil. Bror til min «far», min onkel, var den som hadde odelsrett, men prioriterte medisinstudier og ble professor i genetisk medisin ved Ullevål sykehus. Min Tante var mer en 10 år misjonær i Afrika sammen med sin mann som var prest. De bosatte seg i Stavanger etter tilbakekomst til Norge. Min «far» var en aktiv forretningsmann samt aktiv politiker og bonde. Denne informasjonen var kun av historisk interesse i 1977.
Fire år senere 1981 ble denne informasjonen livsviktig for vår sønn som ble født med alvorlige genetiske fødselsskader. Den natten Kåre Willoch ble statsminister blir Nicholas født på Ålesund sykehus, han ble fløyet samme dag til Rikshospitalet. Mor og far kommer etter 3-4 dager senere. Da var Nicholas allerede operert den første av mange, mange kommende operasjoner.
På Rikshospitalet starter denne dysfunksjonelle fornektelsen av min biologiske historikk. Fornektelsen av min historikk er i dette tilfelle en historikk som dokumenterer at et funksjonhemma barn sitt genetiske behov for sannhet blir fornektet av storsamfunnet den gang og av domstolene i dag. Ett funksjonshemma barn sitt genetiske behov for sannheten, blir fornektet av myndighetene på grunn av at barnets biologiske far ble unnfanget under en gruppevoldtekt av en tyskertøs i 1949. Den unge mannen som befruktet min mor den gang ble senere en profilert politiker, forretningsmann og bonde.
Sannheten ble dokumentert av Folkehelseinstituttet med 99.99% sikkerhet. Men forvaltningen gjennom domstolene fornekter mine rettigheter som er nedfelt i Grunnloven og særlover. På Rikshospitalet blir jeg som far bombardert med spørsmål om familie genetisk historikk vedrørende min biologiske «far» sin genetiske familie historikk.
Dette er ønsket informasjon i relasjon til vår sønns biologiske genetiske fødselsskader. Jeg sier som sant er at i relasjon til min oppvekst har jeg lite å tilføye om min biologiske «far» og hans familie sin side. Men dere kan spørre min onkel som er professor i genetisk medisin ved nabo sykehuset Ullevål. Det var interessant det skulle de gjøre. Men 3 dager senere ble jeg informert om at det ikke lot seg gjøre grunnet juridiske formaliteter.
Bror til min biologiske onkel sto ikke oppført som min; «far» på min fødselsattest, d.v.s den er ikke korrekt og dermed falsk. Der og da forbante jeg meg på; at jeg i fremtiden skal ha juridisk dokumentert mitt biologisk opphav samt kreve alle mine grunnlovsfestede rettigheter. Nicholas gikk bort 2020 og jeg har fortsatt ikke fått anerkjent mitt biologiske opphav samt fått mine grunnlovsfestede rettigheter.
Som er spesifikk definert i Grunnloven § 98. Fred over minnet til vår sønn Nicholas. Når min biologiske far dør 2015 går jeg til Tingretten og forteller min historie rundt historiske juridiske dokumenter og om kampen for å påberoper meg min genetiske slekts historie i form av en farskapssak. Tingrettsdommer Kjetil Gjøen viser faglig integritet i sin stilling som dommer.
Han tar seg tid å lytter til min historie og leser historiske dokumenter som underbygger min historikk. Hvorpå han dømmer at det skal taes en dna-analyse av min avdøde «far» og meg. Folkehelseinstituttet analyserer dette fra min avdøde «far» og meg. De skriver til meg at dersom du (jeg) skulle tilhøre en annen folkegruppe er det ingen tvil om ditt genetiske biologiske opphav. Dette dokumenterer hva min mor og mange andres påstand om hvem som befruktet min mor under gruppevoldtekten, i henhold til ytre likhet når jeg var barn.
En prejudisiell dom skal sikre bevis i en senere eller pågående sak. Historikken videre i rettssalene er en skamplett på det norske såkalte sosialdemokratiet i relasjon hva som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 samt lover som er blitt vedtatt i stortingssalen i ettertid.
En trenger ikke en master i rettsvitenskap eller en juridisk embetseksamen for å forstå at der er mange juridiske fornektelser av gjeldende parargrafer i Grunnloven samt andre særlover i denne dysfunksjonelle historikken. Slike avvik i andre statsforvaltninger som vi ikke liker å bli sammenlignet med blir gjort av det hemmelige politiet. I form av å hindre saken rettferdig tilgang til rettssystemet påstår de fleste nordmenn, også politikere: Grunnleggende retts prinsipper i NORGE er innmurt i fasaden på Høyesterett bygningen i Oslo. Lov – sannhet – rett. Påstand: Loven er på min side. Sannheten har jeg juridisk dokumentert med en dna analyse.
Retten min er jeg blitt frarøvet av korrupte dommere i samtlige rettsinstanser via et juridisk fortsett. Ny Påstand: Forsette har utspring i domstoladministrasjonen i Tr.Heim direktør Sven Marius Urke, men det kan også være på direkte ordre fra det hemmelige politi – norske etterretningsmyndigheter. Jamfør: Straffeloven: § 173. Misbruk av offentlig myndighet. Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt, med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge, eller på andre måter misbruker offentlig myndighet. Sannheten er dokumentert med 99.99% sikkerhet.
Historikken dokumenterer at Grunnloven og særlover ikke blir håndhevet eller respektert og det er kun et hemmelige organ som kan håndheve en slik handling i den skjulte administrasjonen i domstol administrasjonen i Tr.Heim. Sakens kjerne; Barneloven Dna; bevis; 99.99%. § 9.Vilkåra for å seie dom i en farskapssak. Dersom ein mann blir utpeikt som far etter dna-analyse, skal dom seiast at han er faren. «Far,» jamfør: Grunnloven § 98 : «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usakelig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»
Jamfør: Grunnloven § 89. I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om det strider mot Grunnloven å anvende en lovbestemmelse, og om det strider mot Grunnloven eller landets lover å anvende andre beslutninger truffet under utøving av offentlig myndighet. Hvorledes har dette vert mulig uten at statlige kontroll systemer slår inn eller reagerer. Når jeg opplyser og klager.
Jeg har informert og klaget til: Administrasjonen på Slottet; Kongen = er Norges statsoverhode, juridiske suveren og den øverste symbolske leder for den utøvende makt, Kongen i statsråd. Høyesterettsjustitiarius; Toril Marie Øie, Stortingspresidenten; Maud Gharahkani, Statsministerens kontor, Justismenister, 5 stk. Justiskomiteen på Stortinget 2 ganger. Riksadvokaten; Jørn Sigurd Maurud – Tor Aksel Busch Div Stats advokater.
Gjenopptagelse kommisjonen for straffesaker. Hoved argumentet mitt i min sak er i relasjon til; § 9 Barneloven samt Grunnloven § 98. Min bevis førsel; Dna.analysen med 99.99% sikkerhet. Dette går på ; biologi. Konsekvens av sannhets fornektelsen; juridiske rettigheter som er meg frarøvet; arv; mor – biologisk. Arv; far – biologisk. Arv; mor – juridisk. Arv; far. – juridisk. Arv; onkel som var mange milionær.
Ikke et av de nevnte menneskene har jeg vært i posisjon til å arve noe av, grunnet myndighetenes manglende respekt for et barns rettigheter under oppveksten samt som voksen.
Til barnets beste er totalt neglisjert i hele min oppvekst. Jamfør adopsjonsloven § 2. Høyesterettsadvokaten til mitt biologiske opphav påsto muntlig og skriftlig at hans klient ikke var min far helt til jeg truet han med fysisk juling, da sa han sitat; “Ottar, du har vell aldri tvilt på ditt opphav, ” nei, sa jeg og gikk til advokat. Resten er en dysfunksjonell historie. Sannheten er dokumentert med Dna’s utsagn på 99.99% sikkerhet. Lovverket er entydig i min favør.
Dersom en mann blir utpekt som far ved dna-analyse skal det dømmes i en farskapssak. D.v.s «sønn av» sier lovverket gjennom § 9 i Barneloven. I min dysfunksjonelle historikk i rettslokalene dømmes det i alle rettsinstanser; «ikke sønn av.» Dette er fornektelse av «sannheten» samt ringeakt for Grunnloven § 98 – § 89.
Samt at:«Sannheten (skal) fører til rettferdighet.» Denne påstanden dokumenterer seks (6) høyesterettsdommer inkludert Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øye, de andre involverte dommerene er: Henrik Bull (etterretningsoffiser), Bergliot L Webster, Knut H Kallerud, Wilhelm Matheson og Knut Eirik Sæther.
Hvorledes er dette mulig i min historikk når; Høyesterett bidrar gjennom de konkrete sakene til rettsavklaring og rettsutvikling, innenfor rammene som følger av Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser.sitat (Wikipedia)
Min påstand ; Grunnloven § 98 og § 89 er ikke tatt hensyn til i min sak.Samt artikel 1: AMK artikkel 1: Alle har de samme menneskerettighetene, fra fødselen til døden, uansett hvem de er og hvor de bor. Høyesterett rettsoppfatning blir fulgt av de øvrige domstolene og rettslivet ellers. Høyesterett har dermed avgjørende innflytelse på hva som er gjeldende rett i landet. Dette står skrevet på nett av (Wikipedia.)
Videre kan en lure på hvorfor ikke myndighetene grep inn når jeg, barnet, ble fjernet pr.def kidnappet fra mitt juridiske adopsjons hjem i 1953.
Hvorpå jeg blir innført i manntallet i Borgund Kommune den gang som er en del av Ålesund kommune i dag, med falske juridiske omsorgs personer/ foreldre. Samt at jeg blir døpt i Borgund kirke året etter med falske juridiske foreldre på min dåpsattest. Tidligere historikk; Når den juridiske adopsjonsfamilie går i oppløsning grunnet vold under alkoholrus blir barnet levert tilbake til sin biologiske mor, noe som myndighetene blir opplyst om gjennom korrespondanse med fylkesmannen i Oslo.
Hvorpå min biologiske og min juridiske mor ber om at adopsjonen blir oppløst slik at jeg kan vokse opp hos min biologiske mor og min pappa. Pappa Trygve skriver også til Fylkesmannen og forteller at jeg har bodd flere mnd hos han og hans kone som er min biologiske mor. Pappa Trygve skriver også at han gjerne vil adoptere meg.
Men Fylkesmannen skriver i sitt svarbrev til alle tre at en adopsjon kun kan oppheves juridisk ved dom. Ikke et ord om barnets beste eller hvem som skulle ta ansvaret for barnets juridiske rettigheter der og da. Derfor må jeg slåss mot historisk uforstand i dag.
Jeg vokste opp hos min biologiske mor og min Pappa T. Haagensen, men jeg er sønn av min biologiske «far» Bernt Gunnar Fylling, uansett hvordan man trikser med historikken. Dna.anl dokumenterer med 99.99% hvem som er odelsgutt på gården. Jamfør Odelsloven § 9 Barn utenfor ekteskap tar odel. Lignende sak er avgjort i Høyesterett før. Noen av de med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap burde skamme seg.
Til ettertanke; HR-2017-419A Høyesterett opphever en 47 års gammel farskapssak som ble pådømt i Høyesteretts Storkammer i 1970. Hvor Høyesterett den gang dømte «Ikke sønn av» hvorpå damen i 2015 får tatt en dna-analyse av mannen som ble frikjent i 1970. Dette kunne damen gjøre etter å ha lest artikkelen som sto i Aftenposten lillejulaften i 2015.
Overskriften på artikkelen var: Ikke sønn av sin far. Damen blir informert om Dna-teknologien som ikke var tilgjengelig i 1965-70. 47 år senere må Høyesterett oppheve dommen i fra 1970 og dømmer «SØNN AV».
Hvorpå dommere som var med på å dømme «SØNN AV»i Høyesterettsstorkammer i sak;
HR-2017-419A fire (4) dager senere behandler Høyesteretts ankeutvalg min sak; HR-2019-395-U hvor de fornekter mitt bevis som sier med 99.99% hvem som befruktet min mor under voldtekten i 1949. D.v.s. mitt biologiske opphav som er lik biologisk «far». Alle involverte med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap påstår at han ikke er min biologiske «far».
Hvor er logikken til de involverte dommere?
Hvorfor slår ikke Grunnloven § 98 eller Straffeloven § 173 inn i denne dysfunksjonelle historikken? Det ligger i sakens natur at dette kan virke unormalt og ikke juridisk akseptabelt for noen. Venner og venner av venner mener det ikke er rettferdig at gården som har vært i familien i x-år i henholdt til odel, plutselig skal overdras til en skjult, ukjent odelsberettiget person som vil føre skam over historien til slekten.
Dette kan til en viss grad aksepteres emosjonelt. Men det er lovverket som avgjør hva som er juridisk korrekt. Samt at der er et ordtak som sier; «sannheten (skal) fører til rettferdighet”.
Og det er Høyesterett som setter premisser for hva som skal gjelde som gjeldende rett i henhold til hva Wikipedia skriver om Høyesterett. Og når det gjelder skammen så har den vært kjent i hele
min levetid av de eldre i dalen som har vært innforstått med min eksistens. Problemstillingen ble tatt opp under min «fars» 70 års dag. Hvor en av naboene sier i selskapet at det er på tide å ta ett oppgjør med Haagensen, meg.
Dette med førte at jeg og min kone fikk hatefull sms-meldinger i fra min bror Egil. Min bror skulle ta livet av meg og min kone i sms-meldingen hvor han påsto at «jeg» ødela 70 års feiringen til hans – (vår) «far» og hans liv generelt, med at han blir konfrontert med påstanden av personer han møter, som spør om jeg er bror hans, på sine reiser.
Min kone måtte kontakte Høyesteretts advokat Svein Tømmerdal for å få slutt på trakasseringen. Dette er historikk før jeg fikk dokumentert min påståtte sannhet med dna-analyse som er at B.G.Fylling befruktet min mor med påfølgende svangerskap hvor jeg ble det u-ønska barnet i 1949. Hvor er rettferdigheten når jeg det u-ønska barnet må betale advokat utgiftene til mine søsken som representerer vår «far» som var en av voldtektsmennene i 1949.
Det hører med til historien at min «far» inviterte meg til en samtale i relasjon til at jeg kontaktet han angående min mors påstand om farskap.Hvor jeg påstår at han er min «far» noe som jeg gjerne vill ha avklart. Min «far» stammer når han svarer at han skal ringe meg så kan vi avtale en plass for å møtes og prate i fred. Jeg takker for tilbudet og sier at det ser jeg frem til. Vi skilles med høflighets fraser.
Men etter å ha konferert med sin høyesterettsadvokat SveinTømmerdal ringte min «far» meg og han sier, sitat: «Dette er så lenge siden, så det er ikke noe å rippe opp i, » så ble samtalen brutt. Min «far» har blitt opplyst av sin advokat, høyesterettsadvokat Svein Tømmerdal om at i henhold til Odelsloven så har barn utenfor ekteskap odelsrett. Jamfør Odelsloven § 9, samt Grunnloven § 98.
Denne historikken er ikke i henhold til den vanlige mann og kvinne i gata sin rettsoppfatning.Holdningen generelt er at § 98, Grunnloven, «likhet for loven» skal være limet i vårt sosial demokratiske samfunnet. Men sterke innflytelse rike og mektige venner av min far og hans vennekrets nekter å godta gjeldende lovverk. Som: Grunnloven; § 98 – § 89 Barneloven; § 9 Odelsloven; § 9 Straffeloven § 173.
Dette er dokumentasjon på juridisk og administrativt statlig «fortsett.» Og ingen i den offentlige forvaltning tør å ta tak i problemstillingen. Hvorledes er dette mulig med ett dna-bevis som med 99.99% dokumenterer «sannheten»? De tre (3) rettsprinsippene må ikke glemmes; lov – sannhet -rett.
Involverte dommere:
Ålesund Tingrett. Prejudiciell dom: Dommer; Kjetil Gjøen 15-11137 TVI-SUMO. Sikring av bevis: Dna-analyse 99,99%. Denne dommen dokumenterer at der er dommere som respekterer likhet for loven. Involverte dommer etter den Prejudisielle dommen i 2015, farskapssak; Ålesund Tingrett: 15-135565 TVI-SUMO Dommer; Nils Engset Bevisførsel; dna-analyse 99,99%. Dom: Ikke sønn av. Fornektelse av sannhet.
Farskapssak; Frostating Lagmannsrett.; 16-052324 ASB-FROS. Bevisførsel: Dna.anl 99.99% Dom; Ikke Sønn av fornektelse av sannhet. Dommer; Ole I Ødegård (om hans sak, her, frifunnet, her), Hilde V Enger, Arne Uggerud.
Farskapssak: Høyesteretts Ankeutvalg HR-2017-395-U Bevisførsel: Dna-anlalyse 99,99%. Dom; opprettholder ikke sønn av. Fornektelse av sannhet, dommer; Henrik Bull (Ettereretnings offiser) Bergliot L Webster, Knut H Kallerud, farskapssak Høyesteretts Ankeutvalg HR-2024-1649-U,
bevisførsel; Dna-analyse 99.99%. Dom; opprettholder Ikke sønn av. Fornektelse av sannhet.
Dommere; Toril Marie Øie, Wilhelm Matheson, Knut Eirik Sæther, Lex Superior prinsippet.-
Grunnloven er Lex superior Lex posteriori – prinsippet.; Nyere rettsregler går foran eldre rettsregler. Disse to prinsippene er totalt fornektet i min rettsgang. Hvilket form for rettssystem er det vi har? Slik vil ikke jeg ha det og derfor kjemper jeg mot Den u-rettferdighet og korrupsjon som er dokumentert utøvd av staten gjennom domstolene og forvaltningen.
Hvorledes defineres «rettferdighet» av de med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap?
Når det sies av skolerte at: «Sannheten (skal) fører til rettferdighet?» Skal en tro på de med juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap? For de påstår at jeg ikke har en biologisk far slik som JESUS hadde.
Mange mener sønnen til Maria, mor til Jesus, ikke har – hadde en biologisk «far». Skam dere.
Les artikkelen direkte på Nyhetsspeilet
